– Som IT-utvikler er det nesten vanskelig å ikke få jobb

Bjørn Olav Salvesen blir ivrig når han snakker om programmering, som han beskriver som «en fryktelig god verktøykasse å ha».

– Bacheloren i programmering ga meg verktøykassen jeg trengte, og løpefart da jeg skulle ut i arbeidslivet.

– Det mest interessante er vel det at man klarer å skape noe fra bunnen av, og greier å løse andres problemer. At man kan forenkle hverdagen til folk, lage løsninger folk synes er nyttige og har lyst til å bruke.

– Programmering er verktøy for å skape, med mange forskjellige språk og verktøy for forskjellige oppgaver. Man velger et programmeringsspråk, ofte ut ifra hva man kan, men også hva man skal løse. Logikken man beskriver med sitt valgte språk definerer hvordan systemet henger sammen, og hvordan det skal oppføre seg, basert på hva du får inn av informasjon.

Noe av det mest interessante er at man kan skape noe
fra bunnen av.

Vanskelig å ikke få jobb

– På Karrieredagene kaster nærmest arbeidsgiverne kontaktinformasjonen sin etter deg, så det handler mer om å finne et sted hvor man vil trives.

Bjørn Olav trekker frem de gode mulighetene til å få jobb som en annen fordel med å studere programmering. Med en utdannelse innen programmering har man mange valg når man skal ut på arbeidsmarkedet, påpeker han.

– Selv om man studerer én ting innen programmering, kan man jo jobbe med alt mulig forskjellig. Jeg vil jo si at det er ganske vanskelig å unngå å ikke å få jobb.

Selv har han jobbet i Visma Consulting siden 2018, som seniorkonsulent og fagmanager. Gjennom firmaet har han vært leid ut til Mattilsynet i litt over tre år. Han var i arbeid allerede før han var ferdig med studiene, forteller han.

– Jeg tok en bachelor i programmering, men en litt annen vri, ved at jeg tok en industribachelor hvor man tar det siste året over to år. Etter at jeg var ferdig med andreåret begynte jeg å jobbe som en del av studiet, og fullførte studiene ved siden av jobben, forteller Bjørn Olav.

Alltid noe å lære

Jobben tilrettela slik at Bjørn Olav skulle kunne kombinere jobb og utdannelse, og han anser seg selv som heldig som fikk muligheten til å lære samtidig som han jobbet. Samtidig påpeker han at programmering er et felt hvor man aldri blir ferdig utlært. Man lærer underveis, og det aller beste er når man får sette teori ut i praksis, mener Bjørn Olav.

– Allerede fra begynnelsen satt vi og produserte morsomme ting, og etter hvert lærte man å lage forskjellige løsninger. Vi bygde blant annet Kahoot-kopier, lærte hvordan ting hang sammen og hvordan man ganske enkelt kunne gjenskape ting. Det er egentlig ikke så vanskelig å lage ting, det er bare litt vanskelig å lage de bra, sier Bjørn Olav og ler.

– Uansett hvor mye man lærer å programmere på skolen, er det egentlig først når du begynner å jobbe at du ser de store sammenhengene mellom teori og praksis, det er jo uvurderlig.

Uansett hva man skal jobbe med, kommer man til å bli påvirket av teknologien de neste 10-20 årene

Forenkler liv

Programmereren har selv sett at løsningene han lager kan spille en viktig rolle i livene til både mennesker – og dyr.

Hos Mattilsynet vil det si å forbedre forholdene for tilsynsførerne, eller for det norske folk om du vil. Mattilsynet har jo ansvar for veldig mye, og i likhet med alle andre kommer de til å bli mer datadrevne og jobbe mye mer med teknologi fremover. Da er det viktig å ha gode verktøy som forenkler jobben, og gjør det enkelt å ta gode valg. Som konsulent er man mye utvikler, men også sparringspartner og rådgiver.

Programmering til frokost

Bjørn Olav slutter ikke nødvendigvis å programmere når han er ferdig på jobb for dagen. Han lager gjerne løsninger på fritiden også.

Blant annet laget han en nettside for mormoren sin, slik at hun kunne spille sjakk med barnebarna mens samfunnet var nedstengt på grunn av Covid-19.

– Jeg har også laget en nettside som heter Leike, hvor man kan finne lekeplasser, basketball-baner, bordtennisbord og den slags på kartet.

Nettsiden "Leike" laget jeg så godt som ferdig mens jeg spiste frokost en søndag.

Stadig mer viktig

Bjørn Olav tror programmering bare kommer til å bli mer nyttig og viktig i årene som kommer, i takt med den teknologiske utviklingen. Og valgmulighetene er mange, dersom man har utdannelse eller erfaring innen programmering.

– Uansett hva man skal jobbe med, kommer man til å bli påvirket av teknologien de neste 10-20 årene. Selv om man studerer én ting innen programmering, kan man bruke det på mange andre områder. Programmering er ikke en egen bransje, men mer det at man lager ting for mange andre bransjer, forklarer Bjørn Olav.

Han understreker at man kan lære seg programmering på egen hånd, men at det er så mange fordeler med en utdannelse. Blant annet det at man får venner, og lærer seg mye praktisk. En av hovedfordelene er at man er ganske klar for arbeidslivet når den tid kommer. Verktøykassen er på plass, og man har på en måte allerede løpefart når man skal ut i arbeidslivet, slår han fast.