Herman sitter på en stol foran arbeidspulten, PC-skjerm og store høyttalere.
– Jeg pleier å si at Playstationen ble ødelagt, og at jeg derfor begynte med musikk istedenfor. Det var først bare for meg selv, men det føltes veldig givende, sier Herman.Foto: Kristiania/Theodor Haugen

Hassel begynte med musikk på datamaskinen hjemme på gutterommet. Han lagde beats og instrumentaler til hiphop-musikk. 

– Jeg pleier å si at Playstationen ble ødelagt, og at jeg derfor begynte med musikk istedenfor. Det var først bare for meg selv, men det føltes veldig givende, sier Herman.

Av og til, når jeg hørte på musikk, kunne jeg sitte igjen med en skuffelse over hva de hadde gjort med låten.

– Jeg har minner av at jeg hørte på musikk og kjente meg truffet. Det må ha vært noen reseptorer som kicket inn hos meg der. Av og til, når jeg hørte på musikk, kunne jeg sitte igjen med en skuffelse over hva de hadde gjort med låten, sier han. 

Han merket fort at det han likte best var å skru på lyder, og at miksing var det han ville satse på etter forsvaret. 

Et variert studium

Hassel startet derfor på Bachelor i lydteknikk og musikkproduksjon ved Kristiania. Et variert studium der man regner på lydbølger og primært jobber med andres musikk.  

– Studiet gikk ut på å forstå mange av redskapene man bruker i en musikkproduksjonsprosess, for eksempel hvordan mikrofoner, høyttalere og kabler fungerer. Man får en grunnleggende forståelse for hvordan både elektronisk og akustisk lyd fungerer, sier Herman.  

Fasilitetene på skolen er helt fantastiske, blant de beste du finner i Norge.

Første året av utdanningen er veldig allsidig, mens andre og tredje året fokuserer utelukkende på musikk. En vanlig dag starter med en teoretisk innføring, før man deretter tar med det man lærte i studio for å forstå det i praksis.  

– Det var mye tverrfaglighet med de andre linjene, og samarbeid innad i klassen. Det ble derfor et veldig godt sosialt miljø, sier Herman. 

Blant Norges beste fasiliteter  

Han fikk flere kontakter gjennom utdanningen. Linjen hadde blant annet et samarbeid med NMH, Norges Musikk Høyskole.  

– Det ble et givende samarbeid over flere år, der jeg har fått produsere flere album for dem, sier han.

 Han sier at studiet, som mange andre ting i livet, blir det man gjør det til selv. 

– Om det er noe du ikke forstår så er det ditt ansvar å ta tak i foreleseren og få en ny forklaring. Du lærer ingenting om du ikke legger inn en innsats, sier Herman.  

– Fasilitetene på skolen er helt fantastiske, blant de beste du finner i Norge. Det er også flinke forelesere, som du bør utnytte, sier han.  

Ville leve av musikken 

Siste halvåret av utdanningen begynte han som praktikant i Propeller Music Division, et kommersielt musikkstudio med flere små studioer. Etter en stund fikk han et tilbud om å ta over et ledig rom.

Bildelenke til kontaktside.

Noe du lurer på?

Vi svarer på det meste om studier, opptakskrav og mer.

Spør en student her!

Etter studiet jobbet han 100 prosent på servicesenteret på Kristiania som IT-support og teknisk team, samtidig som han bygget studio i Propeller. Han dro hver dag etter jobb for å fortsette utviklingen sin og bygge et klientell.  

– Jeg var helt blakk da jeg var ferdig som student, for jeg brukte alle pengene mine på lydutstyr, sier Herman.  

Hassel ønsket å leve av musikken, og fikk etter hvert en ny sjef som hjalp han med å trappe ned stillingen på Kristiania.  

– Først begynte jeg med mandagene fri for å jobbe i studio fra morgenen av, men trappet videre ned da det begynte å gå bra i studio. Jeg gikk ut i fullstendig frilanstilværelse i 2022, samtidig som et prosjekt for Undergrunn gikk veldig bra, sier Hassel.

Herman Hassel ved miksebordet sitt i studio.
Herman Hassel har bygget eget studio i kjelleren til Oslo lydproduksjon på Rosenhoff. Foto: Kristiania/Theodor Haugen

Forsterker sounden til artisten 

Herman jobber med miksing, som betyr at han skrur på lydene i en låt for at den skal føles best mulig. 

– Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke skal ha en sound, jeg vil finne sounden til artisten og forsterke den, sier Herman.

Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke skal ha en sound, jeg vil finne sounden til artisten og forsterke den.

Han begynte å tjene penger på jobbene sakte gjennom studiet.  

– Det er ikke lov å få betalt for noe du gjør på skolen, så jeg fikk ikke en ordentlig omsetning før etter studiet. Jeg kunne først begynne å leve av miksingen i 2022, sier han.  

Gå den ekstra milen 

Han har gjennom karrieren sin jobbet med mange av Norges største artister, som Undergrunn, Kamelen, Stig Brenner, Victoria Nadine og Tyr. Han forteller at han ofte har parallelle prosjekter, men at det som regel er vanskelig å gjøre mer enn én til to sanger om dagen.  

– Det kommer veldig an på låten hvor lang tid det tar å få den ferdig. Dersom låten har mange forskjellige vokaler og instrumenter som må passe sammen, tar det lengre tid, sier Herman.

Jeg tenkte at om jeg skal gjøre dette, så må jeg gå all in.

Hans beste tips til nye studenter som vil kunne leve av musikken er å være motivert til å gå den ekstra milen.  

– Jeg mener jeg har skolerekorden på antall timer i studio. Andre året mitt hadde jeg booket 1300 timer i studio, som er et snitt på cirka fem timer hver dag. Jeg var veldig målbevisst på hva jeg ville, og tenkte at om jeg skal gjøre dette så må jeg gå all in.  

– Jeg pleier å si at jeg ikke trenger en grunn til å ikke gå i studio, jeg trenger en grunn til å ikke gå, sier Herman.

BA lydteknikk + veiledning content card

  • Student ved miksepult ser ned på en scene.

    Lydteknikk og musikkproduksjon

    Vil du være med å forme lyden av morgendagens musikk? Med en bachelorgrad i lydteknikk og musikkproduksjon får du kunnskapen og nettverket du trenger for en karriere i musikkbransjen.
    Les mer
  • Bildelenke til kontaktside.

    Lurer du på noe?

    Våre studentambassadører kan svare på det aller meste om hvordan du søker studieplass og om studentlivet generelt! Book en avtale med dem her!
    Les mer