Nytt forskningsprosjekt:
Skal sikre bedre traumebehandling for ukrainske flyktninger
Høyskolen Kristiania har fått nesten 400 000 kroner fra Stiftelsen Dam til et forskningsprosjekt som har som formål å hjelpe ukrainske krigsutsatte flyktninger med traumer. Prosjektet skal også gi ukrainske helsearbeidere i Norge ny kompetanse.
– Dette prosjektet gir oss en unik mulighet til å hjelpe ukrainske flyktninger, samtidig som vi integrerer ukrainsk helsepersonell i det norske arbeidslivet, sier Vanessa Nolasco Ferreira, førsteamanuensis i psykologi ved Høyskolen Kristiania.
Spesialisert traumebehandling på morsmålet
Forskningsprosjektet som har fått navnet "Styrkende narrativ: Hjelp til selvhjelp for ukrainske flyktninger", skal lære opp ukrainske helsearbeidere i Norge i narrativ eksponeringsterapi (NET). Målet er at disse helsearbeiderne deretter skal kunne tilby behandling til andre ukrainske flyktninger på deres eget språk.
– Ved å tilby opplæring i narrativ eksponeringsterapi, kan vi gi et viktig bidrag til å behandle traumesymptomer og forbedre livskvaliteten for mange som har opplevd krig og flukt. Samtidig tar vi hensyn til den kulturelle konteksten, sier Ferreira.
Om forskningsprosjektet:
- Navn: "Styrkende narrativ: Hjelp til selvhjelp for ukrainske flyktninger"
- Varighet: 20. august 2024 - 20. april 2026
- Støtte fra Stiftelsen Dam: 397 000 kroner
- Totalt budsjett: 1 168 000 kroner
- Mål: Opplæring av ukrainske helsearbeidere i narrativ eksponeringsterapi (NET) og behandling av traumesymptomer hos ukrainske flyktninger
- Samarbeidspartnere: Mental Helse, NAV, Universität Konstanz (Tyskland), Norsk-Ukrainsk hjelpeorganisasjon, Vårsta Diakoni
Språkbarrierer hindrer effektiv hjelp
Ferreira har også vært prosjektleder for et annet forskningsprosjekt ved Kristiania som involverte ukrainske flyktninger (FactArt - samfunnet ser). Da var man avhengig av å bruke tolk for å behandle ukrainske flyktninger med NET-metoden. Dette viste seg å være utfordrende.
– Det er en stor språkbarriere mellom ukrainsk og norsk. De fleste ukrainere snakker ikke engelsk, og deres internasjonale språk er ofte russisk. Det tar lang tid før disse flyktningene kan lære norsk godt nok til å snakke om sine traumatiske erfaringer, og derfor måtte vi bruke tolk i dette prosjektet, forklarer Ferreira.
Hun påpeker at bruk av tolk i terapi kan være problematisk:
– Jo flere personer som er involvert i en terapeutisk setting, desto vanskeligere blir det å skape en god relasjon og gi effektiv behandling.
Digitalt kurs og veiledet praksis
Det toårige forskningsprosjektet startet opp i august i år og skal utvikle et digitalt kurs for mellom 20 og 30 ukrainske helsearbeidere. Etter kurset får deltakerne veiledet praksis i å bruke NET-metoden på andre flyktninger.
– Det er mye lettere å få behandling av noen som snakker morsmålet ditt og forstår kulturen din. Det gjør det enklere å bygge en terapeutisk allianse, forklarer Ferreira.
Høyskolen samarbeider med flere organisasjoner i prosjektet, blant annet Mental Helse og NAV. De har også internasjonale partnere, som Universität Konstanz i Tyskland, der NET-metoden ble utviklet.
Bedre integrering og ny kunnskap
– Vi håper dette prosjektet kan bidra til bedre integrering av ukrainske flyktninger i Norge, både for de som får behandling og for helsearbeiderne som får ny kompetanse, sier Ferreira.
Hun understreker at mange ukrainske flyktninger sliter med å tilpasse seg livet i Norge.
– Flere oppfyller kriteriene for PTSD og kompleks PTSD. Dette gjør det vanskelig for dem å lære språk, forstå samfunnet, og bli integrert i arbeidslivet, sier hun.
Forskerteamet skal samle inn data om effekten av behandlingen. Dette kan gi verdifull kunnskap om mental helse hos flyktninger, noe som blir stadig viktigere i en verden preget av konflikter og klimaendringer.
Prosjektet har et totalbudsjett på over 1,1 millioner kroner, der Høyskolen Kristiania bidrar med egne midler i tillegg til støtten fra Stiftelsen Dam.
