Slik blir helsevesenet når du blir gammel
Mennesker får en ny rolle i fremtidens helsevesen – se hvilke oppgaver maskinene vil ta seg av her!
Fremtidens helsevesen trenger mennesker – og mange av dem! I 2060 er forventet levealder for en nyfødt seks til syv år lengre enn i dag. Det blir 700 000 flere eldre over 67 år, samtidig som det blir færre barn og unge, ifølge Perspektivmeldingen 2024. Og en eldre befolkning trenger mer helsehjelp.
En del av løsningen kan være teknologi. Ikke alene, men kunstig intelligens (AI) og maksinlæring kan bidra til bedre helse og bedre livskvalitet.
Robotstøvsugere, komfyrvakt, og branndetektorer kan gi mer trygghet, bedre livskvalitet og for eksempel bidra til at du kan bo hjemme lenger. Men mulighetene er mye, mye større.
Mennesker og roboter må samarbeide
– I årene som kommer, vil det bli forsket mye på hvordan menneske og maskin kan samarbeide, sier Tor-Morten Grønli. Han er professor i informatikk og dekan ved Kristiania.
Allerede gjennomføres kirurgi på mennesker ved hjelp av avanserte roboter. Og en smart robot er minst like presis som en kirurg. Den blir ikke trøtt eller ukonsentrert.
Hvordan kan mennesker og maskiner sammen utføre oppgaver som de hver for seg ikke kunne gjøre tidligere?
Smarte roboter gjør uansett ikke jobben alene. Mennesker må alltid være med og bidra med vurderinger og input underveis.
Disse oppgavene kan roboter overta
- Kjedelig og gjentakende arbeid: Når omsorgsfunksjonene blir repetitive, kan både pasienter og helsepersonell tjene på at noen oppgaver blir overtatt av roboter. Et eksempel kan være å støtte når slagpasienter skal lære seg å gå.
- Fysisk krevende oppgaver: Mange helsearbeidere må løfte tungt og ofte i arbeidshverdagen. Det gjør at de ikke kan stå like lenge i jobb. Når teknologien er god og effektiv nok til at ansatte sparer tid på å bruke slike hjelpemidler, kan mange slike oppgaver løses av teknologi.
- Skadelige oppgaver: Helsepersonell utsettes for oppgaver hvor vi ikke vet nok om risikoen. Et eksempel er rengjøring av medisinsk utstyr med vaskemidler som kan være sykdomsfremkallende på lang sikt. Men også fysisk krevende og repetitive oppgaver kan føre til skader på både pasient og helsepersonell.
- Enkel helsehjelp i krisesituasjoner: Å spjelke et bein når ulykken er ute, er et godt eksempel på oppgaver som ikke krever mennesker.
- Innledende analyser av testresultater: AI er perfekt for å avdekke sammenhenger, og brukes allerede til å oppdaget kreft på et veldig tidlig stadium.
- Diagnostisering: AI kan bearbeide store mengder informasjon, og se sammenhenger som fastlegen kanskje ikke plukker opp.
- Grunnleggende service: Allerede nå testes det ut såkalte serviceroboter, som kan bistå de ansatte med servering, underholdning av pasienter, sette opp telefonsamtaler med pårørende og lignende.
– Kjernen i utviklingen av helseteknologi er samarbeidet mellom menneske og maskin. Hvordan kan mennesker og maskiner sammen utføre oppgaver som de hver for seg ikke kunne gjøre tidligere? Det er dette vi utforsker – fra teknologisiden, sier Grønli.
Kan gjøre fastlegen mer effektiv
Kanskje du allerede har en smartklokke som måler pulsen din, overvåker oksygenmetningen i blodet, eller minner deg på å være aktiv.
I fremtiden vil helsevesenet i langt større grad kunne dra nytte av ulike typer kroppsnær teknologi som dette.
Grønli har forsket på hvordan vi kan bruke teknologi for å forbedre oppfølgingen av mennesker med kroniske ryggsmerter.
Forskningen avdekket et betydelig gap mellom hva helsepersonell vet om pasienten og hva pasientene selv vet.
Han oppdaget blant annet at pasienter som hadde tilgang til sine egne målte data, for eksempel om opplevd smerte, tok mer ansvar for det som ble målt og justerte medisineringen deretter.
Disse oppgavene kan mennesker konsentrere seg om
- Emosjonell støtte og empati: Nærhet og omsorg er mer enn løfting og bæring. Mellommenneskelig kontakt og forståelse er ikke noe en robot kan ta ansvar for med det første.
- Etiske vurderinger: Å gjøre vurderinger og ta avgjørelser i komplekse situasjoner som involverer liv og død, samt håndtere sensitive dilemmaer og informasjon som kan oppstå i behandling.
- Uforutsette hendelser: Komplekse situasjoner hvor man må ta helhetlige vurderinger av pasientens tilstand, historie og situasjon, krever fremdeles menneskelig vurderingsevne, særlig når det oppstår en uventet komplikasjon.
- Personlig oppfølging: Å tilpasse omsorg basert på individuelle pasienters unike behov, preferanser og kulturelle bakgrunn.
- Tverrfaglig samarbeid: Innovasjon på tvers av fagområder krever at man kan samarbeide effektivt med andre helsepersonell i tverrfaglige team for å utvikle og iverksette behandlingsplaner.
- Kreativ problemløsning: Mennesker er fremdeles eksperter på å tilpasse seg nye og komplekse situasjoner som ikke er forutsett av algoritmer eller forhåndsprogrammerte systemer.
Forskningen avdekket også et betydelig gap mellom hva helsepersonell vet om pasienten og hva pasientene selv vet. Konsultasjonene med fastlegen blir mer effektive og målrettede når pasientene kan dele mer informasjon ved hjelp av teknologi. Legene får dermed bedre innsikt i hver enkelt pasient, noe som kan føre til mer skreddersydd behandling.
Teknologer og helsepersonell tenker forskjellig
Teknologer tilnærmer seg problemstillingene fra en annen vinkel enn helsepersonell. Spørsmålene de stiller og svarene de søker, er forskjellige.
Teknologene utvikler algoritmer, utfører nøyaktige matematiske beregninger, verifiserer og kvalitetssikrer datasett, og utforsker mulighetene for maskinlæring på data. På denne måten kan de bidra til innovasjon.
Vi må utvikle teknologien lenge før vi prøver ut noe overfor en brukergruppe.
På den andre siden står leger og annet helsepersonell som søker svar på hvordan de kan påvise kreft eller avdekke Alzheimers sykdom med større presisjon. De undersøker også hvordan helsetjenester kan gjøres mer tilgjengelige for folk som bor i avsidesliggende områder, eller hvordan teknologi kan forbedre livskvaliteten for en hørselshemmet.
– Vi teknologer søker svar på hvordan teknologisk innovasjon og nyskaping kan være med på å flytte grenser og avdekke hva som er realistisk å få til for å løse ulike situasjoner. Vi må utvikle teknologien lenge før vi prøver ut noe overfor en brukergruppe. Gjennom innovasjon og nybrottsarbeid må vi forske på hvilke muligheter teknologien gir, sier Grønli.
Helse, psykologi og pedagogikk + Spør en student Content card IMG
Våre studier innen helse, psykologi og pedagogikk
Vil du hjelpe andre til å leve friskere liv? Kristiania har helse-, psykologi- og pedagogikkutdanningene du ikke finner andre steder, og som arbeidslivet trenger!Les mer
Lurer du på noe?
Spør en av våre studentambassadører om alt du lurer på rundt studier, studentlivet, opptak – helt uforpliktende!Les mer
