Student nummer én million

– Jeg jobbet på kontrakt ved Luftforsvarets stasjon Værnes. Der var det tilsetningsstopp og fremtiden var usikker. Plutselig kunne jeg stå uten jobb. Med kone og barn opplevdes det ikke bra, forteller Per F. Hjelkrem.

83-åringen husker godt hvordan han som ung mann søkte etter andre, mer stabile måter å forsørge familien på. Da han hørte at det skulle bygges et boligfelt i nærområdet så han en mulighet: Hvis han utdannet seg innen anleggsvirksomhet kunne et helt nytt livsgrunnlag realiseres.

– På den tiden var jeg full av krefter og pågangsmot, så jeg meldte meg på “Videregående tekniske studier” ved NKS. Ettersom jeg hadde familie måtte jeg også jobbe ved siden av, og det var ikke mulig for meg å reise til en annen by for å studere. Brevskolen var derfor et fantastisk tilbud. Jeg opplevde fagtilbudet og pedagogene som førsteklasses. Da jeg fikk svar på oppgavene mine, var de alltid oppmuntrende og positive. Jeg husker fortsatt den gode følelsen det ga, sier Hjelkrem.

Hver dag etter barnas leggetid leste han undervisningsbrev og gjorde oppgaver i rundt fire timer. Så kom beskjeden han aldri hadde sett for seg.

Fikk drømmedag i Oslo

– Selvfølgelig husker jeg øyeblikket da jeg fikk vite at jeg var elev nummer én million! Det var starten på et eventyr.

– Jeg ble kalt “millioneleven”, men jeg skjønte umiddelbart at det også fulgte forpliktelse med et slik kallenavn. Samtidig som det åpnet dørene til en ukjent verden, la det også et ekstra press på meg. 

Sammen med kona Gerda, som var realskoleelev ved NKS, ble Per invitert til en drømmedag i Oslo. Da de gikk av flyet på Fornebu, sto skolens representant og en journalist fra Aftenposten klare for å ta dem imot. Og når de ankom NKS sine lokaler ble de møtt av flere pressefolk som sto klare med spørsmål til “millioneleven”.

– Etter å ha blitt intervjuet av den kjente NRK-profilen Mette Jansen, ble vi geleidet til direktør Einar Rørstads kontor. Der ble jeg overrakt en sjekk på tre tusen kroner. Da følte vi oss rike. Månedslønnen til en sersjant lå på den tiden på litt over syv hundre kroner, så dette var et alvorlig stort beløp, forteller Per.

Han og kona levde i svært enkle kår i en eldre bygning i Stjørdalen, og å be foreldrene om økonomisk støtte hadde aldri vært aktuelt for det unge paret. De var stolte og skulle klare seg selv.

– Deler av pengegaven brukte vi på å kjøpe vårt første kjøleskap. I tillegg kjøpte vi et respatex-bord med fire stoler til bruk på kjøkkenet. Det endret hverdagen vår, forklarer han. 

Ga studiemuligheter til alle

På tross av pengegavens store verdi er ikke utdelingen av sjekken Pers største minne fra Oslo-besøket.

– Én ting jeg husker spesielt godt var det flotte portrettmaleriet på Rørstads kontor av NKS sin grunnlegger Ernst G. Mortensen. Jeg ble stående lenge og betrakte det. Det var stort å tenke på alle mulighetene han hadde gitt de som ønsket seg utdanning, men som aldri ville fått det uten NKS. Enten det var grunnet begrenset økonomi, fordi de bodde for langt unna skolen, eller noe annet. Det var stort å se på maleriet av ham, med disse erkjennelsene i bakhodet, sier Hjelkrem.

Senere på dagen besøkte han og kona sjefen for personalstaben i Luftforsvaret, oberst Werner H. Christie, og ekspedisjonssjef Tønnes Sirevåg i Kirke- og undervisningsdepartementet.

– Det var en eventyrlig dag! Vi hadde aldri fått så mye oppmerksomhet før. Om ettermiddagen ble vi invitert til Hotel Continental. Der fikk vi servert flere retters middag sammen med direktør Røstad og inspektør Vivestad, forteller han.

Tilbake i Trøndelag fortsatte Per F. Hjelkrem hverdagen og studiene. Men han husker fortsatt dagen for 58 år siden.

– Jeg er uendelig takknemlig for muligheten jeg hadde den gangen. NKS bidro til å åpne alle mulige dører for unge mennesker som Gerda og meg, avslutter han.