Gitarist Tora Dahle Aagård satser alt på drømmen

Tora Dahle Aagaard og hennes band TORA har gjort seg bemerket både her i Norge og utenlands etter at de ga ut debutalbumet i 2019.

Tora kommer fra det hun selv beskriver som verdens minste plass, nemlig Flatanger helt ute ved kysten i Trøndelag. Et bittelite sted med få innbyggere, og et herlig sted å vokse opp, ifølge Tora.

– Det er som å komme fra et hemmelig paradis, som ingen vet om. Jeg hadde en veldig fin oppvekst.

– Men at jeg skulle sitte her i dag og drive med gitar på denne måten, det trodde jeg ikke.

I yngre år var det fotball som var viktigst for trønderjenta. Hun ble tatt ut på samlinger, og spilte med jevnaldrende i Namsos, der miljøet var større. Selv beskriver hun det som at hun var hektet på leken med lærkula, men etter hvert føltes det mindre som lek, og mer som en jobb. Da la hun fotballen på hylla, og kikket seg rundt etter noe annet å gi jernet innenfor.

– Går en jævel i meg

Det viste seg nemlig at hun hadde minst like mye talent som musiker som hun hadde som fotballspiller. Med en forkjærlighet for artister som John Mayer, Bruno Mars og D’Angelo begynte hun prosessen med å lære seg å mestre instrumentet. For kjærlighet ved første blikk var det absolutt ikke, forteller hun.

– Elgitar er et vanskelig instrument, som krever mye øvelse. Men jeg er sta, og nektet å gi meg før jeg greide å spille det jeg hørte i hodet. Så utviklet det seg til kjærlighet med tiden. Det går en liten jævel i meg når jeg har lyst til å få til noe.

- Jeg er egentlig ikke en sånn typisk student

Dette var ikke den eneste endringen i livet til Tora. Hun byttet også ut lille Flatanger med storbylivet, først i Trondheim, og deretter i Oslo, hvor hun fortsatt bor. Den avgjørelsen har hun ikke angret et sekund på, sier Tora. Selv om det egentlig ikke er lov...

– Jeg elsker Oslo, og det er egentlig ikke lov å si når man er trønder. Det er meningen at vi skal bo her i to-tre år, synes det er j*vlig, og flytte hjem igjen. Men jeg elsker at det er en skikkelig by! Selv kommer jeg jo fra «ingenting», så jeg elsker bråk og døgnåpne butikker, at det skjer noe hele tiden. Jeg bare elsker det.

I Oslo begynte hun på en bachelor i populærmusikk på Kristiania. Ifølge Tora var det ganske tilfeldig.

– Jeg er egentlig ikke en sånn typisk student, men tenkte det var greit å ha noe å gå til hver dag, og et miljø rundt deg. Oslo er stort, og det kan være vanskelig å finne seg et miljø når man er ny i byen. Da er studier en fin måte å skaffe seg et nettverk. Så jeg søkte på Kristiania, og kom inn, og da ble det plan A. Og jeg har aldri noen plan B – jeg gir jernet når jeg først satser på noe, så får det bære eller briste.

Se alle studier

Trengte ingen plan B

Heldigvis viste valget seg å være et lykketreff, og en plan B hadde uansett vært overflødig.

– Jeg stortrivdes på studiet. Det handlet veldig mye om det å spille med andre, og samarbeide med folk man ikke nødvendigvis ville endt opp med ellers. Man har tilgang til fantastiske fasiliteter, med bandrom, utstyr og slike ting. I tillegg lærer man teori og får et godt innblikk i bransjen, noe som er gull verdt.

Studietiden ble samtidig hektisk, siden det plutselig dukket det opp veldig mange muligheter og tilbud Tora ikke var forberedt på. Bandet hennes, TORA, begynte å få mye oppmerksomhet, slapp sitt første album i 2019, og reiste deretter mye rundt og spilte konserter. Ting skjedde veldig fort, plutselig var Tora 50 prosen student og 50 prosent musiker. Heldigvis lot de to tingene seg kombinere.

– Det ble turné med Trygve Skaug, vi spilte endel i England ... Det ballet på seg, rett og slett. Og det var selvfølgelig kjempegøy, selv om skole og tilværelsen som musiker krasjet litt til tider, og det ganske kraftig også. Men jeg kommuniserte tett med lærerne, og bidro så mye jeg kunne når jeg hadde anledning til det. Studiet er heldigvis veldig fleksibelt, ellers hadde det ikke vært mulig å gjøre begge deler.

Skolen ble hjemme, og jeg gledet meg alltid til å komme tilbake

Hjem til skolen

Tora gjorde suksess, selv før hun var ferdig utdannet. Men det var aldri aktuelt å hoppe av studiene.

– Den tanken streifet meg aldri, og det er jo litt rart. Men det å ha en fast plass når jeg var i Oslo, hvor jeg følte meg hjemme, og hvor jeg ble akseptert, det ble veldig viktig. Skolen ble hjemme, og jeg gledet meg alltid til å komme tilbake. Og det synes jeg er utrolig rørende og fint!

2020 skulle bli et tettpakket år, med nytt album i september og påfølgende turné blant annet i England. Så kom koronaviruset og stakk svære kjepper i hjulene for Toras planer. Det meste ble satt på vent, men hun og bandet har holdt seg aktive med streamingkonserter og skriving av materiale til album nummer tre. For noen plan B har hun fortsatt ikke, Tora er fast bestemt på å leve av musikken resten av livet.

– Jeg har kjempetro på det vi driver med, og det virker som om publikum både her hjemme og i utlandet begynner å få opp øynene og ørene for oss. Vi må bare stå på videre. Å være musiker er egentlig ikke så sabla vanskelig, man må bare jobbe hardt.