Toppmoderne læringsbygg med flaggermus

På 2010-tallet opplevde Kristiania en periode med stor vekst i antall studenter og det var behov for mer plass. Flere alternativer ble vurdert, men da man oppdaget muligheten for å rive og bygge opp et nytt bygg midt i Oslo, var valget tatt. Jobben var derimot bare så vidt begynt.

– Vi ville at det skulle være et pulserende og levende studentbygg, som rommet gode undervisningsområder, og mange sosiale soner for studentene. Et bygg som inviterte til fellesskap og samarbeid, forteller administrerende direktør ved Kristiania, Solfrid Lind.

Hun forklarer at tanken om å ha studentene i sentrum var der helt fra starten av.

– Bygget skulle være noe vi var stolte av og som ville gjøre det tiltrekkende for studentene å være her. Det skulle ikke bare være en institusjon, men også et “hjem”.

Etter en arkitektkonkurranse der det kom inn flere forslag, ble firmaet A-lab kåret som vinner. Konseptet var basert på verdenstreet Yggdrasil som strekker seg opp til himmelen, og er representert med trappen som snor seg opp i bygningen.

– Trappen skulle dekkes med kvistfri furu, og håpet var at den skulle føles så varm og god at studentene ville velge å bruke den fremfor heisene.

Studenter involvert i utviklingen

Selv om arkitektbyrået hadde laget grovskisser til bygget, var det fortsatt en stor jobb å planlegge innholdet av hver etasje. Det ble holdt flere møter med interiørarkitekter, der studentene også var med for å fortelle om sine ønsker og behov.

– Studentene var opptatt av at det skulle være gode studentarbeidsplasser og mulighet for å jobbe i grupper. Derfor har vi satt inn stoler og bord i hver krok der det er mulig. Båsene som man ser oppover i etasjene er også et direkte resultat av studentenes ønsker.

Studentene var også opptatt av sosiale soner. De ønsket en god kantine, og enkel tilgang til vann i alle etasjer, sånn at man ikke trenger å gå langt for å fylle på når man sitter og jobber.

– For at studentene skal ha lyst til å være på campus er det avgjørende at det er hyggelig å være her, derfor vi har gjort vårt beste for å etterkomme alle deres ønsker, forklarer Lind.

Teknologisk pedagogikk

I en artikkel i Aftenposten fra august 2024 blir bygget omtalt som Norges mest moderne undervisningsbygg. Benedicte Røer Blom er leder for Kristianias avdeling for pedagogisk utvikling, og hun forteller at bygget er på toppnivå innen både teknologi, bærekraft, akustikk, og kjøling.

– Det er et bygg der mange fagområder leverer på toppnivå. Og det har blitt brukt mye penger på god lyd og skjermer med høy oppløsning. Samtidig har det nye utstyret lav brukerterskel, slik at det ikke kastes bort tid på å koble til, sier Blom.

Skjermene er også et eksempel på den miljøvennlige tanken som har ligget til grunn hele veien. Hvis det oppstår en skade på en del av selve skjermen, kan man sende den skadede biten til reparasjon, i stedet for å bytte ut hele skjermen.

Håpet er at alt dette også skal påvirke den pedagogiske opplevelsen av undervisningen. Blom presiserer at hun ikke kan peke på konkret forskning som bekrefter dette, men hun tror at hvis det føles godt å være et sted, så vil det også påvirke læringen.

Undervisere har også hatt stor medvirkning på hva slags type undervisningsrom de ønsket og trengte i nytt bygg. Tilbakemeldingene har også vært svært hyggelige, som her fra dosent Per Lauvås:

– Fuglebergrommene fungerer helt nydelig. Utformingen av rommet gjør at studentene kan jobbe aktivt sammen i grupper over lengre tid. Jeg kan også fasilitere og dele arbeidsresultater underveis. Men det som overrasker meg mest, er nok at luftkvaliteten og lyden i rommet er så bra.

Runde bord

Det å rive ned og bygge opp et så stor nytt bygg midt i Oslo er naturligvis kostbart. Derfor var det viktig at dette skulle være et rent undervisningsbygg, der studentene er i sentrum. Benedicte Røer Blom forklarer at dette er en tanke som går igjen i alle ledd av utviklingen, helt ned til formen på bord.

– Vi har egne studentaktive rom som er ferdig møblert for at det skal være mulig å ha samarbeid og gruppeoppgaver, og derfor har vi runde bord her som oppfordrer til aktivitet. Læring skjer når du må jobbe med stoffet, og da er det viktig for både studenter og forelesere at rommene er ferdig møblert til det.

Flaggermushotell i særklasse

Og hvordan kommer så flaggermusene inn i historien?

Byggeprosjektet har naturligvis hatt fokus på miljø og bærekraft hele veien. Dette innebærer alt fra lavt energiforbruk, til de grønne sonene på taket hvor det er både fuglekasser og – ja du hørte riktig – flaggermushotell.

Faktisk er flaggermus en fredet art, og derfor har det vært spesielt viktig å tilrettelegge for deres habitat i byggeprosjektet. Tiltaket er en del av en bredere strategi for å fremme biologisk mangfold og økologisk balanse i området. I tillegg til å være en viktig del av økosystemet, hjelper flaggermus med å kontrollere insektpopulasjoner, noe som kan redusere behovet for kjemiske insektmidler.

Bygget går derfor foran som et eksempel på hvordan man kan integrere naturvennlige løsninger for å skape et sunnere og mer bærekraftig miljø.