Forskerportrettet: Jon Arild Johannessen

– Jeg står opp klokka 05.00 og begynner å jobbe. Så skriver jeg med noen pauser frem til klokka tolv, that's it! Deretter går jeg en tur med hundene mine, og så har jeg noen høner som jeg henter noen egg hos og noen tusen bier som jeg ser til. Og så spiser man noe inni mellom, og så er det trening mellom klokken ett og tre. Sånn er det seks dager i uka - helt etter klokka, forteller Jon Arild. Han er også verdensmester i den øst-europeiske sporten kettlebell, men det kommer vi tilbake til senere.

– Oppgulpsgenerator er et nydelig ord

I tillegg til høner, hunder, bier og kettlebell er Jon-Arild som nevnt en svært produktiv og anerkjent forsker på sitt felt. En karriere som startet med en doktorgrad fra Data- og informasjonsvitenskap fra Stockholm Universitet i 1990. Kunstig intelligens var noe som hadde blitt snakket om siden 50-tallet, selv om det nå har fått en voldsom eksplosjon de siste årene.

De siste syv-åtte årene har han forsket på om kunstig intelligens kan påvirke individer, organisasjoner og samfunnet, og hvordan kan AI kan virke inn på HR, organisering og ledelse.

– Kunstig intelligens ikke er noe nytt, og chatGPT er bare en dråpe i havet av det som finnes innen kunstig intelligens. Jeg avslutter nå en bok om AI og bruken i helseinstitusjoner. Da ser man jo at det påvirker det man i Danmark kaller varme hender, hvem som er nærmest pasienten, og så ser man at det påvirker positivt både i f.eks kreftbehandling og nyrebehandling, sier han.

– Så poenget er at chatGPT er bare en bitteliten del av det hele, selv om det nå får massiv oppmerksomhet av journalister og folk flest, forklarer han.

– Fukuyama, en veldig anerkjent amerikansk forsker, han kaller chatGPT for oppgulpsgenerator. Det er et fantastisk ord, det er derfor jeg husker det, sier han. Han poengter likevel at verktøyet kan være svært nyttig, så lenge det er et verktøy og ikke en erstatning for det reelle arbeidet som må bli gjort.

Fremtiden er pølsevognsykehus og pysjamasarbeidere

Alt i alt er Jon-Arild Johannesens navn på 58 bøker, og en av mest anerkjente har tittel «The Workplace of the Future» fra 2019. Her tar han for seg hvordan arbeidsplassene er i konstant forandring, og hvordan teknologien for eksempel kan påvirke helsesektoren.

– Istedenfor de gigantsykehusene vi har i dag, kan vi heller få pølsevognsykehus. Fagkompetansen gjennom kunstig intelligens kan flytte fagmiljøene på en helt annen måte enn før. Man kan få flere såkalte pysjamas-arbeidere som kun trenger å komme fysisk inn to ganger i uka, som kan ha positiv virkning. Færre kontorer, færre veier også heller fokusere på bygge ut internettstrukturen, IKKE infrastrukturen, sier Jon-Arild.

Han poengterer likevel at det fremdeles vil være mange helsearbeidere som fremdeles trengs fysisk, men at det er uunngåelig at kunstig intelligens vil erstatte eller supplementære mange yrker. F.eks analyse av røntgenbilder for å diagnostisere kreftsvulster i tidlig stadium.

– Det vil ramme mange, også min profesjon som undervisning fullstendig. Men det er jo treghet i alle sosiale system, så det her tar jo tid. Men det er hundre prosent sikkert at det kommer, i en eller annen form. Det er da man må, både på individnivå, organisasjon og samfunn, forberede seg for det som kommer, slik at det ikke blir en katastrofe for noen og enhver. Men det at man ikke trenger den fysiske plassen for å ha et tungt fagmiljø, det blir litt tatt positivt imot, sier han.

Akkurat nå ferdigstiller Jon-Arild sin tredje bok om Kina og kunstig intelligens, som etter planen skal komme i løpet av året og blit utgitt av Routledge.

Koding, koding og mer koding  

Noe Jon-Arild aldri blir lei av å prate om er nødvendigheten med at flere, egentlig alle, lærer seg koding. Det har han snakket om i minst ti år, og aller helst ser han for seg at det blir obligatorisk for studenter. Litt slik som at man tar ex.fil på universitetet, ser han for seg obligatorisk ex.AI-kurs før man går i gang med studiene.

– Kunstig intelligens vil ta fra mange jobber, og det er jo helt forferdelig. Derfor må folk bygge opp kompetanse innen koding, også har du dobbelt kompetanse. Jeg kjenner en psykolog som bruker koding til å skrive ut det som vanligvis tar 40 prosent av tiden hans å gjøre uten kunstig intelligens. Så da øker jo han produktiviteten sin enormt, og kan fokusere mer på pasientene sine, forteller Jon-Arild.

