– Med disse tre grepene kan fremtidens bedrifter lykkes

Til daglig jobber Claus Gladyszak som senior innovasjonsrådgiver hos VIS, Vestlandets Innovasjonsselskap. I tillegg gjesteforeleser han ved flere av Kristianias fagskolestudier, blant annet Designdrevet metode for verdiskaping og Innovasjon og entreprenørskap.

– Vi må være ærlige. Det står dårlig til med kloden vår, og energibruken må ned.

– Både studenter og de fleste som driver forretning i dag, er klar over at det vil komme flere og strengere reguleringer de neste årene, sier han.

Det høres dystert ut, men Gladyszak er full av entusiasme. Han er overbevist om at dagens studenter kan få røde lamper til å lyse grønt igjen.

– Fremover kan bedrifter velge å gjøre akkurat det de må for å drive lovlig, eller de kan bli proaktive og tenke «Hvordan skal vi utnytte dette til vår fordel? Hvordan kan vi bli så gode at vi faktisk ligger foran reguleringene?» Jeg har sett mange eksempler på selskaper som lykkes svært godt med den fremgangsmåten, forteller han.

Bedrifter som går inn i fremtiden med konstruktiv optimisme, fremfor irritasjon over et regelverk som kommer til å bli strammere og strammere, vil være mye bedre stilt, mener han.

Trippel bunnlinje gir nye muligheter

Frem til nå har den rådende måten å drive forretning på, vært å tenke på enkel bunnlinje. Den beskriver hvorvidt selskapet genererer økonomisk overskudd eller går med underskudd.

– Og det er selvsagt ikke noe galt i å tjene penger, bedyrer Gladyszak.

– Men med utviklingen vi ser i dag, er det nødvendig å trekke inn to faktorer til for å sikre langsiktig suksess: samfunnsmessig og miljømessig bærekraft.

Denne modellen kalles for trippel bunnlinje, eller PPP som står for People, Planet, Profit. I tillegg til økonomiske resultater, fokuseres det også på sosiale og miljømessige resultater. Dette forutsetter en ny måte å tenke på, og her ligger det mange innovasjonsmuligheter!

• Les mer om Designdrevet metode for verdiskaping her!

Gladyszak ønsker at det skal være lystbetont og givende å jobbe med trippel bunnlinje. At det ikke kun er noe man gjør for å oppfylle gjeldende krav.

– Under forelesningene mine presenterer jeg studentene for verktøy som hjelper dem med å tenke kreativt og innovativt rundt det å utvikle en bedrift med trippel bunnlinje. Målet er at det blir en integrert del av forretningsutviklingen, sier innovasjonsrådgiveren.

Han påpeker at fordelene for bedrifter som lykkes med dette er mange, både i forhold til økonomisk resultat, omdømme og å tiltrekke seg den beste kompetansen.

– Unge i dag ser etter bedrifter som leverer på trippel bunnlinje, og der bærekraft er integrert. Vi har kommet så langt at dette har blitt en «Skulle bare mangle-faktor», sier han. 

Suksess med design thinking

Sjansen for å lykkes med trippel bunnlinje, øker ifølge Gladyszak hvis du i tillegg har en design thinking-tankegang. Den handler om å ta utgangspunkt i å forstå brukerne og samfunnet som bedriften opererer i. Hva strever folk med, og på hvilke områder bedriften kan bidra med noe positivt?

– I tillegg har du en eksperimentell tilnærming, i stedet for fastlåste forventninger. Ved å undersøke og teste, kommer du frem til nye løsninger. På sikt kan dette skape både økonomiske og samfunnsmessige verdier, forklarer han.

Forskning viser at flest entreprenører mislykkes fordi de bommer på markedet. De lager rett og slett noe det ikke er etterspørsel etter. Claus Gladyszak mener dette kunne vært unngått, dersom flere hadde benyttet design thinking.

– Dersom du planlegger å starte en bedrift, øker sjansen for å lykkes betydelig dersom du bruker design thinking. Det er en viktig del av entreprenørskapet, påpeker han, og understreker at det samme gjelder for eksisterende bedrifter.

– Næringslivet står overfor store endringer de kommende årene. De som ikke har en eksperimenterende holdning til hvordan de skal utvikle seg, vil få store utfordringer! spår han.

Slår et slag for naturlig intelligens

I tillegg til trippel bunnlinje og design thinking, brenner Gladyszak også for naturinspirert innovasjon.

– Mange er veldig opptatt av KI, men jeg vil slå et slag for NI. Naturlig intelligens handler om å lære av naturen. Etter å ha testet ulike løsninger i 3,8 milliarder år, har naturen kommet frem til hva som fungerer på mange områder, sier han.

Neste gang du står overfor en utfordring, kan det derfor være lurt å spørre:  «Hvordan har naturen løst et tilsvarende problem?»

– Forbausende ofte har den faktisk gjort det! bekrefter Gladyszak.

Han trekker frem et eksempel der forskere så på hvilke fordeler fisk får av å bevege seg i stim. De oppdaget at det var svært energimessig gunstig å ligge inni stimen. Denne oppdagelsen tok forskerne med seg videre til design av vindturbinparker.

– Det har vært et stort problem at vindturbiner blir større og krever mer plass for ikke å ødelegge for hverandre. Ved å implementere stim-kunnskapen, oppdaget forskerne at jo tettere turbinene sto, jo større effekt fikk de. Jeg har en lang liste med eksempler på hvordan naturlig intelligens kan hjelpe oss med å lage bærekraftige løsninger. Dette er et uutnyttet felt der jeg gjerne skulle sett at det foregikk mer forskning. Derfor har jeg trukket det inn i forelesningene mine ved Kristiania, slik at NI forhåpentligvis kan benyttes under problemløsning i studentprosjektene, sier han.

Fra motløs til inspirert

 Under gjesteforelesningene møter Claus Gladyszak både for nye studenter, og voksne som har flere år bak seg i næringslivet. Han liker at gruppene er blandet, og mener det bidrar til gode refleksjoner og meningsutvekslinger.

– Under dagens forelesning uttrykte en student at det ville bli vanskelig å etablere bedrifter i fremtiden, med tanke på kommende krav og reguleringer. Han virket litt pessimistisk med tanke på fremtiden. Men etter å ha blitt vist vellykkede eksempler på hvordan situasjonen kan brukes til noe positivt, samt metodeverk som hensyntar alle krav på en god måte, så kunne det se ut til at inspirasjonen kom tilbake. Det er hovedbudskapet mitt: Vi må ikke kun fokusere på det dystre, men gripe de nye mulighetene, fastslår Gladyszak.

Han mener at dagens unge studenter har et genuint ønske om å gjøre ting riktig når de skal skape verdier, i stedet for å repetere gamle feil.

Vi må ikke kun fokusere på det dystre, men gripe de nye mulighetene, fastslår Gladyszak.

– Det oppleves som meningsfullt å kunne bidra med verktøy og metodikk som hjelper dem med å bygge bedrifter som både er økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraftige, sier han. 

Nå er det spesielt én studentgruppe han veldig gjerne skulle sett på forelesningene sine fremover:

– Offentlige ansatte! I dag tilbyr mange selskap bærekraftige løsninger, men innkjøpsmuskelen til det offentlige er ikke trimmet til å kjøpe dem. Her må det gjøres noe! Hvis det offentlige hadde forstått trippel bunnlinje og begynt å bruke den, kunne vi virkelig sett store endringer komme fortere, avslutter han.