Slik gikk Natalie og Karl fra øvingssalen til suksess på musikalscenen 

Natalie Bjerke Roland og Karl Bekele Steinland har klart det mange andre drømmer om – å leve av lidenskapen sin.

– Jeg blir fremdeles kjempenervøs før jeg går på scenen. Jeg blir ofte nervøs uken før, og mister nattesøvnen i tiden før. Øyeblikket rett før jeg skal inn er jeg minst nervøs. Da må det bare briste eller bære. Jeg prøver bare å slippe alt i det øyeblikket. Man må bare stole på at det går fint, sier Natalie Bjerke Roland (28). 

Og det har jo gått fint, for å si det forsiktig. 

Natalie ble uteksaminert fra Kristiania i 2018, og har siden da vært å se både på scenen og skjermen. Hun landet blant annet hovedrollen i NRK-serien «Fling», og gjør seg nå klar til å spille hovedrollen, Evita, i Evita som har premiere den 21. Mars på Oslo Nye. Der spiller hun mot Karl Bekele Steinland (24).  

Karl flyttet til Oslo for å studere på Kristiania, og ble uteksaminert i 2021. Siden da har han vært å se i en rekke produksjoner. Blant annet i Addams Family ved Lillestrøm kultursenter, MacBeth på Rogaland teater, og Havfruen ved Trøndelag teater.  

– På scenen har man mye tid på å forberede seg. Da blir man veldig trygg. På store stykker har man gjerne 7-8 uker prøvetid hvor vi møtes og øver og går gjennom alt om og om igjen. Jeg blir mer spent enn nervøs. Og det synes jeg er en enklere følelse å jobbe med, forteller han. 

Fra ulike utgangspunkt til samme mål 

Natalie og Karl oppdaget lidenskapen på forskjellig tidspunkt i livet. 

– Jeg tror jeg begynte med teater-lek da jeg var rundt 7 år gammel - på kulturskolen i Porsgrunn. Familien min forteller at jeg alltid har showet, og jeg lagde ofte musikkvideoer med søskenbarna mine. Jeg har alltid elsket å leke at man var en annen, og å kle seg ut, sier Natalie. 

Karl forteller at han oppdaget musikkteater litt senere. 

– Jeg startet med klassisk sang på videregående, på Trondheim Katedralskole. I løpet av den tiden begynte interessen for teater. Jeg var med i noen produksjoner som inneholdt litt mer teater, og likte det veldig godt. Da jeg startet på Kristiania, ble skuespill en bratt læringskurve. Jeg hadde ikke mye trening i det fra før, men interessen for det hjalp meg å forstå selve faget, selvfølgelig i tillegg til flere kompetente faglærere, forteller han.  

Hardt arbeid og stor mestringsfølelse 

Begge beskriver studietiden som en veldig fin tid, hvor de ble kjent med mange ulike typer mennesker med ulike bakgrunner. 

De forteller begge at utdanningen på Kristiania var viktig for den kunstneriske utviklingen deres. 

– Det har betydd alt. Jeg hadde jo bare drevet med sang fra før. Alt av skuespill og dans har jeg lært på Kristiania. Jeg danset litt før, men det var på hobby-basis og det var mer hip-hop. Alt av jazz og ballett har jeg lært der. Det var flere dyktige dansepedagoger. Nå når jeg er i praksis forstår jeg bedre hva de prater om fordi jeg har bakgrunnen hos Kristiania, forteller Karl. 

– Jeg ble kjent med min beste venninne på skolen, og jeg hadde en kjæreste som gikk i klassen. Jeg var litt i en boble, ettersom jeg var litt redd for å ikke få jobb etterpå. Ikke på grunn av utdanningen, men fordi det var så mange om beinet. Jeg øvde mye og var mye igjen på skolen på kveldstid. Jeg var også sosial, men jeg var i en liten boble. Skole ble så viktig for meg, og jeg ville gjøre det veldig bra, forteller Natalie.  

Natalie forteller at hun fremdeles tar sangtimer med sanglærer Beate Myrvoll fra Kristiania. 

– Dessuten har jeg har lært hvor viktig det er å samarbeide, på tvers av ulike meninger og smak. Viktigheten av å ha et felles mål, konstaterer Natalie. 

