Kunstig intelligens på Kristiania: Helsefagene baner vei
– Eksempler fra helsevesenet viser at bruk av KI for diagnostikk kan redusere ventetiden for pasienter med nesten 80 dager. Det er fantastisk, sier Hilde Skjerve, prodekan ved School of Health Sciences.
Dette er en intervjuserie der vi snakker med ansatte ved Kristiania for å høre hvordan kunstig intelligens (KI) brukes i dag, hvilke muligheter og fallgruver teknologien skaper, og hvor veien går videre. Denne gangen har vi snakket med Hilde Skjervefor å høre om bruksområdene til KI innen helsefagene.
Allerede i bruk
Alle snakker om KI, men mange er likevel usikre på hvordan de skal ta KI i bruk. Det viser at vi fortsatt er forholdsvis tidlig i utviklingen av KI. Innen helsefeltet er derimot situasjonen annerledes, der KI allerede har fått fotfeste i medisinsk diagnostikk. Prodekan Hilde Skjerve ved SHS forteller om noen av måtene teknologien brukes i arbeidslivet.
- Innen helsefag er KI allerede godt etablert som verktøy. Et eksempel er sykehusene i Vestre Viken som er de eneste i Norge som benytter KI i røntgenanalyse ved spørsmål om bruddskader. Når bildet er tatt sendes det opp til en sky hvor KI-applikasjonen ligger. Bildet analyseres og svar sendes tilbake om det er et brudd eller ikke. Deretter gjør radiologen en vurdering om hvor pasienten skal ha videre behandling. Det fantastiske er at bruk av KI etter bare tre måneders bruk sparte inn 79 dager med ventetid for pasientene. Vi oppdager fortsatt nye bruksområder for KI, men særlig når man skal sette sammen mange kompliserte analyser, er det nyttig.
Likevel presiserer hun at helsefagene også har utfordringer med å utforske hvilke muligheter KI kan gi. Medisinske data er personlige, og det gjør det mer komplisert å benytte KI, nettopp på grunn av personvernet.
- En av utfordringene handler om at teknologene og helsearbeiderne ikke har kunnskap om hverandres fagområde og hvilke muligheter som finnes. Derfor er det viktig at studenter på helsefag også får noe kunnskap innenfor teknologi, slik at man lettere kan samarbeide innenfor de to ulike fagområdene, til pasientens beste. En slik kombinert utdannelse er det fremtiden trenger, og vil være med på å skape en stor forskjell i dagens helsesektor.
Teknologiske muligheter
Skjerve gir også flere eksempler på hvordan man kan bruke teknologi til å oppnå bedre resultater, ved å tenke i nye baner. Og løsningene trenger ikke alltid å være så monumentalt annerledes fra utgangspunktet, men kan bare innebære små justeringer.
- I et forskningsprosjekt ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York 2017 skulle man undersøke effekt av fysisk aktivitet på brystkreftpasienter. Å trene på sykehuset skapte utfordringer da forskningsdeltagerne hadde fatigue og var for slitne til å gå til sykehuset. Det var umulig å finne en parkeringsplass på Manhatten, så det endte opp med at deltagerne bare lot være å dra. Løsningen ble istedenfor å sende treningsapparater ut til deltagerne slik at de kunne trene hjemme, og gi dem digitale påminnelser om å ta disse i bruk. En slik tilnærming gjorde at flere kunne delta på forskningsprosjektet. Å sende utstyr ut til pasientene for å forenkle pasientreisen er i stadig utvikling, og flere forskningsprosjekt benytter seg av en dette.
Skjerve har også erfaring på personlig plan om hvordan teknologi kan forandre hverdagslivet.
- Faren min er 90 år og han bruker en iPad til å bestille medisiner, kontakte legen eller handle. Ikke alle eldre har kunnskap nok til å benytte seg av de digitale hjelpemidlene som de yngre benytter daglig. Når noe går galt er det ikke alle som er så heldig som min far som kan spørre om hjelp av familien som alltid er i nærheten. Alle eldre har som et av sine høyeste ønsker å bo hjemme så lenge helsen holder, men når man ikke behersker digitale hjelpemidler blir det utfordrende når du får en timeinnkalling eller prøveresultater på Helse Norge. Jeg er derfor enig i Helsekommisjonens rapport om at pasienten selv er en ressurs som kan benyttes bedre enn i dag ved å ta teknologien i bruk gjennom innføring av digital hjemmeoppfølging. Til dette trenger vi kandidater som har kunnskap om teknologi og helse.
Vil du ta bachelor i kunstig intelligens?
SHS-studenter bruker KI lite
Til tross for at KI er mye brukt i helsefeltet, er det derimot noe overraskende å se at studentene på SHS bruker KI vesentlig mindre enn SCLM og SEIT. Skjerve har noen tanker om årsaken:
- For andre studieprogram som har mye skriftlige oppgaver og eksamener, har det vært en del snakk om at studentene bruker KI til å generere tekst som de forandrer litt på og så leverer inn. Men på SHS har vi et vidt spenn av vurderingsformer som inkluderer høy bruk av eksamener basert på selvstendige prosjekt, muntlige eksamener og ferdighetseksamener, som gjør bruk av KI under eksamen vanskelig eller umulig.
Hun påpeker derimot at SHS-studentene bruker KI en del til oversetting av tekst da mange av lærebøkene er på engelsk.
Verdien av mellommenneskelig kontakt
Selv om Skjerve legger trykk på verdien av KI, understreker hun at teknologien også har klare begrensninger. Og hun er sikker i sin mening om at KI aldri vil kunne erstatte den kommunikasjonen en helsearbeider har med en pasient, og relasjonen som pasienten får til sin behandler.
- En flink helsearbeider som har det mellommenneskelige på plass, oppnår en troverdighet og pålitelighet som får pasienten til å slappe av og åpne seg. Da kan de finne ut av underliggende problemer som du aldri ville gjort ved å bare plotte problemene inn i en datamaskin.