Prisbelønt masteroppgave: Når kommentarfelt erstatter nyheter

To masterstudenter ved Høyskolen Kristiania har fått prisen for Norges beste masteroppgave i mediefag under Norsk medieforskerkonferanse 2024 som  ble arrangert i Ålesund i oktober. Ingrid Aase-Nilsen og Sivert Rismoen får prisen for oppgaven Å si eller ikke si: En kvalitativ studie av ytringskulturen blant unge mennesker.

Oppgaven, levert ved School of Communication, Leadership, and Marketing våren 2024, undersøker mekanismene som påvirker unges deltakelse i digital offentlig debatt.

 – Det var svært uventet å få denne prisen. Vi hadde ingen anelse om nominasjonen, så dette kom som en positiv overraskelse. Å motta prisen er en stor anerkjennelse og vi håper den kan bidra til at ytringskultur blir satt ordentlig på dagsorden. Vi satser også på at denne prisen kan bidra til å gi oss muligheter i et ellers tøft arbeidsmarked, sier de to prisvinnerne.

Kommentarfeltenes uventede innflytelse

Et av studiens mest oppsiktsvekkende funn er den sentrale rollen kommentarfelt i sosiale medier spiller for unges nyhetsoppdateringer og meningsdannelse.

– Vi fant ut av at unge oppsøker kommentarfeltene til nyhetssaker som legges ut på sosiale medier. De utnytter kommentarfeltene for både å få en oversikt over hva som er “flertalls”-meningen, men også for å danne egne meninger rundt saken, sier Aase-Nilsen, den ene studenten bak oppgaven.

Dette funnet reiser kritiske spørsmål om informasjonskvalitet og kildekritikk. Rismoen utdyper:

– Mange unge ser ut til å verdsette de umiddelbare reaksjonene og meningsutvekslingene i kommentarfeltene høyere enn selve innholdet i saken. Det kan bidra til å gi unge en skjev forståelse av hva nyhetssakene handler om. Kommentarfeltene preges ofte av polariserte synspunkter heller enn balansert informasjon, sier han.

Studien viser også at unge ofte deler og diskuterer innhold fra kommentarfelt i sine egne, lukkede nettverk på sosiale medier.

– Dette skaper en form for sekundær informasjonsstrøm som kan avvikebetydelig fra den opprinnelige nyhetsrapporteringen og forsterke eksisterende holdninger. Vi ser en tendens til at unge har vanskeligheter med å skille mellom fakta og meninger i både kommentarfelt og generelt på sosiale medier. Dette svekker deres evne til kritisk tenkning og kildekritikk, fortsetter Rismoen.

Kvalitativ studie

Studien baserer seg på dybdeintervjuer med et utvalg av ti unge mennesker i alderen 17-25 år fra Oslo-området.

– Vi valgte en fenomenologisk tilnærming for å virkelig forstå hvordan unge opplever og navigerer i det digitale ytringsrommet, forklarer Aase-Nilsen.

Metoden inkluderte semistrukturerte intervjuer som ga informantene mulighet til å dele detaljerte erfaringer og refleksjoner. Det ble dermed mulig å avdekke nyanser og mønstre i unges bruk av nyheter som kvantitative metoder kunne oversett.

Vi ser en tendens til at unge har vanskeligheter med å skille mellom fakta og meninger i både kommentarfelt og generelt på sosiale medier.

Kollektiv taushet?

Informantene i studien oppga i tillegg at de selv blir påvirket av tonen ikommentarfeltene. Frykten for negative reaksjoner i sosiale medier bidrar til økt selvsensur blant unge:

– Mange unge avstår fra å delta i offentlig debatt av frykt for å møte samme type negative reaksjoner de observerer i sosiale medier. Dette er særlig bekymringsfullt for demokratisk deltakelse, sier Aase-Nilsen.

Oppgaven belyser også hvordan sosiale mediers algoritmer forsterker disse tendensene. Dette skjer spesielt ved at deler av informasjonen begrenses gjennom de ulike plattformene, noe som ytterligere kan skjevfordele informasjonen unge eksponeres for.

– Disse funnene understreker et behov for økt fokus på mediekompetanse og kildekritikk i utdanningene. Samtidig reiser de viktige spørsmål om sosiale medieplattformers ansvar for å motvirke spredning av feilinformasjon og ekstreme synspunkter, sier Rismoen.

Etterlyser mer mangfold

Som en konsekvens av hvordan sosiale medier fungerer i dag, mener informantene i studien at det blir viktig å skape digitale plattformer som oppleves som mer mangfoldige og inkluderende.

– Vi må utforske hvordan vi kan skape trygge digitale rom der unge føler seg komfortable med å ytre sine meninger. Dette er avgjørende for å sikre et mangfoldig og inkluderende demokrati, avslutter Aase-Nilsen.

Det var den eksterne sensoren og medieviteren Lin Prøitz fra Høyskolen i Østfold som foreslo at oppgaven burde nomineres til denne medieprisen med følgende begrunnelse (komprimert):

Oppgaven utgjør et viktig bidrag til den offentlige samtalen om ytringsfrihet og -kultur blant unge, og den avdekker maktstrukturer som ellers er vanskelige å oppdage uten dyptgående kvalitative analyser.

Prisen for beste masteroppgave ved Norsk medieforskerkonferanse ble delt ut første gang i 2016 under konferansen i Bergen. Siden da har prisen blitt utdelt annethvert år som en del av konferansen, og den hedrer fremragende masteroppgaver innen medievitenskap. Prisen er på 10.000 kroner.