Dette er de nye utfordringene for folkehelsen

God folkehelse angår oss alle. Hvorfor? Fordi det er avgjørende for samfunnets utvikling. Med en mastergrad i anvendt folkehelsevitenskap kan du jobbe innen et stort og viktig fagområde, hvor forebygging av fysisk og psykisk sykdom står i sentrum.

– Mastergraden ga meg nye perspektiver på helse. Det er utrolig viktig med forebyggende og helsefremmende arbeid fremover, og jeg fikk mye ny kunnskap om hvordan man kan tenke mer helhetlig på folkehelseutfordringene, forteller Vilde Marie Christoffersen.

Hun har tidligere studert sykepleie og leverte masteroppgaven i anvendt folkehelsevitenskap våren 2022. Der valgte hun å fordype seg i lipødem og hvordan kvinner opplever både livet med sykdommen og møtet med helsevesenet.

– Mastergraden ga meg nye perspektiver på helse.

– Jeg fikk også mulighet til å fordype meg i en rekke andre spennende temaer og fikk påfyll av kunnskap som jeg manglet fra tidligere studier. Jeg ble spesielt interessert i arbeidsmiljø og arbeidshelse, og det er nok mye på grunn av dette faget at jeg i dag jobber som bedriftssykepleier.

Vilde forteller videre at mastergraden ved Kristiania ga henne selvtillit og tro på egne evner, og at hun følte seg sett av forelesere og veiledere hele veien.

– Utdanning ga meg også innsikt i en helt ny akademisk verden og har åpnet opp mulighetene for å ta en doktorgrad, hvis jeg skulle få lyst til det.  

Store endringer i folkehelsen de siste 100 årene

Dagens og fremtidens folkehelseutfordringer er mange, og samfunnet trenger flere som kan jobbe tverrfaglig og kunnskapsbasert med kartlegging og forebygging av fysisk og psykisk sykdom. Mens det tidligere var smittsomme sykdommer og mangelsykdommer som utgjorde den største trusselen, ser bildet i dag ganske annerledes ut. De siste 100 årene har forventet levealder økt kraftig, og det er ikke-smittsomme sykdommer som som bidrar til det største tapet i helse og leveår, som for eksempel:

• hjerte- og karsykdom
• kreft
• diabetes type 2
• muskel- og skjelettsykdommer

– Fedme, inaktiv livsstil, røyking og alkoholforbruk er viktige årsaksfaktorer, og målrettede tiltak mot dette er avgjørende for folkehelsen, forteller Marianne Molin.

• Les mer om Master i anvendt folkehelsevitenskap her!

Hun er professor i folkehelse ved Kristiania og studieprogramleder for mastergraden i anvendt folkehelsevitenskap. I tillegg har hun skrevet en rekke vitenskapelige artikler innen blant annet ernæring, helsekompetanse og pedagogisk utviklingsarbeid.

– Det er heller ikke sånn at sykdomsbyrden fordeler seg likt i befolkningen, forteller hun videre. – Det er derfor viktig å kjenne til hvilke grupper i befolkningen som er sårbare, og hvordan tiltak på best mulig måte kan rettes for å imøtekomme denne utfordringen. 

Klima- og miljøendringer vil også kunne påvirke folkehelsen.

Marianne peker også på en stadig eldre befolkning, noe som betyr en økning i sykdommer som rammer sent i livet og økt bruk av offentlige helsetjenester.

– Og ikke minst er det viktig å forebygge psykisk sykdom blant unge. Det er viktig for individets helse, men også fordi vi i framtiden trenger deres deltakelse i arbeidslivet. Klima- og miljøendringer vil også kunne påvirke folkehelsen, både med tanke på tilgang til trygg og sikker mat og vann, spredning av smittsomme sykdommer og økt antibiotikaresistens.

En tverrfaglig og praksisnær mastergrad

Ved å ta en mastergrad i anvendt folkehelsevitenskap blir du en verdifull del av et veldig viktig arbeid. Fordi fremtidens helseutfordringer ikke kan løses av en enkelt profesjon, passer utdanningen like godt for deg som allerede har en bachelorgrad innen helse og psykologi – eller sosialfag og pedagogikk.  

– Utdanningen legger vekt på tverrfaglighet, noe som kommer til uttrykk i alt fra diskusjoner og refleksjoner til valg av tema for masteroppgaven, forteller Marianne.

Selv underviser hun i fag som forskningsmetode, statistikk og epidemiologi og er opptatt av å gi studentene tett oppfølging.

– Praksisen vil gi deg et helt unikt innblikk i arbeidslivet

– Klassene er relativt små, og det gjør at samarbeidet mellom foreleserne og studentene, og ikke minst mellom studentene, blir ekstra godt. 

Mastergraden gir studentene kunnskap om de store sammenhengende – om hvordan helse, politikk og samfunn spiller sammen, og hvordan man på best mulig måte kan fremme befolkningens helse og trivsel og forebygge sykdom, skader og lidelse. Studiet består også av et 12 ukers praksisopphold i en relevant bedrift, som studentene selv velger basert på bakgrunn og interesser.

– Praksisen vil gi deg et helt unikt innblikk i arbeidslivet, samtidig som du knytter kontakter og får viktig og folkehelserelevant erfaring, avslutter Marianne.