Slik vil Oljefondet påvirke Norges fremtid

– Vi sparer i Oljefondet på vegne av fremtidens generasjoner, i tråd med norske tradisjoner om å forvalte gården på en god måte. Denne fortelling har vært avgjørende for Oljefondets suksess, mener Camilla Bakken Øvald. 

Hun underviser i samfunnsøkonomi ved School of Economics, Innovation and Technology på Kristiania, og har nylig levert en doktorgrad om Oljefondet. 

Viktig med reguleringer 

De første overføringene til Oljefondet kom i 1996, og 20. oktober 2024 var markedsverdien på svimlende 19 443 milliarder. Man kan kanskje tenke at verdifulle naturresurser kun er en gode for et samfunn, men forskning viser at det ikke er så enkelt. 

Vi vet jo alle at et det er smart å spare, men hvordan får man det egentlig til i praksis.

– Forskningen konkluderer med at det å ha naturressurser ikke nødvendigvis er en fordel for økonomisk vekst og utvikling. Dette kalles ofte for ressursforbannelsen, sier hun. 

Det som er avgjørende for å få det til er ifølge forskningen «good institutions and clever politics». 

– Den økonomiske politikken er avgjørende, men jeg ville se nærmere på hvordan denne politikken blir utformet og institusjonalisert. Vi vet jo alle at et det er smart å spare, men hvordan får man det egentlig til i praksis, spør hun. 

Handlingsregelen regulerer bruken 

For ville man klare å spare store beløper samtidig som man begrenset bruken? 

– Det er vanskelig å se en stor sparekonto vokse uten å bruke av den. Politikerne har i tillegg et ønske om å bli gjenvalgt og en kortsiktig horisont mellom hvert valg, noe som kan gjøre det vanskelig å gjøre langsiktige vedtak, sier hun. 

I tillegg til etableringen av Oljefondet, blir bruken av inntektene regulert av den såkalte handlingsregelen. Denne regelen slår fast at statsbudsjettet kun kan få tilført inntil tre prosent av Oljefondet hvert år. 

– Det mangler ikke på gode tiltak å bruke pengene på, men likevel er det en enighet blant både politikere og folk flest at man skal begrense bruken av oljepengene, sier hun. 

En viktig årsak er at Oljefondet har hatt en formidabel vekst, og at pengebruken har økt hvert år. I forslag til statsbudsjett for 2025 er hver fjerde krone finansiert av penger fra Oljefondet. 

Gode historieforteller 

Så hvordan har man egentlig fått til dette? Noe av grunnen er ifølge Øvald at både økonomer og politikere er gode på historiefortelling. 

– Historien om Oljefondet er veldig tett knyttet opp til norsk kultur og norske tradisjoner, sier hun. 

Helt siden starten har budskapet vært at vi må forvalte inntektene fra olje og gass på vegne av fremtidens generasjoner, i tråd med tradisjonene om å forvalte gården på vegne av barn og barnebarn. 

Fortellingen om fondet har vært så sterk at alternative forslag nærmest sidestilles med å skade fremtidens generasjoner

Den pedagogiske tilnærmingen er ifølge Øvald en viktig grunn til at man har lykkes, hvis man da kan si at man har det. For er det så enkelt som at mye penger betyr suksess? 

– Vi har lykkes med å spare mye penger på konto. Samtidig kan det være grunn til å spørre om forvaltningen av finansielle verdier til framtidens generasjoner bør være eneste fokus. Fortellingen om fondet har vært så sterk at alternative forslag nærmest sidestilles med å skade fremtidens generasjoner, sier hun. 

– Jeg tror det kommer til å bli mer diskusjon fremover om deler av formuen kan investeres på andre måter, uten at det nødvendigvis går utover norsk økonomi.

Et relativt bærekraftig fond 

Dette er altså noe av det som gjør Oljefondet så unikt, men det finnes flere grunner. 

Ikke bare er det det største statlige fondet i verden, men det er også etter det man vet liten grad av korrupsjon knyttet til det. 

– Oljefondet har klart å rekruttere dyktige folk, uten å være lønnsledende i bransjen. I tillegg har de etiske retningslinjene fra 2004, strategien for ansvarlig forvaltning og forventningene Oljefondet har til selskapene fått internasjonal oppmerksomhet, sier Øvald. 

Forventningsdokumentene beskriver hvordan Oljefondet forventer at selskapene opererer og tar opp temaer som klimaendringer, korrupsjon og lederlønninger. 

Stor motstand mot fondet 

Det var likevel ikke bare enkelt fra starten av. Da Norge fant olje i 1969 fulgte noen turbulente år for norsk økonomi. På 70- og 80-tallet brukte politikerne mer enn de burde, og dette førte til stor belastning for norsk økonomi. 

– Da det ble foreslått å opprette et oljefond i 1983, mente flertallet at dette var en dårlig idé. Frykten var at politikerne ville bruke opp pengene og at det å ha et synlig fond ville gjøre det lettere å bruke av inntektene, sier hun. 

I 1990 ble det likevel vedtatt at det skulle opprettes et fond, og at inntektene fra olje og gass skulle går rett inn på fondets konto. 

– Inntektene fra Oljefondet går ikke via statsbudsjettet, som de fleste andre statlige inntekter gjør. Dermed blir det ikke like synlig hvor store inntektene faktisk er.  Dette har gjort det enklere å begrense pengebruken, sier hun.   

Godt forberedt økonomisk 

Mens privatpersoner kan blir nødt til å selge når aksjer er på bunn, har Oljefondet en fordel på grunn av lang tidshorisont. 

– I teorien har Oljefondet et evighetsperspektiv. Under finanskrisen kunne man for eksempel sitte på gjerdet, kjøpe aksjer på billigsalg og vente på at prisene steg, mens andre fond og investorer måtte selge med tap for å utbetale penger til for eksempel pensjon, sier hun.

Avkastningen fra finansinvesteringene vil fortsette, men om vi er forberedt på å kutte produksjonen er en annen sak.  

Investeringer i internasjonale finansmarkeder vil alltid innebære en risiko, men Øvald er overbevist om at Oljefondet overlever i mange år fremover, også når inntektene fra olje og gass tar slutt. 

– Avkastningen fra finansinvesteringene vil fortsette, men om vi er forberedt på å kutte produksjonen er en annen sak. Det internasjonale energibyrået (IEA) har konkludert med at ingen nye olje- og gassfelt bør godkjennes etter 2021. Vanligvis har norske myndigheter støttet IEAs analyser, men det er fortsatt politisk flertall for utvidelse av produksjonen, sier hun. 

Alternativ kraftproduksjon 

Inntektene fra det svarte gullet vil etter hvert ta slutt. Spørsmålet er om fornybare energikilder både kan dekke energibehovet og gi gode inntektskilder. 

– Vannkraft har vært en viktig energikilde i Norge, lenge før vi oppdaget ressursene under havbunnen. Dette er det hvite gullet, mens oljen gjerne kalles det svarte, sier Øvald.

90 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer nettopp fra vannkraft. Det er mer usikkerhet og høyere investeringskostnader når det gjelder vind- og solenergi. 

– Det var også stor usikkerhet på 1960-tallet om det fantes olje og gass på den norske kontinentalsokkelen som var verdt å utvinne, minner Øvald om. 

I dag er det lett å tenke at beslutningene om å investere betydelige beløp ble tatt på bakgrunn av sikre beregninger. Det hadde de ikke. 

– Denne typen usikkerhet vil også gjelde når vi nå må ta nye beslutninger om hvordan vi skal sikre tilgang til fornybare energikilder, avslutter hun.