Slik avslører du AI-generert innhold
AI-generert innhold blir stadig vanskeligere å gjennomskue, noe som gjør oss mer kritiske til informasjonen vi møter. Inge Harkestad mener at kunstig intelligens gir både økte risikoer og nye muligheter.
– Selv om det kan være mulig å gjenkjenne innhold laget av kunstig intelligens hvis man vet hva man skal se etter, blir det mer og mer krevende. Jeg tror den viktigste egenskapen vi mennesker kan ha fremover, er å være kritiske, sier fagansvarlig for nettstudier i teknologifag ved Høyskolen Kristiania, Inge Harkestad.
Nylig utfordret han Trygve, Johanne og Gaute i Kristiania Challenge, der de fikk i oppgave å skille mellom ekte og AI-generert innhold.
Nysgjerrig på fagområdet teknologi, innovasjon og økonomi? Les mer her!
Vær oppmerksom på detaljene
AI-genererte bilder begynner å bli veldig realistiske, men Harkestad mener det finnes kjennetegn man kan se etter for å avsløre dem
– Hvor realistisk disse bildene blir, avhenger av flere faktorer. Blant annet forstår ikke slike AI-systemer anatomi, og det kan derfor oppstå unøyaktigheter. For eksempel kan genererte mennesker ha feil antall fingre, et ekstra bein eller urealistiske kroppsvinkler. Størrelsesforhold kan også være skjeve, forklarer han.
Den viktigste egenskapen vi kan ha fremover, er å være kritiske.
Jo flere mennesker og detaljer bildet har, desto større er sjansen for at noe skiller seg ut, påpeker Harkestad.
– En annen ting er å se etter er unaturlige detaljer i bakgrunnen eller rundt hovedmotivene. Det kan være skygger som faller feil vei, eller tekst som ser merkelig ut. Bildene kan også virke for glossy og generiske, og menneskene kan ha en unaturlig jevn hudtone, sier han.
Akkurat nå finnes det over 50 000 maskinlæringsmodeller for å lage bilder, hver med sin egen visuelle stil. Hvis man bruker bildegeneratorer som DALL-E og MidJourney mye, kan man etter hvert begynne å gjenkjenne bilder fra disse modellene basert på stilen.
Innvirkning på viktige hendelser
Harkestad forklarer at kunstig intelligens har påvirket flere viktige hendelser, og viser til en hendelse i Romania som eksempel. Der ble første runde av presidentvalget annullert etter anklager om en påvirkningskampanje, hvor det er grunn til å tro at kunstig intelligens ble brukt. Den ukjente kandidaten Călin Georgescu fikk plutselig stor oppmerksomhet på TikTok, med 1,4 milliarder visninger globalt.
– Tilfellet fra Romania er ikke unikt. Lignende hendelser har også skjedd andre steder i verden, sier han.
– Statsviteren Hannah Arendt sa i 1951 at hvis alle lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at du slutter å tro på noe som helst. Dette gjør mennesker lettere å manipulere, fortsetter han.
Falske nyheter kan føre til at vi føler vi mister både kontroll og tillit.
– I Norge har vi et samfunn basert på tillit, og dersom denne tilliten brytes ned, blir det vanskeligere å opprettholde demokratiske funksjoner, sier Harkestad.
Vær kildekritisk
Flere bruker i dag ChatGPT som en erstatning for Google, dette er noe Harkestad mener at man bør være forsiktig med.
Dersom man vil ha et godt og riktig svar, så er det fortsatt best å finne en god og pålitelig kilde til informasjon.
– Man får ofte svar som virker veldig sannsynlige, men som i mange tilfeller er helt eller delvis feil. Så dersom man vil ha et godt og riktig svar, så er det fortsatt best å finne en god og pålitelig kilde til informasjon, understreker han.
Han forteller at utviklingen skjer raskt, og at det er utfordrende å forutse hva som kommer. Likevel er han sikker på at kunstig intelligens vil få enda flere bruksområder i tiden som kommer. Vi vil se økt bruk, ikke bare innen bilde- og tekstgenerering, men også video og lyd.
– AI-genererte videoer blir mer realistiske, og musikk laget av kunstig intelligens begynner å imponere, selv om resultatene fortsatt ikke er særlig banebrytende. Likevel er det fascinerende å se hvor langt teknologien har kommet, avslutter Harkestad.
