Sofie fikk drømmejobben
350 søkte på jobben. Sofie Tømmer var en av fem som kom gjennom nåløyet og fikk delta i Aspelin Ramm og Sweco sitt sommerprosjekt. Erfaringene tar hun med seg inn masterprosjektet sitt.
Sommeren 2024 ble en innholdsrik sommer for Master i design-studenten Sofie. Hun var en av 350 studenter som søkte om å få delta i sommerstudentprosjektet til Aspelin Ramm og Sweco, og Sofie fikk plass.
– Det er klart det var stas. Jeg ble glad da jeg fikk sommerjobben og er i dag takknemlig for erfaringen den ga, sier hun.
Livet inni husene
Temaet for prosjektet «Livet inni husene» var bokvalitet, og studentene ble blant annet utfordret til å dykke ned i boligbyggingens historiske utvikling, nyansere behov mellom kulturer og livsfaser samt å utfordre arkitekturen.
– Målet var å finne grunnstoffene i bokvalitet og blande dem nytt, sier hun.
Og studentene fant dem. I nye og gamle, store og små boliger.
Basert på funnene utviklet de et verktøy for å måle bokvalitet, sett i lys av å snu Maslows behovspyramide opp ned for en bedre og en mer menneskerettet boligbygging.
Sofie var i del av en tverrfaglig gjeng med ulike kompetansefelt, og hun forteller at dette skapte bredde for prosjektet. De hadde også dyktige fagfolk rundt seg i prosessen.
Sammenlignet boliger
Sommerukene var ifølge Sofie en innholdsrik og lærerik tid rundt et iherdig gruppearbeid om hva som er god bokvalitet og hvordan dette kan tilrettelegges for i fremtidens boliger. Hun fremhever også viktigheten av dette for både menneske og samfunn som helhet.
De besøkte alt fra en nødbolig hos Blåkors til Villa Furulund.
– Alle disse menneskene hadde jo ulike behov for sitt hjem, men vi fant noen gjennomgående universelle parametere underveis. Vi sammenlignet så boliger som folk ønsket å bli kvitt med de hjemmene som folk elsker, og identifiserte dermed gapet i dagens boliger. Vi trenger boliger som gir rom for at vi skal kunne uttrykke oss, og som samtidig inviterer til utfoldelse, sier hun.
Eneste i Norge
Det startet med Bachelor i interiørarkitektur. En utdanning Sofie så som en mulighet til å kombinere interessene for arkitektur, design og miljøpsykologi.
Faget forener funksjon, estetikk og menneskelige behov, og balanserer mellom en analytisk tilnærming og kreativ utfoldelse.
– Det vi omgir oss med aller nærmest har alltid fascinert meg, og interiørarkitektur passet derfor helt perfekt, sier hun.
– Faget forener funksjon, estetikk og menneskelige behov, og balanserer mellom en analytisk tilnærming og kreativ utfoldelse.
Grunnen til at valget falt på Kristiania var at interiørarkitektstudiet her er den eneste rendyrkede utdanningen innen interiørarkitektur i Norge.
– Med tanke på at vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, er det viktig å ha kompetanse på hvordan man kan skape og utforme helhetlige og gjennomtenkte løsninger som imøtekommer behovene til de det gjelder.
Større kreativ frihet på masternivå
Etter bacheloren gikk Sofie videre til Master i design, med spesialisering i interiørarkitektur. Hun ønsket å fordype seg ytterligere i faget og ville utvikle både kunnskap og kreativitet.
Masterløpet har ifølge Sofie en mer kritisk og utforskende tilnærming til faget.
– I tillegg er det større kreativ frihet enn på bachelor, og dette trives jeg veldig godt med, sier hun.
Ved overgang til master tar man med seg kunnskapen fra bacheloren og videreutvikler denne i takt med eget spesialiseringstema og andre emner.
Studerer rom som rommer døden
Studiehverdagen på masterstudiet er variert og består av en kombinasjon av akademiske og kreative oppgaver.
– Vi utforsker blant annet teori og løsningsforslag sett i et større mangfoldig og samfunnsmessig perspektiv, sier hun, og legger til at hun nå har begynt på selve masterprosjektet.
Der undersøker hun rom som rommer døden.
– Dette med mål om å finne ut hvilke arkitektoniske virkemidler som kan bidra til å øke opplevelsen av trygghet og verdighet for pasienter og pårørende i palliativ og lindrende fase på helsehus og sykehjem, sier hun.
Utforsk prosjekter på innsiden
Bachelor i interiørarkitektur passer for deg som har interesse for arkitektur, design og miljøpsykologi, samt andre estetiske og humanistiske fag.
– Her tegner du innenfra og ut, med størst vekt på de menneskene som oppholder seg, bruker og lever i løsningen. Det gjelder både offentlige og private rom, sier hun.
Hennes tips til dem som vurderer interiørarkitekturstudier er å utforske prosjekter og besøke innsiden av bygninger som inspirerer og utfordrer. Spør deg selv hva som gjør disse stedene interessante og hva som eventuelt skaper en reaksjon hos deg.
– Kartlegg funksjonen til bygget, hvordan du opplever det og hvem det er tilrettelagt for. Som en ekstraoppgave kan du også forestille deg at du ikke er deg selv i denne situasjonen. Se for deg at du har begrenset mobilitet eller er synshemmet. Reflekter over hva som appellerer til deg, hva som fungerer og hva som kan forbedres, sier hun.
Vil gjøre en forskjell
Med en mastergrad i design, med spesialisering i interiørarkitektur er man kvalifisert til en rekke spennende jobber, både i privat og offentlig sektor. Interiørarkitekter jobber blant annet i interiørarkitektkontorer og arkitektkontorer.
Jeg vil gjerne jobbe for et kontor der det man er med på å utforme har en betydelig innvirkning på de menneskene det gjelder – uavhengig av deres livssituasjon
– Min drøm er å være en del av et kreativt og faglig miljø som legger stor vekt på det menneskelige aspektet i arkitekturen, og som bidrar til et mer inkluderende og bærekraftig samfunn på ulike plan, sier hun.
– Jeg vil gjerne jobbe for et kontor der det man er med på å utforme har en betydelig innvirkning på de menneskene det gjelder – uavhengig av deres livssituasjon, avslutter hun.