Kunstig intelligens på Kristiania: Et paradigmeskifte for arbeidslivet
- Det er vårt ansvar at studentene skal kunne dette. Det betyr at vi også må lære oss det, sier Kristin Arnesen, prodekan ved School of Communication, Leadership and Marketing.
Vi fortsetter vår prat om kunstig intelligens (KI) med et intervju med Kristin Arnesen, som har noen tanker om hvordan KI vil forandre både studiehverdagen og arbeidslivet.
Individuelle forskjeller i bruk
I denne intervjuserien har vi allerede sett at det er stor variasjon mellom ulike schools på hvordan forskjellige fagretninger bruker KI. Ifølge Studiebarometeret er det studenter innen ledelse, kommunikasjon og markedsføring som oppgir at de bruker KI nest mest, rett etter teknologistudentene. Prodekan Kristin Arnesen syns det er gledelig at studenter tar i bruk teknologien, men at det også er store forskjeller mellom enkeltstudenter.
- Jeg tenker det er naturlig at noen er mer frempå enn andre når det kommer til ny teknologi. Mange av våre studenter er raskere og bedre enn oss fagansatte til å ta KI i bruk. Studentene har oppdaget at det er et nyttig arbeidsverktøy, og det er jeg glad for. For dette er noe de kommer til å bruke i arbeidslivet.
Vi har bare så vidt begynt å se hvordan KI vil forandre samfunnet. Arnesen tror det vil medføre et stort skifte, og at de fleste yrker vil oppleve en enorm endring. Hun påpeker at både HR, markedsføring og kommunikasjon har store muligheter for å effektivisere arbeidet med hjelp av KI.
- En vesentlig del av de fleste yrker innebærer rutinearbeid. Det gjelder også for høyt utdannende. Dette rutinearbeidet vil i stor grad løses ved hjelp av KI.
Faren ved innebygget bias
Innen utdanningssektoren har diskusjonen rundt KI handlet mye om hvordan det gir muligheter for fusk. Arnesen poengterer derimot at dette bare er utgangspunktet for en problemstilling, og at man heller må se på hvordan man kan løse problemet.
- Du kan ikke ha med faren din på eksamen eller på jobbintervju. Og det er litt det samme med KI. Studentene må kunne en god del på egenhånd, så vi må se på eksamensformer og om det går an å bruke mer komplekse oppgaver, eller kanskje ha mer muntlig eksamener der studentene ikke kan lene seg på KI.
Hun påpeker derimot at debatten rundt KI har utviklet seg, og at det nå også er en dreining innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag der diskusjonen går mer på etikk.
- Det er en del usikkerhet rundt både hva vi kan bruke KI til, og hva vi ikke kan bruke det til. Det er behov for både trygging og erfaringsdeling, og kanskje litt opplæring også? Dette er en diskusjon jeg har hatt med studentene, og de har mange gode perspektiver. Flere påpeker skepsis til alt fra manglende mangfold, til den innebygde biasen hos KI-tjenestene. For disse systemene er jo et resultat av de som har utviklet dem, og det må man være bevisst på.
Bias innen KI kan altså være et stort problem, men som enda ikke har fått særlig oppmerksomhet. Men ironisk nok har ChatGPT mye å si om saken:
Høyere terskler
Arnesen uttrykker også bekymring for hvordan KI vil påvirke yrkene vi utdanner studenter til, og peker på at det kan få særskilt store konsekvenser for nyutdannede.
- Jeg snakket nylig med en som fortalte at deres firma tidligere hadde ansatt junior-jurister som gjorde de første analysene på jobben, og så gikk videre med funnene til seniorer som kvalitetssikret arbeidet. Men nå kan de bruke KI til disse junior-oppgavene isteden. Inngangsportalen til mange yrker forsvinner, og det kan bli vanskeligere å få en fot innafor.
Arnesen mener derfor vi må ha en diskusjon om hvordan man kan forberede studentene til arbeidslivet, og hvilke kunnskaper som vil være verdifulle i fremtidens arbeidsmarked:
- Som utdanningsinstitusjon må vi sikre at våre studenter har et mer generisk læringsutbytte, slik at de fungerer i en arbeidsfremtid vi kjenner lite til. Dette kan innebære opplæring i alt fra kommunikasjonsferdigheter, til kildekritikk og etikk, eller det kan være samarbeidsferdigheter og ledelse. De skal selvfølgelig ikke bare ha generiske kunnskaper, men vi på CLM jobber mye med arbeidsintegrert læring, og da tror jeg det er en del læringsutbytter som våre studenter kan sitte igjen med, som kanskje ikke andre har.
Ettersøkt kompetanse
Siden utviklingen går såpass fort kan det være vanskelig å henge med, og Arnesen forklarer at det er utfordrende å vite hvilken type kompetanse som vil være mest verdifull for studenter.
- Spørsmålet er om det er teknologisk kompetanse vi trenger, eller om det er brukskompetanse. Innenfor mitt fagfelt er det kanskje det siste. Og da gjelder å kunne forstå systemene. Derfor må vi lære oss å se på KI som et verktøy, som alle våre studenter kommer til å bruke i jobben sin.
Vil du ta bachelor i kunstig intelligens?
Samtidig fastslår Arnesen at selv om KI vil skape utfordringer for visse yrkesgrupper, vil enhver ny teknologi også skape muligheter. Hun henviser til en studie presentert av Göran Roos (professor II ved SCLM) som fastslår at bruk av generativ kunstig intelligens kan forbedre arbeidsprestasjonen med opptil 40% i høyt kvalifiserte yrker.
- KI vil også føre til at det vil oppstå nye jobber og stillingsbeskrivelser. Dette er et verktøy som gjør at vi blir mer effektive i det vi gjør, og det vil gjelde for de aller, aller fleste yrker. Og da er jo spørsmålet: Hvordan tar vi ut denne effektiviseringsgevinsten? Hva skal vi gjøre med all tiden? Kanskje vi får gjort mye mer?