En studiehverdag som forbereder deg på arbeidslivet  

På musikkteater får du en variert hverdag med dansetimer, sangteknikk, og skuespill. Karl mimrer tilbake til en typisk dag på musikkteater som blant annet inneholdt en ballett-time, en jazz-time, og en skuespill-time.   

Noen perioder har jeg fri, andre er det full jobb med oppsetning. Det er ulike gliper hvor man gjør ulike ting, og det synes jeg er helt perfekt

– Etter at undervisning var ferdig pleide vi å sitte igjen og booke et øvingsrom for å øve på hva man ville, forteller Karl.   

Natalie forteller om en variert arbeidshverdag som musikalartist.  

–  Jeg liker variasjon. Jeg leser inn lydbøker, dubber, spiller litt i spillefilmer og står på scenen i oppsetninger. Slik blir det ikke monotont. Noen perioder har jeg fri, andre er det full jobb med oppsetning. Det er ulike gliper hvor man gjør ulike ting, og det synes jeg er helt perfekt.   

Dype følelser og sårbarhet i oppsetninger 

Alt er ikke bare fryd og gammen på scenen. Ifølge Karl og Natalie er det oppsetningene som tar for seg problemstillinger og følelser som føles dype og sårbar, de er mest stolt av å ha vært en del av.   

– Jeg er nok mest stolt av å spille i skuespillet «Rasisten».  Vi måtte alle være veldig sårbare i den produksjonen. Det gjør jo også at man tar litt ansvar for hverandre og seg selv. Det var en veldig intens produksjon, men vi oppdaget mye ved oss selv i møte med andre. Det var veldig lærerikt. Jeg savner å gjøre teater på den måten. Mer interaktivt, og når noe føles ubehagelig og helt på ekte og skummelt så må man bare være i det sammen, forteller Natalie.  

Karl har spilt i flere stykker hvor han har gått inn i en annen tid, følt på karakterens problemstillinger, og følelser. Han forteller at han er glad i lingvistikk, og bruker mye tid på å gå inn i hvordan ord formidles, og hva budskapet i stykket er.  

–  Musikalstykkene jeg drømmer om å være med i er de som inneholder dype medmenneskelige problemer og følelser. «Next to normal », for eksempel. «Hamilton» hadde jo også vært utrolig kult. Når det kommer til teaterstykker er samtidsrealisme noe jeg gjerne vil utforske mer, forteller Karl.  

Karl har noen gode råd til andre som drømmer om å stå på en scene i fremtiden.  

– Det er ikke lett å få jobb, og det er ingen vits å lyve om det. Jeg anbefaler å sende e-post! Jeg fikk jobb på Trøndelag Teater ved å sende e-post til dem. Ellers er det lurt å være med på ulike ting, som studentproduksjoner. Du kan også prøve å sette opp noe selv.  

– Ikke vær redd for å virke dum 

Karl og Natalie har også noen tips til deg som går musikkteater, eller vurderer å begynne.  

Man kan komme seg opp og frem samtidig som man er raus.

– Det er viktig å våge å stille spørsmål, selv når man nesten er ferdig med studiene og føler at man egentlig burde kunne alt. Ellers vil man bare lære seg ting sånn passelig greit. Det er lov å være nysgjerrig, anbefaler Karl. 

–  Vær raus med hverandre. Vi må unne hverandre ting. Det er rart å være venner, kollega, og konkurrenter samtidig. Dette kan være en hard bransje, så vi må ha det fint med hverandre. Man kan komme seg opp og frem samtidig som man er raus. Det er fullt mulig, forteller Natalie. 

Selv om skuespiller-bransjen til tider kan være tøff, forteller Karl og Natalie om mange fine øyeblikk de ikke ville vært foruten.    

– Man merker på teater når noen blir berørt, rørt, eller ler. Kunsten er viktig, den er et frirom. Publikum kommer, setter seg ned i salen, slapper av, og tar del i den historien vi formidler. Da tror jeg samtlige både på og bak scenen føler seg privilegerte som får lov til å ta de med på den reisen, avslutter Karl.