Historisk er vi nå inne i den fjerde industrielle revolusjon hvor kunstig intelligens står i fokus, noe som ikke overaskende nok skaper begeistring, men også frykt.

– Dette er ikke noe nytt. Under den første industrielle revolusjonen hadde vi tekstilarbeiderne (ludittbevegelsen) i England som gikk inn og knuste maskinene, for de tok jobben fra dem. Og det kan vi nok også se glimt av med kunstig intelligens med den siste streiken i Hollywood. Historisk sett har alle tilsvarende revolusjonere skapt flere jobber enn det har tatt vekk, forteller Jon-Arild.

Han understreker likevel at det vil være en mellomfase og en omstilling, som utvilsomt vil ramme folks yrkesliv og særlig enkelte utsatte yrkesgrupper. Men at kunstig intelligens er fremtiden er det ingen til om.

Han deler også i likhet med mange andre bekymringer rundt om kunstig intelligens kan misbrukes, blant annet innen genteknologi og militærteknologi. Likevel mener han det er viktig å heller følge med i tiden og se på hvordan det bidrar positivt i samfunnet.

Folkeopplysning og positiv tenkning

Innledningsvis er det ingen tvil om at Jon-Arilds forskning har hatt en påvirkning i fagmiljøer og anerkjente tidsskrifter, også langt utenfor Norges grenser. Men særlig hyggelig er det når han får tilbakemeldinger om at bøkene hans skaper håp blant vanlige folk.

– En gang fikk jeg en epost fra en ingeniør i India som takket meg for boken «Automation and Artificial Intelligence». Han hadde en datter som studerte psykologi, og hun var veldig redd for fremtiden. Han hadde vanskeligheter med å berolige henne, men etter å ha lest boken min følte han at han hadde et godt grunnlag og argumenter som han kunne bruke i samtaler med datteren sin. Hvis jeg kan påvirke enkeltindivider og bidra til folkeopplysning og håp er jeg veldig fornøyd, sier han.

– Jeg tror nemlig ikke arbeidet mitt påvirker regjeringsapparatet på noen som helst måte. Hvem er det som påvirker dem? De påvirker bare seg selv. De hører bare på seg selv og hva partiet vil og så endrer de mening når det passer dem. Men folket - de kan endre politikerne, sier han.

Til sist - seks kjappe:

Hva slags studenttype var du?

Jeg startet som veldig usikker og redd, deretter var jeg nok mer en streber også ble jeg voksen. Jeg var nok i 30-årene da jeg endret holdningen til meg selv om hva jeg kunne. Det er viktig å si at ikke alle starter høyt oppe på hesten helt i starten av karrieren. 

Hva er din største forskertabbe?

Rett før publisering av en bok innså vi at vi hadde tolket et datagrunnlag stikk motsatt av det som var meningen. Det var faktisk helt tilfeldig at vi gikk gjennom det og heldigvis oppdaget det for det holdt på å bli en gigantisk tabbe. 

Har du hatt eller har du et forsker-idol?

Ja, Mario Augusto Bunge som var professor i matematikk og filosofi. Han har lært meg alt om systemisk tenkning, konseptuell generalisering og hvordan man kan eller bør og skal skrive artikler og bøker. Han skrev til han døde som 100-åring!

Har du en skjult egenskap du skulle ønske du kunne fortelle flere om? 

Livet som forsker er ganske ensomt, og derfor er det vel så viktig å ha en hobby ved siden av – helst en som kan drives i felleskap. Jeg driver med kettlebell. Kettlebell er en nasjonalsport i Russland og Ukraina som oppsto blant bønder i Øst-Europa på 1700-tallet hvor de holdt noe som ser ut som en jernbjelle med håndtak i til å bruke til høyet. Jeg har møtt masse fine folk fra hele verden i dette miljøet, og det er svært god trening.
(det er verdt å legge til at Jon-Arild har hatt flere høythengende titler innen kettlebell, blant annet Verdensmester)

Hvilken bok vil du anbefale førsteårsstudentene? (uavhengig av linje)

Denne er vanskelig, men hvis det er studierelatert – helt klart noe med koding! 

Du har en knusktørr kaktus og et frodig bonsai-tre – hvem får hva og hvorfor?

Jeg ville gitt et frodig Bonsai-tre til Solfird, direktøren her på Kristiania. Hun er fantastisk og var den som ansatte meg og jeg var den første professoren. Jeg har også hatt henne som student.
Også ville jeg gitt en knusktørr kaktus til meg selv, ferdig snakka.