Irene vil skape endring med forskning

Som bachelorstudent i biomedisin ved Kristiania merket Irene Zumbo at interessen for molekylær medisin vokste. Spesielt etter faget molekylær cellebiologi, som studentene hadde i tredje semester.

– Etter et mer teoretisk førsteår, fikk vi da mye mer laboratoriearbeid. Jeg var allerede da overbevist om at dette var noe jeg skulle jobbe med i fremtiden, sier hun.

• Nysgjerrig på Bachelor i biomedisin? Les mer her!

Den praktiske tilnærmingen i faget passet Irene godt, og hun endte opp med en A. For henne ble dette nok et bevis på at dette var det rette for henne.

– Særlig under pandemien ble det tydelig for meg hvor viktig det er å formidle medisinsk kunnskap til allmennheten. Mange hadde liten innsikt i hvordan vaksiner og medisinske behandlinger fungerer, og jeg følte et sterkt behov for å forklare og forenkle disse konseptene. Dette har blitt en viktig drivkraft for meg, sier hun.

Høyt tempo og nivå

Etter endt bachelorgrad var Irene sulten på mer kunnskap. Hun søkte på master i molekylær medisin ved NTNU og fikk plass.

– Dette er studieretningen for deg som ønsker å drive med forskning innen medisin. Studiet går i dybden på medisin og hvordan sykdommer utvikler seg på et molekylært nivå, sier Irene.

Det legges vekt på å lære avanserte teknikker fra celle- og molekylærbiologi, genetikk, biokjemi og bioinformatikk. Målet er å utvikle mer presise diagnostiske verktøy og behandlinger for sykdommer.

– Studiet gir en solid base for videre forskning og klinisk arbeid. Jeg er veldig inspirert av mulighetene dette gir meg til å bidra til medisinske fremskritt, selv om det også betyr at studiet er ganske tungt og består av veldig mye teori, sier hun og legger til at overgangen fra bachelor til master var utfordrende. Spesielt med tanke på tempoet og kravene til selvstendighet.

– Jeg gikk fra en skreddersydd bachelor til en master der man setter opp sin egen portefølje av fagene som er relevante for videre karriere. I tillegg var det jo utfordrende å gå fra en norsk bachelor til engelsk master, legger hun til.

Gode forelesere

Det var ønsket om å bli værende i Oslo som gjorde at Irene valgte å studere biomedisin ved Kristiania.

– Jeg hadde tidligere søkt i Tromsø og England, men da jeg oppdaget bachelorprogrammet ved Kristiania, virket det som den perfekte kombinasjonen av fag for meg. Og også perfekt plassering, sier hun.

Det at studiet var nytt og moderne, med bare to kull før henne, gjorde Irene ekstra interessert, og etter å ha sett en reklame for studiet, søkte hun.

– Studietiden var veldig givende, og det til tross for at vi startet midt i en pandemi. Vi hadde nesten kun fysisk undervisning, noe jeg satte pris på da jeg lærer best av å dra på forelesning, sier hun.

Og selv om det ble mye teori det første året, gikk dette også greit blant annet takket være mye tegning, kahoot, førstehjelpskurs og fysisk anatomi lære.

Bacheloren var god forberedelse

Hun utviklet gradvis mer interesse for fagene, og gode forelesere gjorde opplevelsen enda bedre.

– De var flinke til å snakke om bransjeerfaring, og vi fikk god oppfølging og veiledning under studiet. Det gjorde at jeg ikke mistet motivasjonen selv om det var vanskelig til tider.

– Foreleserne stilte seg også tilgjengelig mer enn jeg kunne forvente, og den gode responsen gjorde at det ikke føltes så ille å være en litt masende student, sier hun og ler.

Hun legger til at fagkombinasjonen fra Kristiania gjorde henne godt rustet til å gå videre til masteren.

– Den var utslagsgivende for den masteren jeg nå går, og den har sattt meg i en bedre stilling enn medstudenter med annen fagbakgrunn. Vi hadde også ganske mye selvstudium under bacheloren, noe som har gjort det enklere for meg å takle den nye hverdagen ved NTNU, sier hun.

Jobbet som labassistent

Irene var en aktiv student også utenfor forelesningssalen. Andre året var hun faglig fadder, og siste året søkte hun på jobb som studentassistent.

– Dette åpnet for å utvide til å jobbe som laboratorieassistent for å få en praktisk tilnærming til studiet og fagene. Denne erfaringen inspirerte meg også til å utforske hvordan jeg eventuelt kunne kombinere forskning med undervisning, sier hun.

Det å veilede og forklare konsepter til andre var til hjelp for meg også.

Stillingen som labassistent ga henne dessuten muligheten til å skygge avdelingsingeniøren, slik at hun fikk et innblikk i hvilke muligheter som fantes etter studietiden. Hun setter også pris på ledererfaringen det ga, og ser tilbake på tiden som lab assistent som lærerik og givende.

– Det å veilede og forklare konsepter til andre var til hjelp for meg også. Det gjorde meg i stand til å forstå faget bedre og utfordret meg til å formidle komplekse temaer på en enkel og forståelig måte, sier hun.

Samler relevant erfaring mens hun studerer

Fremtiden er ikke staket ut, og Irene har brukt tiden godt til å teste forskjellige jobber.

– Jeg har ønsket å prøve forskjellige arbeidsplasser for å finne ut hva som passer meg. I tillegg gir det meg relevant erfaring, sier hun.

Så langt har hun jobbet som pleieassistent på sykehjem, på covid 19-teststasjon, laboratorium på legekontor og som student- og labassistent.

– Jeg føler at all min tidligere erfaring gjør meg rustet til å bli en god forsker.

– Målet mitt er å bruke kunnskapen og erfaringen min til å gjøre en forskjell både lokalt og globalt. Det høres kanskje litt typisk ut, men det er faktisk sant, sier hun.

Mer spesifikt er antibiotikaresistens og det å utvikle persontilpasset medisin noe som interesserer henne veldig.

– Vi er alle forskjellige og responderer ulikt. Derfor er det viktig at vi får den best mulige hjelpen, sier hun.

Vil jobbe internasjonalt

Molekylær medisin er et tungt fag, men Irene vet hva som motiverer henne til å jobbe videre.

– Jeg drives av et ønske om å bidra til helseforskning som gjør en reell forskjell, og selv om ikke utdanningen min direkte dreier seg om kommunikasjon, tenker jeg at det at jeg forsker på noe og senere publiserer likevel er en måte å gjøre det på. Derfor supplerer jeg med fag som bioinformatikk, sier hun.

Drømmen er å jobbe på et sykehus eller i et forskningsmiljø, men jeg er også åpen for å utforske nye muligheter som kan oppstå gjennom erfaring.

Hun legger til at medisin er et fag i stadig utvikling, og hun motiveres av mulighetene til å bidra i fremtidige gjennombrudd som kan forbedre menneskers helse og livskvalitet.

– Drømmen er å jobbe på et sykehus eller i et forskningsmiljø, men jeg er også åpen for å utforske nye muligheter som kan oppstå gjennom erfaring. Vi får se hva femtiden bringer. På lengre sikt ønsker jeg å kombinere min faglige kompetanse med formidling og kanskje jobbe internasjonalt for eksempel i samarbeid med WHO.