Mangfold: Er norske bedrifter rustet for fremtiden?

– Veldig ofte er den beskrivelsen som er laget for en jobb her i Norge tilpasset en hvit, etnisk norsk, heterofil mann på 40 år. En mann som har en kone hjemme, som passer på barna slik at han kan jobbe. Denne arbeidstakeren finnes ikke nødvendigvis lenger, sier Laura E.M. Traavik.  

Hun er leder av forskningsgruppen Workplace, Inclusion, and Diversity (WID) ved Kristiania. De jobber for å fremme mangfold, inkludering og tilhørighet i norske virksomheter.  

Hvordan ser min jobb ut om noen år? Hvilken type kompetanse trenger man når AI tar over flere av oppgavene?

Tenk utenfor boksen 

Traavik mener at det å skape mangfold ofte kan dreie seg om å tenke nytt når det gjelder å definere hva slags arbeidstakere man trenger. Ledelsen har gjerne gjort seg opp en formening om hvem de trenger, men kanskje trenger man noe helt annet.  

– Ikke minst i fremtiden. Hvordan ser min jobb ut om noen år? Hvilken type kompetanse trenger man i min jobb når AI tar over flere av oppgavene, spør hun.  

• Se alle våre utdanninger innen HR, markedsføring og kommunikasjon her!

Hun mener det er behov for et åpent sinn når det gjelder hva menneskene kan bidra med på arbeidsplassen.  

– Det som er positivt er at vi har lovene og systemene på plass, og hvis vi dyrker dugnadsånden og solidariteten landet er bygget på, har jeg tro på at vi vil se et større mangfold og inkludering i norske bedrifter i fremtiden.  

– For vi er på rett vei. Vi skårer høyt når det gjelder likhet for kjønn og skeives rettigheter. Men vi må ikke tro vi er ferdige, og vi må ikke tenke at vi er flinke fordi de har det verre i andre land. Vi har mye å jobbe med, selv om vi har et godt utgangspunkt, fortsetter hun.  

Alt og ingenting 

Så hva er egentlig mangfold? Det å komme med en enkel definisjon er vanskeligere enn man skulle tro.  

– Jeg liker å si at mangfold er alt og ingenting. Det er dynamisk og komplekst. Det kan dreie seg om å inkludere kjønn, etnisitet, men også mange andre grupper som av ulike grunner faller utenfor, sier Traavik.  

Og mens noen bedrifter og organisasjoner har et stort fokus på og er gode på inkludering av for eksempel innvandrere, lykkes de kanskje ikke like godt når det gjelder å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelse.  

– Mangfold utvikler seg hele tiden, og i dag er det et veldig politisk fokus på dette. Men mangfold bør ikke bli politisk. Det er fakta, og dette dreier seg om å være mennesker og om solidaritet og inkludering. Vi er født forskjellige - og vi dør forskjellige, men vi er alle mennesker, sier hun. 

Vil føle seg velkommen 

Traavik understreker at mangfold alltid har vært viktig, men at vi med årene er blitt enda mer bevisst på at hvert individ er forskjellig. Så da gjelder det å se verdien i dette, og å forsøke å se verden fra et annet perspektiv enn sitt eget.  

– Det er veldig viktig at bedrifter jobber med mangfold, særlig for grupper som faller ut, og mange gjør også det. Det er ikke så vanskelig å inkludere forskjellige grupper. For eksempel har det vært mye fokus på småbarnsforeldre som gruppe her i landet, mens dette ikke er en gruppe det er samme fokus på i andre land, sier hun.  

Det å sørge for at alle føler seg velkommen i bedriften er viktig, for føler man seg ikke ønsket som kvinne, innvandrer eller rullestolbruker, vil man heller ikke jobbe der.  

Først rekruttering så inkludering 

For arbeidslivet trenger alle.  

– Ikke bare for at bedriftene skal være lønnsomme. Det er også en samfunnsoppgave å skape et bra land der det er godt å leve. Det er ikke egentlig vanskelig, men vi må være villige til å tenke nytt, sier hun.  

Kanskje er ikke lenger julebord med alkohol det rette valget, og kan det muligens være mulig å servere mat som også passer for veganere? 

– Det har ofte med vilje å gjøre, og en god start er å gå ut og snakke med for eksempel transpersoner. Hva skal til for at du vil jobbe for meg? Og husk at når en mangfoldig arbeidsstokk er rekruttert, starter arbeidet med å inkludere, fortsetter hun.   

Mange parallelle studier 

I forskningsgruppen ved Kristiania foregår det hele tiden en rekke studier.  

– I gruppen har vi samlet oss som jobber med mangfold, men vi jobber alle med forskjellige prosjekter. Det forskes blant annet på kjønnsdiskriminering, stereotypier i idretten, de positive effektene av inkludering, skeives rettigheter i kommune og eldre skeive i helsevesenet, sier hun.  

Enkelte prosjekter tar for seg grupper som har vært lite i fokus tidligere når man har snakket om mangfold. Dette gjelder for eksempel pårørende som gruppe og adopterte.  

– Vi møtes ofte for å diskutere, men jobber altså uavhengig av hverandre. Målet er ikke å finne en løsning på hvordan man skal skape mer mangfold, men å finne ut hvilke grupper man bør se nærmere på og finne ut mer om hvordan vi kan skape mer inkludering på arbeidsplassene.  

Tenk langsiktig og helhetlig 

I dag deles det ut mangfoldpriser til de bedriftene og organisasjonene som utpreger seg som spesielt oppegående på dette området, men Traavik vil helst ikke peke på noen som er bedre eller dårligere enn andre.  

– Slike priser motiverer, men det kan også føre til at man tror man er ferdig eller at alt fokuset rettes på det å ikke miste en sertifisering man har fått. Når det gjelder mangfold og inkludering, er dette arbeid som hele tiden må gjøres. Det må alltid være bevegelse, og vi blir aldri ferdige, sier hun.  

Jeg mener noe av det viktigste er at ledelsen lærer seg å se lenger fremover - med mål som dreier seg om mer enn lønnsomhet.

– Og når det gjelder organisasjonslivet er det virkelig forbedringspotensialer. Jeg mener noe av det viktigste er at ledelsen lærer seg å se lenger fremover - med mål som dreier seg om mer enn lønnsomhet. Tenk helhetlig. Ofte er det både en holdningsendring og en ny praksis og policy som må til, sier hun.  

Gode norske verdier 

Og mye av løsningen mener altså Traavik ligger i gode, gamle verdier. Verdier som er godt forankret i det norske samfunnet.  

– Norske bedrifter må tenke bærekraft, fremtid, inkludering og solidaritet. Det å inkludere flere grupper på arbeidsplassen dreier seg verken om lønnsomhet eller det å drive veldedighet for å hjelpe andre, sier hun.  

– Det dreier seg om demokrati på arbeidsplassene, dugnadsånd og det å drive samfunnet sammen.