Susanne har et triks for å lære barn å like fisk

Susanne Tiller vet godt at barn ikke alltid er så enkle i matveien. Etter å ha tatt bachelor i Livsstilsending og folkehelse på Kristiania (nå Bachelor i anvendt folkehelsearbeid), begynte hun å jobbe på Lysejordet aktivitetsskole, Der holdt hun matkurs for rundt 400 barn på 1.-7. trinn, og selv om dette kunne by på utfordringer, var mest positivt.

– Barn er av og til skikkelig kresne, så det er en utfordring å tilby dem ny mat og nye råvarer. De kan fort sette seg på bakbeina med en gang og si «æsj», så de må få lov til å utforske og komme nær råvarene: Se, ta på og lukte, sier hun.

– God miks av teori og praksis

For Susanne ga bachelorutdanningen et godt grunnlag for å lykkes i jobben. Både når det gjelder det rent teoretiske og det praktiske. 

– Jeg lærte grunnleggende ernæring, altså hvordan kroppen er bygget opp og hvordan den fungerer. Det er nyttig for å kunne forsvare hvorfor vi spiser slik og slik, sier hun. 

Det praktiske var også viktig og lærerikt. 

– Ikke minst hvordan man kommuniserer med barn. Studiet var en god blanding av teori og praksis, sier hun.

Fisk i riktig innpakning

Susanne jobbet på aktivitetsskole i nesten tre år. Hun arrangerte matkurs hver dag, og stortrivdes med dette, før hun fortsatte karrieren som faglærer i mat og helse på en annen skole. Men hun savnet friheten, matgleden og kreativiteten

– Jeg brenner for å tilrettelegge for et godt mattilbud for barn, og dette fikk jeg ikke muligheten til i skolen, sier hun.

Veien gikk derfor videre til en jobb der hun får muligheten til å gjøre akkurat det hun vil. I dag jobber Susanne for det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell, som er rettet mot barn. Målet er å engasjere de ansatte til å legge til rette for mer fisk og sjømat på skolene og i barnehagene.

Barn liker fisk, men man må servere det på rett måte.

– Jeg opplever at barn liker fisk, men man må servere det på rett måte. Det innebærer å putte inn kjente og kjære smaker i retten og gjerne gjøre det litt kult. Det kan være lurt å følge med på TikTok og la seg inspirere av street food-trenden, sier hun.

Med riktig innpakning blir barna både mer nysgjerrige og positive.

 – Ser fisken fristende ut, og ikke ihjelstekt, er vi godt på vei, sier hun. 

– Også maten må tilpasse seg tiden

Hun legger til at vi må huske at vi lever i en annen tid enn før. Det er ikke lenger så ofte vi legger noe på tallerkenen, som vi faktisk ser hva er. 

– Det å forvente at barn skal digge kokt torsk og gulrot er som å forvente at de skal lese en hel bok i 6. klasse. I dag blir barna eksponert for helt andre ting enn vi gjorde, og vi må tilpasse oss tiden vi lever i også når det gjelder mat, sier hun. 

I tillegg til å jobbe for Fiskesprell, har Susanne en stilling på Mariholtet i Østmarka. Der har hun ansvar for maten, hvilket innebærer at hun baker, lager påsmurt og tilbereder kveldsmiddager. 

En del av naturen

– Noe av det som motiverer meg mest i jobben min, er at det er et uendelig utviklingspotensial. Gjennom studier har vi bare funnet ut en brøkdel av det som er å oppdage når det gjelder ernæring, sier hun.

I tillegg liker hun at det er et enormt rom for kreativitet innen mat og ernæring. Det er ikke mulig å sette to streker under et svar – her har man muligheten til å tenke selv.

Drømmen min er å skape et matkultursenter ute i marka.

– Hvert individ må finne ut hva som passer for seg, og man finner ut nye ting hele tiden. Dette synes jeg er veldig spennende, sier hun. 

Samtidig brenner hun for kombinasjonen av riktig mat og natur. 

– Drømmen min er å skape et matkultursenter ute i marka. I frisk luft er det rom for ideer, tanker og påfyll, uten at vi blir forstyrret av mobilen og støy. Vi mennesker må bruke mer tid i naturen og bli en del av den, sier hun.

Ta med skoledagen ut

Etter å ha prøvd noen forskjellige jobber, har Susanne et håp om at hun skal få se en forandring i skolen. Hun ønsker seg en skole der barn får tilrettelagt ting etter sine behov.

– Når vi voksne kommer på jobb, spør folk hvordan vi har det. Er vi slitne, får vi ofte tilrettelagt dagen etter dagsformen. Ingen spør barna hva de trenger for å yte best mulig, sier hun.

Ingen spør barna hva de trenger for å yte best mulig.

Hun mener barn må få muligheten til å lære på sin måte. For noen er det kanskje mens de ligger på gulvet, mens andre trenger å gå en tur for å tenke klart. 

– Det må være rom for handling, mestring og medbestemmelse. I dag er det for mange rammer. Og så ønsker jeg meg naturligvis mer naturskole. Ta med skolehverdagen ut. Forsøksprosjekter viser at det å være ute gir bedre samhold, læring, relasjonsbygging og livskvalitet, avslutter hun.