Marcus er osteopat: – Jeg liker godt å jobbe med mennesker

Marcus bestemte seg tidlig for hvilken vei han ville gå. Han ville utdanne seg som naprapat, fysioterapeut eller osteopat, men hadde ingen klare tanker om hvilken profesjon han ønsket. Etter å ha forbedret noen karakterer fra videregående, søkte han derfor på flere studier. Blant annet naprapatutdanning i Sverige og bachelor i osteopati ved Kristiania. 

– Det første positive svaret kom fra Kristiania. Sånn sett var det egentlig tilfeldig at det var akkurat der jeg endte opp, sier han. 

Siden Kristiania er eneste høyskole med osteopatutdanning i Norge, hadde de mest aktuelle alternativene innen dette faget vært i England, USA og Australia.  

Ganske like fag 

– Før jeg begynte på osteopati, hadde jeg tatt PT-utdanning ved Kristiania og et årsstudium i bedriftsøkonomi ved Høyskolen i Østfold, sier han. 

Han visste at de fleste innen profesjonene han vurderte drev eget enkeltpersonforetak. Et studium i bedriftsøkonomi ville dermed gi ham en grunnforståelse i regnskap og budsjettering han ville få nytte av i fremtiden. 

Dermed var han klar for en bachelor i osteopati, som ifølge Marcus har mange likhetstrekk med fysioterapi, kiropraktikk og naprapati. 

– Pasientgruppen er den samme hos alle manuelle profesjoner, men behandlingsfilosofien og teknikkutvalget varierer noe. Likevel mener jeg at de ulike fagene nærmer seg hverandre mer og mer, sier han. 

Fint med små klasser 

Bachelor i osteopati er et praktisk studium der man lærer om og jobber mye med kroppen. Marcus mener dette bidrar til at studentene kommer tettere på hverandre. 

– Studentmiljøet var veldig godt. To klasser med rundt 40 studenter begynte da jeg startet, og totalt var vi 34 som ble uteksaminert da vi var ferdige, sier han. 

Det var med andre ord små klasser hele veien. 

– Dette fører til at man blir bedre kjent enn hvis man er 100 studenter som samles i store auditorium, sier han. 

Fra foreleser til kollega 

Også foreleserne var han svært godt fornøyd med. 

De var ekstremt dyktige og fine folk, og de var så tilgjengelige at jeg følte at de var en del av oss

– De var ekstremt dyktige og fine folk, og de var så tilgjengelige at jeg følte at de var en del av oss, sier han. 

Han opplevde ikke at det var noe tydelig skille mellom forelesere og studenter, og det likte han. 

– Dette handler nok litt om at de så på oss som fremtidige kollegaer. Mange av foreleserne driver egen klinikk eller jobber praktisk ved siden av å forelese. Når vi som studenter er ferdig utdannet vil vi derfor treffes som kollegaer, sier han. 

Under studiene jobbet Marcus som studentassistent i resepsjonen på flere av Kristianias lokasjoner. Dette vil han gjerne anbefale andre studenter. 

– Det er en stor fordel å jobbe på studiestedet. Der møter du forståelse for at du kun kan jobbe utenom timeplan, og at du kanskje må jobbe mindre når det nærmer seg eksamen. Det er jo dessuten veldig praktisk at jobb og studier er på samme sted, sier han.   

Nyttig praksis på fjerde året 

Etter en treårig bachelor venter ett år med videreutdanning i osteopati. Dette året må også fullføres dersom man ønsker autorisasjon som helsepersonell og vil praktisere som osteopat. 

– Mens fysioterapeuter tar en bachelor og så gjennomfører et turnusår, har vi altså dette siste året med mye praksis. Dette synes jeg er en veldig god løsning, sier han. 

Tredje året jobber studentene noe på studentklinikken til Kristiania, men fjerde året er dette en enda viktigere del av utdannelsen. 

– Gjennom hele det fjerde året var vi en dag i uken på studentklinikken, og i en periode var vi der to dager. Der fikk vi tett oppfølging av en veileder, som også er foreleser, sier han. 

Det var fint å ha en veileder som er tilgjengelig til enhver tid

– Det var fint å ha en veileder som er tilgjengelig til enhver tid, legger han til. 

Selvstendig næringsdrivende

Marcus forteller at overgangen til arbeidsmarkedet krevde mye innsats fra ham, og det vil han at kommende studenter også skal være klar over. Som osteopat er man som oftest selvstendig næringsdrivende. Enten driver man helt for seg selv, leier en plass på en klinikk eller er tilknyttet en klinikk der deler av inntekten går til klinikken. 

Alt er som regel provisjonsbasert, altså avhenger lønnen av hvor mange kunder du har. 

– Det er veldig lett å få jobb som osteopat, men det kan være vanskelig å leve av det den første tiden. Har du ikke pasienter, får du heller ingen inntekt, sier han.

Videreutdanningen i osteopati gir en introduksjon til økonomi, markedsføring og gründervirksomhet, men Marcus anbefaler alle som vurderer osteopatyrket å sette seg ekstra godt inn i hva som kreves når du driver egen bedrift. Selv tok han også en videreutdanning i idrettsmedisin ved Kristiania etter osteopatistudiene.

 – Legg strategien mens du studerer 

Han har flere gode råd til dem som vurderer dette yrket. 
– Kommer du fra en bygd der du kjenner alle, og det ikke er andre som driver med osteopati der, kan det kanskje være smart å starte opp der, sier han. 
Han tror også det kan være lurt å skape seg et navn allerede i studietiden gjennom sosiale medier, samt å bygge opp en økonomisk buffer før du starter. 
– Da har du muligheten til å bruke den tiden som kreves for å bygge opp kundegrunnlaget. Husk at du har faste utgifter også denne tiden, sier han. 

Dette er helt klart en jobb jeg trives veldig godt med

Selv valgte han å bli i Oslo, og han er ikke i tvil om at han ville valgt å fullføre utdanningen selv om han hadde visst at det kunne bli tøft i starten.

– Jeg liker godt å jobbe med mennesker og har en fleksibel og variert hverdag. I tillegg til vanlige pasienter jobber jeg med et basketlag i eliteserien og Norges eneste proffsykkellag. Dette er helt klart en jobb jeg trives veldig godt med, avslutter han.