Slik blir fremtidens yrker

Men inntoget kommer ikke til å skje med et smell, beroliger Johannessen. Han mener at teknologi som kunstig intelligens vil innføres gradvis og forholdsvis rolig i arbeidslivet vårt:

– Det kommer ikke plutselig til å være overalt. Det kortsiktige perspektivet er at alle vil ha produktivitetsøkning og derfor tar inn ny teknologi som for eksempel kunstig intelligens, men kostnadene ved å satse på teknologien vil også øke, sier professoren.

Innovasjonene kommer først til arbeidsplasser der produktiviteten er dårlig, kostnadene er lave og kvaliteten er fallende.

En ny revolusjon i arbeidslivet

Johannessen har studert både fortiden og fremtiden. Han har en doktorgrad i teknologi og systemteori fra Universitetet i Stockholm og er historiker med spesiell vekt på økonomisk historie fra Universitetet i Oslo.

Han sammenligner innføringen av kunstig intelligens med de tre industrielle revolusjonene på 1700-, 1800- og 1900-tallet.

– I de tre første revolusjonene har også innføringen av teknologi gått inn og beveget alle aktiviteter på folks arbeidsplasser. Det var stor skepsis til spesielt den første revolusjonen. Flere var redde alle arbeidsplasser skulle forsvinne og det ble gjort hærverk på de fryktede maskinene, sier Johannessen og fortsetter:

– Det er få som tror det med den revolusjonen vi nå står overfor. Det som derimot er ganske sikkert er at lønnsnivået vil gå ned. Det vil bli en økonomisk overklasse som er mer ekstrem enn den vi har i dag, sier han.

 Produktiviteten øker, lønningene synker 

Arbeiderklassen som kommer til å vokse frem vil bestå av godt utdannede arbeidstakere som må ta til takke med lite gunstige arbeidskontrakter med for dårlig lønn, hevder Johannessen. Noen bransjer vil dessuten bli helt borte. Men arbeidsledighet kommer ikke til å bli noe problem, sier han og legger til:

– Det er ingen som tror at det blir massearbeidsledighet ved innføringen av kunstig intelligens. Når man får automatiske kasser som vi ser rundt oss overalt, blir ikke de som satt i kassene før arbeidsledige. Det vil dukke opp nye muligheter. Mange vil gå ut av et arbeidsmarked og inn i et annet, men med dårligere lønn.

Mange vil gå ut av et arbeidsmarked og inn i et annet, men med dårligere lønn.

I USA ser man tendensen allerede, presiserer Johannessen. 

– I apotekerbransjen er for eksempel kunstig intelligens tungt inne. Automatiseringen skapte først kostnader, men nå har amerikanerne lært seg hvordan de skal bruke teknologien. Samtidig har den blitt mer anvendelig. Produktiviteten øker voldsomt. Det samme vil skje her, sier han.

Professoren kjenner flere amerikanske psykologer som også har kastet seg over de tidsbesparende mulighetene kunstig intelligens gir:

– De bruker allerede kunstig intelligens både til diagnostisering og dokumentskriving. Det har økt produktiviteten deres med flere hundre prosent. 

Dette blir lønnsvinnerne

Psykologene Johannessen snakker om har en ting til felles: De kan kode.

– Om det er én kompetanse som blir viktig fremover, så er det koding. De som kan det og har realfagsbakgrunn i tillegg, er lønnsvinnerne på fremtidens arbeidsmarked. Det er de fleste enige om i dag, sier professoren som bor i Danmark store deler av året. Det er spesielt i byggebransjen han ser teknologiendringene i sitt danske dagligliv. 

– Det er en bransje som endres totalt. Der har roboter allerede tatt over for menneskekraften. 

I Skandinavia har butikker fått selvbetjente kasser, postvesenet er totalendret, fabrikker er automatiserte og resepsjonister har stort sett utspilt sin rolle. 

– Hele ledersegmentet vil bli endret i vårt fremtidige arbeidsliv. Du vil ha toppledere som tenker strategisk og operasjonelle ledere som er helt i front, men mellomlederfunksjonen vil i stor grad forsvinne. Der kan du ha løsninger kunstig intelligens leverer bedre på, sier Johannessen og fortsetter:

– Det er en verdivurdering. Om du kan erstatte noen, og få mindre kostnader, gjør du det. I fremtiden vil det bli mye viktigere å håndtere selvorganisering. Alle arbeidstakere vil ha større grad av autonomi.

Etiske vanskeligheter

Jussen, undervisningen, forskningen og journalistikken kommer også til å endre seg dramatisk, melder professoren.

– Med programmer som ChatGPT trenger du ikke mennesker for å kunne stille intervjuobjekter spørsmål. Roboter kan også bruker til å skrive artikler. Og hvorfor skal et menneske undervise når jobben kan gjøres av en intelligent robot?

Selv ikke kunstnere bør føle seg for trygge. Flere roboter har allerede laget digitale bilder som har blitt solgt for høye summer. Men foreløpig er det på det logiske og instrumentelle at kunstig intelligens utklasser mennesket, presiserer professoren: 

– Tenk bare på sjakkrobotene som brukes i konkurranser. De mest avanserte av dem lærer sjakk ved å spille mot seg selv. Det er ingen koding som ligger i bunn.

– Velg det du brenner for

– Vi mennesker er fortsatt best på relasjonelle operasjoner og etikk. Samtidig gjøres det forsøk på å la roboter ta over også den emosjonelle delen av jobben i japansk helsevesen, fortsetter Johannessen.   

Det er likevel på dette området at professoren tror menneskehjernen kan briljere i fremtiden. Men lønnen kommer ikke nødvendigvis til å gjenspeile menneskets overlegenhet. Omsorgsyrker vil fortsatt være lavt lønnet fordi bransjen har så mange ansatte, men det er noe som kan endre seg på sikt.

Når studenter spør ham hva de bør satse på i sitt fremtidige arbeidsliv, er det ikke lønn som er viktigst for Johannessen å trekke frem. 

– Jeg svarer alltid at de må gjøre det de har lyst til. For det er det som driver oss mennesker fremover. Men om de stiller spørsmålet om hva de bør gjøre for å få høyest mulig lønn, svarer jeg at de må lære seg å kode. Algoritmeforståelse kan i hvert fall sikre deg i arbeidslivet en periode, avslutter han.