Kristiania har sin egen festmarsj – den fyller 100 år

I år markerer Kristiania 110 år som utdanningsinstitusjon og marsjen som Johannes Hanssen skrev til vår grunnlegger Ernst G. Mortensen er nesten like gammel. Marsjen fikk navnet «Festmarsj», og ble komponert i 1924. Du kan høre Forsvarets stabsmusikkorps spille marsjen her:

Valdresmarsjen

Om man ikke kjenner navnet Johannes Hanssen så har nok alle i Norge hørt hans mest kjente verk «Valdresmarsjen» som ble laget i årene 1902-04. Den ble kåret til Norges Nasjonalmarsj i 2018. Hver 17. mai spilles den populære marsjen rundt om i landet til stor glede for tilhørerne.

Berømt og hyllet

Hanssen var en berømt dirigent og musiker med militær musikkinstruktøreksamen. Han bodde og arbeidet mesteparten av sitt liv i Oslo, som i 1924 hadde hatt navnet Christiania i 400 år. 

Johannes Hanssen var leder for det som den gang het Brigademusikken i Oslo, i dag Forsvarets stabsmusikkorps, og enestående godt likt. I tillegg spilte han i flere år i Kringskastingsorkesteret. Han omtalte ikke seg selv som komponist og komponerte totalt bare 20 verker. 

Festmarsj til 10-års jubileet

«Festmarsj» ble laget til direktør Ernst G. Mortensen og Norsk Korrespondanseskole (NKS) sin feiring av 10-års jubileet høsten 1924. Det som da het NKS er blitt til dagens Kristiania.

Allerede i 1920 hadde NKS blitt Norges største utdanningsinstitusjon!

NKS hadde sin spede begynnelse i oktober i 1914, da startet man med de to kursene «Dobbelt bokføring» og «Handelskorrespondanse». Skolen ble raskt en suksess. Studenttallet økte kraftig og allerede i 1920 hadde NKS blitt Norges største utdanningsinstitusjon!  

NKS i 1924

Ti år etter oppstart hadde NKS utvidet og fått en bred vifte av fag. I 1924 har man en egen språkavdeling med språkundervisning i både norsk, engelsk og tysk. Man kunne ta landbruksutdanning, det var en egen teknisk avdeling med tekniske yrkesutdanninger og skolen hadde fått en merkantil avdeling. 

I tillegg tilbød man kurs i frihåndstegning, praktisk regning, matematikk, mekanikk, navigasjon, bygningslære, elektrisitetslære, maskinlære, konstruksjons- og projeksjonstegning, fagtegning og bygningstegning for tømmermenn, murere, snekkere og møbelsnekkere. For å nevne noe. 

Utdannelse bygger Norge

Utdanning ut over folkeskolen var i 1924 sentralisert i noen få større byer, og det fantes ikke lånekasse eller andre finansieringsordninger for de som ville utdanne seg. 

Yrkesrettede utdanninger med undervisning per brev bidro til at man kunne bygge kompetanse rundt i hele landet. Det er for eksempel kjent at kurs i fagtegning for møbelsnekkere var en av forutsetningene for utviklingen av møbelindustrien på Vestlandet.

Mulighet til å velge

Grunnlegger Ernst G. Mortensens idé var å tilby utdanning til alle som måtte ønske det. For mange var NKS deres mulighet til å komme bort fra tungt kroppsarbeid. Utdannelse per brev var billetten ut av en tilværelse med få valgmuligheter. NKS tilbød en sjanse til å forme livet slik man selv ønsket. 

Underviste i 40 år

Året før Hanssen laget sin «Festmarsj» hadde han blitt en del av staben til NKS. Han laget kurset «Musikkteori» i 1923, som han også underviste i. 

«Vi har i de senere år fått henstilling fra alle kanter av landet om å undervise i musikkteori» skriver man i Prospekt og Plan fra 1924. Denne lille boken ble utgitt årlig og beskrev alle de ulike kursene som NKS hadde. 

Å undervise i musikkteori må ha vært noe som Hanssen virkelig trivdes med. I over 40 år var han lærer for dette kurset. Da han startet i 1923 var han 49 år. Da han pensjonerte seg som lærer i 1963 var Johannes Hanssen i sitt 89 år!

Øvde på røkeværelset

Musikk var Ernst G. Mortensens store lidenskap. Han spilte fiolin hele livet, så vi må anta at «Festmarsj» var en svært populær gave. Som godt voksen fortsatte Ernst G. å spille. Hver søndag trakk han seg tilbake til sitt røkeværelset for å øve. 

Allerede i 1940 startet Ernst G. sitt eget NKS-orkester som han dirigerte selv. Orkesteret var semiprofesjonelt, og omtrent på høyde med datidens Kringkastingsorkester. NKS-orkesteret opptrådte med kjente skuespillere og artister i inn- og utland.

En kulturinstitusjon

Helt fra starten i 1914 har NKS drevet med utdanning og kultur i skjønn forening. I løpet av vår 110 år lange historie har NKS vært gjennom mange endringer frem til dagens Kristiania - Ernst G. Mortensens stiftelse, en ideell utdanningsinstitusjon som ikke tar utbytte av noe slag. 

– Det er nedfelt i statuttene våre at vi både skal videreføre grunnleggeren Ernst G. Mortensens idé om å gi alle større mulighet for utdanning og personlig utvikling, sier administrerende direktør Solfrid Lind. I tillegg skal vi være en kulturinstitusjon. Kultur i alle former, også musikk er en viktig del av Kristiania. 

Marsjer var populærmusikk

En marsj er jo i utgangspunktet musikk som ble skrevet for at en militær kommando skulle marsjere synkront. Men marsjer og annen militærmusikk ble mye spilt på 1920-tallet, både i militæret og til fornøyelse for folk flest. 

Militærmusikken var en del av datidens populærmusikk i Norge. Nå har marsjene sin faste plass i 17. mai-feiringen.

«Festmarsj» brukes i dag

På 17. mai spilles vår «Festmarsj» dessverre ikke når korpsene marsjerer i gatene. Marsjen er såpass teknisk krevende at den må spilles sittende. Men «Festmarsj» er fremdeles i bruk i Kristiania i dag. 

– På viktige seremonier, når vi går i akademisk prosesjon og i de store anledningene er «Festmarsj» en sentral del av seremonien, sier rektor Trine J. Meza. 

Når ny rektor innsettes eller når vitnemål skal overrekkes studentene, spilles den.  Vår 100-årige «Festmarsj» bidrar til å understreke hvor høytidelige disse store anledningene er, noe helt ut over det daglige. 

– Lytt gjerne til den du også, sier administrerende direktør Solfrid Lind. 

Begge skal feire 17. mai sammen med studenter og ansatte i høyskolens bygg i Kirkegaten 24, med førsteklasses utsikt til barnetoget som passerer fra Festningen til Slottet. 

Både hun og rektor har korpsbakgrunn, og synes det er stor stas at 110-åringen Kristiania har sin egen marsj.