Lokalavisenes betydning for valgdeltakelse

Svært mange vestlige demokratier har opplevd avisdød i løpet av 2000-tallet. Forskere har hevdet at framveksten av såkalte nyhetshull eller nyhetsørkener, altså steder som ikke dekkes av et redaksjonelt medium, fører til lavere politisk engasjement, økt polarisering, mer korrupsjon, og lavere deltakelse ved valg. En sterk og uavhengig lokalpresse framheves gjerne som en avgjørende faktor i kampen mot sviktende tillit til demokratiet.

I Norge har ikke avisdøden rammet like hardt som i for eksempel England og USA. Vi har fortsatt en rik og mangfoldig flora av lokalaviser. Men ny forskning viser at lokalavisene i Norge har problemer med å rekruttere kompetente journalister og at innføring av betalingsmurer har ført til redusert bruk av lokale nyheter, særlig blant yngre borgere og lavinntektsgrupper.

Et interessant spørsmål er derfor om det er mulig å se noe samsvar mellom tilstedeværelse av lokaljournalistikk i norske kommuner og politisk engasjement og demokratisk deltakelse i de samme kommunene. Er det slik at færre valgte å stemme i årets valg i kommuner som i mindre grad dekkes av lokalaviser? Er det noe samsvar mellom valgdeltakelse i de enkelte kommuner og hvor mye lokalavisene i de samme kommunene skrev om valget?

Datamateriale

Jeg vil forsøke å gi noen foreløpige svar på disse spørsmålene ved å sammenligne valgdeltakelse i årets kommunevalg med husstandsdekningen for lokal- og regionaviser og i hvor stor grad de enkelte avisene dekket årets valg. Husstandsdekningen for lokal- og regionaviser (n=157) lastet jeg ned fra Mediebedriftenes Landsforenings åpne database Mediekatalogen, der det finnes oversikt over hvor stor dekning hver avis har i den enkelte kommune. For å få et samlet mål på hvor godt dekket hver enkelt kommune er av lokal- og regionaviser, slo jeg sammen husstandsdekningen for alle avisene med mer enn tre prosents dekning i hver enkelt kommune (1). Jeg sammenlignet så husstandsdekningen av lokal- og regionaviser med valgdeltakelse i alle kommuner. 

Jeg lastet også ned en oversikt over valgdekning i de enkelte lokal- og regionaviser fra Atekst fra 1. august til 10. september. Ikke alle aviser er oppdatert i Atekst, så her har jeg kun data som er relevant for 259 av landets 356 kommuner (2). For å finne et mål på hvor mye valgstoff innbyggerne i en kommune ble eksponert for gjennom lokal- og regionavisene, ganget jeg antall valgsaker i avisene med husstandsdekningen for avisene i hver kommune (3).

Hva forteller så disse dataene? For det første kan vi se et svakt, positivt samsvar mellom valgdeltakelse og husstandsdekning for lokal- og regionaviser (r=0,27). Det betyr at det er litt mer sannsynlig at en kommune med mye lokaljournalistikk hadde høyere valgdeltakelse enn gjennomsnittet i Norge, enn motsatt. Men dataene gir ikke grunnlag for å slå fast at det er en direkte sammenheng mellom mye lokaljournalistikk og folks villighet til å stemme ved valget (se Figur 1). Det må imidlertid nevnes at dataene har noen svakheter. For eksempel er ikke rene nettaviser med i utvalget.

Det ser heller ikke ut til å være noen sammenheng mellom valgdeltakelse og hvor mye valgstoff innbyggerne i en kommune hadde tilgang til i lokal- og regionavisene de brukte. Samsvaret mellom disse to datasettene er så lavt (r=0,02) at det virker som om andelen valgstoff i avisene ikke betød noe som helst for folks villighet til å stemme. 

Er lokalavisenes betydning overdrevet?

Det er flere mulige tolkninger av disse funnene. Det svake samsvaret mellom valgdeltakelse og lokaljournalistikk kan bety at alle kommuner i Norge er såpass godt dekket av lokal- og regionaviser at variasjonen mellom kommunene ikke spiller noen rolle. Altså at det ikke er så mye lokaljournalistikk som skal til før behovet for valgstoff er dekket, og at mer lokaljournalistikk enn dette minimumsnivået ikke har noen effekt. En tilleggsforklaring her kan være at de som abonnerer på en lokalavis uansett vil stemme, og at det dermed ikke spiller noen rolle hvor mye valgstoff avisen(e) de abonnerer på har.  

En annen tolkning er at lokalavisenes betydning for valgdeltakelse, og dermed kanskje også for lokaldemokrati generelt, er overdrevet. Kanskje er det slik at andre informasjonskilder, så som lokale Facebook-grupper, fyller det samme behovet for lokalpolitiske nyheter og debatt som lokalavisene tradisjonelt har gjort. Enkelte forskere har advart mot å legge for mye vekt på avisdødens betydning for lokaldemokratiet, blant annet fordi forskningen på feltet ennå ikke er god nok. Vi trenger rett og slett å vite mer om det totale bilde av lokalt mediert informasjon, nyheter og debatt folk bruker for å holde seg orientert om saker av relevans for et valg, og for lokaldemokratiske forhold generelt. Vi bør med andre ord ikke bare anta at lokalaviser er det eneste saliggjørende for et lokalt demokrati. 

Fotnoter:

(1) For eksempel: I Modalen kommune i Vestland fylke, er Vaksdalposten den største lokalavisen med en husstandsdekning på 53,9 prosent, noe som betyr at over halvparten av husstandene i kommunen abonnerer på denne avisa. Men det er også tre andre aviser som har en husstandsdekning på over 20 prosent i kommunen: Bergens Tidende, Strilen, og Hordaland. I tillegg er det noen aviser som har lavere dekning. Samlet sett har derfor Modalen en husstandsdekning for lokalaviser på 158 prosent, noe som betyr at hver husstand i kommunen i gjennomsnitt abonnerer på nesten 1,6 aviser. Gjennomsnittet for alle landets 356 kommuner er 0,7 aviser per husstand.
(2) Søkestrengen jeg brukte i Atekst, var «lokalval* OR kommuneval* OR fylkestingsval* OR fylkesval*».
(3) For eksempel: I Ullensaker kommune er Romerikes Blad største avis, med en husstandsdekning på 26,3 prosent. Denne avisa publiserte ifølge Atekst-søket 58 saker om valget i perioden. Måltallet for Ullensaker blir dermed 26,3 prosent av 58 saker, som er lik 15,3. Så er det noen andre aviser som også dekker Ullensaker, så det samlede målet for valgdekning i kommunen var 16,6. Gjennomsnittet for de 259 kommunene jeg har data om fra Atekst, er 15,5.