– Det aller beste er å få hjelpe andre

All toppidrett kan være hardt for kroppen, og håndball er definitivt ikke noe unntak. Det fikk Rikke Klausen merke.

Hun startet allerede som åtteåring, og satset for fullt fra 15-årsalderen. Etter hvert kom skadene. Og de fortsatt å komme.

– Det er harde kår, mye plager med knær, korsbånd, menisk og den slags. Selv fikk jeg en del skader tidlig i karrieren, og var ute i flere perioder. I 2018 fant jeg ut at kroppen hadde fått nok. Jeg var bare 23 år gammel, men hadde hatt såpass mye problemer at det ikke var noe poeng i å fortsette.

Var selv pasient

Håndballkarrieren kom til sin tidlige slutt, men Rikke hadde bestemt seg å prøve å dra nytte av skadeproblemene, og bruke erfaringene sine i yrkeslivet. En bachelor i osteopati ved Kristiania ga henne ballasten hun trengte. Der ble hun utfordret, og lærte det hun trengte for å lykkes.

– Kanskje det aller beste med denne jobben, er å møte mange forskjellige mennesker og bidra til at de blir kvitt plagene sine. Målet er jo at de skal greie seg uten smerter. Ofte har vi et behandlingsløp der vi følger pasienten over tid, og de gangene vi greier å gjøre en stor forskjell i livet til noen som har hatt plager, gir en veldig god følelse, forteller Rikke.

Som en del av behandlingen for skadene hun pådro seg som håndballspiller gikk hun til en osteopat, og ble nysgjerrig på hvordan han jobbet. Kropp og skader var jo et tema hun dessverre visste mye om.

– Jeg har nok alltid vært den som har måttet jobbe litt ekstra for å få gode resultater på skolen. Håndballen var der jeg lykkes best, det kom mer naturlig for meg. Jeg er typen som må ha en interesse for noe for å virkelig lykkes, og da jeg begynte på studiet fikk jeg nettopp det – et tema jeg var interessert i.

Jeg har nok alltid vært den som har måttet jobbe litt ekstra for å få gode resultater på skolen.

Ikke laget for kontorjobber

– Jeg er rett og slett ikke laget for å sitte på kontor, og jeg visste også at jeg ville jobbe innenfor helse på et eller annet vis. Så da virket osteopatistudiet som det riktige for meg. Det var også et pluss at studiet var enkelt å kombinere med håndballen, siden jeg fortsatt spilte aktivt de første tre årene jeg studerte.

Når vi spør hva som Rikke likte best ved studiene, trekker hun frem praksisen på studentklinikken. Klinikken drives av høyskolen, men pasientene kommer utenfra. Dermed visste man ikke hva som ventet av skader eller plager hos neste pasient.

Jeg er typen som må ha en interesse for noe, for å virkelig lykkes.

– Det kunne være nesten hva som helst, og det var veldig spennende – og litt skummelt! I starten jobbet vi to og to sammen, og kunne samkjøre litt. Men det siste året var man alene, og måtte bare ta tak i det selv. Sisteåret jobbet jeg også selvstendig som muskelterapeut ved siden av studiene, så jeg fikk veldig mye nyttig erfaring fra begge steder.

– Blir aldri kjedelig

Men hva gjør egentlig en osteopat, tenker du kanskje? Rikke synes det er vanskelig å gi en kort forklaring, men gir det et forsøk.

– Veldig enkelt sagt ser vi på helheten. Som osteopat jobber man manuelt, og jobber med å se sammenhenger mellom plagene til pasienten gjennom grundig undersøkelse og behandling.

Det å kunne hjelpe andre som har lignende plager som hun selv hadde, er en stor del av drivkraften for Rikke. Og, ikke minst, det å arbeide med forebyggende arbeid, slik at man kanskje kan bidra til andre ikke får like mye plager.

Klinikken hvor hun jobber heter Drammen Sportsklinikk, og Rikke jobber mye med idrettsutøvere. Men det er alle typer mennesker som kommer innom, forteller hun.

– Dette er yrke man aldri blir utlært i, man må holde seg faglig oppdatert gjennom kursing og forskning, så det blir aldri kjedelig.

Dette er et yrke man aldri blir utlært i, man må holde seg faglig oppdatert gjennom kursing og forskning, så det blir aldri kjedelig.