Slik fikk Dagny Dagny Backer Johnsen drømmejobben som skuespiller

– Skuespillere forsker på hva det vil si å være menneske. I en usikker verden med kriger, klimakrise og annen elendighet, er det ekstra viktig å minne oss selv og andre på hva det vil si å være nettopp det, sier Dagny, som i år blant annet er å se i serien «Midtsommernatt» på Netflix, «Gift» på Altibox, og «Festning Norge» på Viaplay.

Det er ikke bare et ønske om å underholde som driver henne, men troen på at kunst hjelper folk med å forstå seg selv og verden bedre, gjennom å speile den.

• Vil du også bli skuespiller? Les om Bachelor i skuespill her!

– I tillegg har jeg lyst til å gi en stemme til de som ellers ikke blir hørt. De som faller utenfor, legger hun til.

Suksess med spillefilm

Livet er fullt av tilfeldigheter, det har også Dagny fått erfare. Etter å ha jobbet som barneskuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen frem til hun fylte 20 år, møtte hun tilfeldigvis noen gutter fra Vancouver, som ville lage en film på et språk de ikke forsto. Slik landet Dagny sin første hovedrolle i en utenlandsk langfilm.

– Den gjorde det veldig bra på flere store festivaler, blant annet i Filmfestivalen San Sebastian. For rollen ble jeg også nominert til «Best Actress in Canadian Film» av Vancouver Critics Circle, forteller hun. 

I årene som fulgte, jobbet Dagny som frilans-skuespiller, samtidig som hun tjente til livets opphold som bartender. Drømmen var å komme inn på Teaterhøgskolen, men gjentatte forsøk resulterte kun i avslag etter avslag. Dagny begynte å bli lei av det livet hun levde, men uten utdannelse og nettverk slet hun med å få skuespillerjobbene hun virkelig ønsket. Så skjedde hendelsen som skulle vise seg å endre alt.

Fant tilhørighet på studiet

En natt Dagny var på jobb i baren, brøt det ut slåsskamp. Lamper ble knust, og stoler veltet.

– Jeg sto der, fullstendig utslitt, og tenkte «Nå orker jeg ikke mer». Dagen etter ringte jeg sjefen og sa opp, husker hun.

Den samme dagen viste det seg å være søknadsfrist for skuespillerutdanningen ved Westerdals, nå Kristiania. Det tok hun som et tegn. Dagny søkte, kom inn, og forlot alt for en ny tilværelse i Oslo.

– Det var fantastisk å komme dit og være en del av et ensemble som var interessert i det samme som meg, og som jeg fikk utvikle meg sammen med. Det var en gavepakke! smiler hun.

Lærte å si ifra

Samtidig legger hun ikke skjul på at en skuespillerutdanning også var krevende. Under vanskelige øvelser opplevde Dagny flere ganger å møte seg selv i døren.

• Les også: Maja Christensen: – Før trodde jeg ikke at yrket mitt var viktig.

– En gang var jeg veldig uenig i regien jeg hadde blitt tildelt. Til slutt sprakk det for meg. Læreren min, Trine Wiggen, tok utbruddet imot med takknemlighet. Hun lærte meg at det ikke er mulig å skjule hva man føler, når man jobber så tett med andre. Jeg innså at man må si fra dersom noe lugger, og at det faktisk kan være et positivt bidrag til prosjektet, forteller hun.

Jeg innså at man må si fra dersom noe lugger, og at det faktisk kan være et positivt bidrag til prosjektet.

På studiet lærte Dagny også at alt ikke trenger å gi mening, og at kunst ikke behøver å forklares. 

– Det var det viktigste jeg lærte. I tillegg elsket jeg timene med kunsthistorie, og å knytte det vi holdet på med opp til billedkunst og musikk, forteller hun.

Fikk jobb gjennom nettverket

Dagny husker de tre årene som «helt fantastiske». Ettersom utdanningen var bred og workshop-basert, rakk hun aldri å bli lei av noe. I tillegg fikk hun nettverket hun tidligere hadde savnet.

– Takket være relasjonene med mennesker jeg møtte på studiet, fikk jeg blant annet jobb på Nationaltheateret samme dag som jeg leverte bacheloroppgaven.

Det var i stykket «Fruen fra havet» av Henrik Ibsen, med Trine Wiggen på regi, sier hun.

De siste årene har Dagny jobbet som frilansskuespiller, og gjort flere oppdrag innen film, TV, teater og dubbing. I tillegg til å skrive på et kortfilmmanus, har hun og et Bergen-basert filmselskap akkurat fått tilskudd til å utvikle et musikkdokumentar.

– Det beste ved skuespilleryrket er at jeg lærer noe nytt hver dag, og får tenke ut løsninger sammen med andre. Det er en tøff bransje, men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg er avhengig av å være kreativ, og da er denne jobben en gave, sier hun.

Det er en tøff bransje, men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

Målet hennes er å kunne leve av å være skuespiller. Hun vil både skape kunst, og være et verktøy for andre som gjør det. I blant hender det at hun tenker tilbake på tiden hun sto bak bardisken, og drømte om å få oppleve det hun nå gjør.

– Å jobbe i bar er kanskje det beste menneskestudiet jeg har gjort. Det handler om å lese folk idet de kommer inn i lokalet, samtidig som man blir hobbypsykolog og får innsikt i mange mennesker liv. Av og til når jeg lager en karakter, tenker jeg tilbake på noen jeg har møtt på baren, avslutter hun.