– Før trodde jeg ikke yrket mitt var viktig
Barneteater og tilbakemeldinger fra Rådebank-fans har fått Maja Christiansen til å innse at skuespillere kan gjøre en viktig forskjell i manges liv.
Som 19-åring var Maja Christiansen helt sikker på én ting: Hun ville bli skuespiller. Punktum! Samtidig var hun godt klar over at nåløyet var trangt.
–“Skuespiller” er ikke en beskyttet tittel, og man kan få jobber uten formell utdannelse. Men jeg hadde behov for verktøy og et nettverk av folk som ville det samme som meg. Westerdals sto øverst på ønskelisten, siden skolen hadde flere linjer innen film og TV, forteller hun.
Hun hadde også en plan B, C og D, men de fikk hun imidlertid ikke behov for. Høsten 2015 kom hun inn på Bachelor i skuespill ved nettopp Westerdals, som nå heter Kristiania. I begynnelsen opplevde hun det som forferdelig tøft å bli kastet ut i stadig nye oppgaver og metoder.
– Jeg liker ikke å gjøre feil, men som skuespiller er du nødt til å feile hele tiden.
– Jeg liker ikke å gjøre feil, men som skuespiller er du nødt til å feile hele tiden. Du må også gjennom øvelser som ikke er helt din stil, sier hun. – Men det resulterte i at jeg ble tryggere på meg selv, og tryggere på at jeg hadde kunnskapen som trengs. Etter å ha fullført bacheloren, var jeg flinkere til å ta selvstendige valg, til å manøvrere meg rundt i bransjen, og til å tørre å ta plassen jeg trenger.
Viktige erfaringer fra studietiden
I studietiden gjennomførte Maja og medstudentene hennes flere prosjekter sammen med film- og TV-studentene. Denne erfaringen løfter hun frem som ekstra viktig.
– Å lære om andre fagfunksjoner, og hvordan man best mulig kommuniserer med disse, var utrolig verdifullt. Den kunnskapen fikk jeg umiddelbart bruk for da jeg kom ut i arbeidslivet, husker hun.
Det skulle vise seg å være en kort vei fra skolebenken til TV-settet for Maja. Allerede under bacheloren spilte hun inn piloten til Rådebank, en TV-serie hun skulle jobbe videre på i tre år, og som sikret henne to Gullruten-nominasjoner. I årene som fulgte, vekslet hun mellom å jobbe for Tigerteateret, Oslo Nye og Riksteateret. Etter å ha spilt Ingrid i Peer Gynt-oppsetningen på Gålå i sommer, er hun for tiden aktuell med musikalen Grease.
– I denne bransjen handler alt om at noen skal velge deg. Selv om jeg har vært heldig å få jobbe med mange gode prosjekter så langt, er målet mitt hele tiden å kunne velge hvilke prosjekter jeg har lyst til å jobbe med! sier hun.
De magiske øyeblikkene
På spørsmål om hva Maja like best ved yrket sitt, kommer svaret kjapt:
– At jeg får gjøre så mye forskjellig! Jeg får utforske ulike sider ved meg selv, og møte nye mennesker i hvert prosjekt. Iblant kan jeg ikke tro hvor heldig jeg er som får jobbe som skuespiller, det er tross alt ingen menneskerett, sier hun. – Andre ganger frykter jeg at jeg kommer til å dø tidlig av stress, fordi yrket til tider kan være så voldsomt.
– Iblant kan jeg ikke tro hvor heldig jeg er som får jobbe som skuespiller.
Hun trekker frem usikkerheten som spesielt utfordrende. Som skuespiller kan hun aldri vite om hun har jobb og inntekt et halvt år frem i tid.
– Noen ganger føler jeg meg også som en egoist, fordi jobben gjør at jeg ofte må sette venner, familie og kjæreste til side, forklarer hun.
Men så kommer de magiske øyeblikkene: En scene som sitter hundre prosent. Eller følelsen av at hun virkelig treffer publikum i teatersalen. Da husker hun hvorfor hun elsker yrket sitt så høyt.
Barn lar følelser løpe fritt
– Å spille for barn gir meg også masse motivasjon. Barneteater kan høres enkelt og uviktig ut for noen, men jeg mener det er viktig og meningsfullt. Det fascinerer meg hvor altoppslukende teater kan være for barn. De er umiddelbart med på premisset vi skaper, og ønsker oppriktig å ta del i den verdenen vi skaper for dem, forteller hun. – Voksne kan sitte høflig og klappe og le når de skal, mens barn lar følelsene flyte fritt. Det er veldig deilig. Det er jo den type umiddelbare reaksjoner vi skuespillere egentlig ønsker!
Etter suksessen med Rådebank, ble Maja kontaktet av mennesker som ønsket å dele sine personlige historier. Det forsterket følelsen av å jobbe med noe meningsfylt.
– Noen skrev til meg at de hadde slitt lenge, men at de endelig turte å be om hjelp etter å ha sett serien.
– Før kunne jeg tenke at jobben min ikke var viktig. Men da Rådebank tok opp temaer som psykisk helse og selvmord, betydde det mye for mange mennesker. Noen skrev til meg at de hadde slitt lenge, men at de endelig turte å be om hjelp etter å ha sett serien, sier hun.
Disse opplevelsene fikk Maja til å innse at også skuespillere kan bidra til å gjøre en forskjell i verden.
– Gjennom å speile og kommentere virkeligheten, kan vi gi mennesker et nytt syn på ulike temaer. Eller vi kan tilby en flukt fra virkeligheten når de har behov for det, avslutter hun.
