Lokalvalget 2023: Pendelen svinger mot høyre

Som vi viser i boken Politikk i urolige tider, er norske velgere i økende grad tilbøyelige til å skifte parti fra ett valg til et annet, og omtrent halvparten bestemmer seg for hva de skal stemme på i løpet av valgkampen. Dette kan føre til store svingninger. Sittende regjeringspartier går gjerne tilbake både ved lokalvalg og påfølgende stortingsvalg. Pendelen svinger bort fra de som sitter med makten. Så også i årets valg.

Hvor stor var seieren for de borgerlige? Fremgangen fra forrige valg var svært stor: 10 prosentpoeng til sammen for H, FrP, V og KrF. Men disse fire partiene gjorde et elendig valg i 2019 (36,2 prosent). Når de nå endte på 46,2 prosent samlet, er det ikke et unikt godt resultat for disse partiene. Lokal- og stortingsvalgene i henholdsvis 2011 og 2013 var bedre for den borgerlige siden, med over 50 prosent velgeroppslutning. Ved årets valg ligger ikke de rødgrønne partiene så langt bak med 44,3 prosent oppslutning. Som tallene viser, har ingen av de to sidene i norsk politikk rent flertall. De gjenstående stemmene gikk til ett av valgets vinnere: Industri- og næringspartiet (3 prosent – se Segaard og Saglies artikkel), en rekke lokale lister og andre småpartier. Største parti i sistnevnte kategori er Pensjonistpartiet, som fikk 1,5 prosent av stemmene og til sammen 81 mandater i kommunestyrer rundt om i landet.

Den nokså jevne balansen mellom rødgrønn og borgerlig blokk med småpartiene i en slags vippeposisjon, finner man også igjen i en rekke lokale valgresultater. Det er jevnt mange steder og det forhandles om ordfører- og byrådsmakt. Sittende koalisjoner styrt av Arbeiderpartiet mistet flertallet i de største byene i landet: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen. Et jevnt og fragmentert valgresultat har likevel skapt utfordringer med å danne nye styringsdyktige flertall mange steder.

Mange forhåndsstemmer – moderat valgdeltakelse 

Norske velgere benytter seg i økende grad av muligheten til å forhåndsstemme. Nesten halvparten av de avgitte stemmene ved årets valg (48 prosent) var en forhåndsstemme. Dette kan skape en utfordring for partiene og kandidatene som driver valgkamp. Ved inngangen til den siste uken av valgkampen hadde over en fjerdedel av velgerne stemt. Da NRK gjennomførte valgkampens siste partilederdebatt fredagen før valget, hadde altså nær halvparten allerede stemt. 

Mange forhåndsstemmer betyr ikke at valgdeltakelsen totalt sett øker. Den gikk noe ned fra forrige lokalvalg, fra 64,8 til 62,5 prosent. Forhåndsstemmegivning ser ut til å være en fordel for ressurssterke velgere som uansett ville ha stemt. Velgergrupper som er mindre tilbøyelige til å stemme i utgangspunktet, stemmer gjerne på valgdagen (se boken Politikk i urolige tider). De store og økende forskjellene i valgdeltakelse mellom bydeler i Oslo ved årets valg kan tyde på at sosiale forskjeller i valgdeltakelsen øker, slik vi har sett ved flere valg i Norge i nyere tid.

Hvor blir det av Arbeiderpartiets velgere?

Når valgdeltakelsen går ned i områder og blant velgergrupper hvor Arbeiderpartiet tradisjonelt har stått sterkt, samtidig som Ap taper terreng, er det grunn til å spørre om det er en sammenheng mellom disse trendene. Kan Aps tilbakegang forklares av synkende valgdeltakelse hos partiets kjernevelgere?

Det er for det første ingen tvil om at Ap gjorde et historisk dårlig valg i år. Ikke siden 1924 har partiet fått så lav oppslutning blant velgere – og i 1924 var partiet splittet i tre ulike partier hvis totale oppslutning var mye høyere enn Aps stemmeandel i år. Det er vanskelig å se noen lyspunkter i dette valget for Ap, kanskje med unntak av at partiet vokste noe på meningsmålingene i løpet av valgkampen. Det er for tidlig å si noe sikkert om Ap tapte på sosial ulikhet i valgdeltakelsen. Forskning tyder på at velgere som sitter hjemme ikke er en enhetlig gruppe. Mange hjemmesittere heller også mot den borgerlige siden i politikken. Ap kan ha tapt noe på at tidligere velgere sitter hjemme, men det er neppe hovedforklaringen på partiets fall. Partiets utfordringer krever en mer omfattende analyse av både langsiktige faktorer, endringer i velgermassen og kortsiktige forhold som regjeringsslitasje og skandaler knyttet til den sittende regjeringen.

Til slutt er det verd å nevne noen av de mindre partiene. Rødt går så vidt tilbake fra forrige lokalvalg, men litt mer tilbake sammenliknet med stortingsvalget i 2021. KrF gjorde et respektabelt valg i 2023, med 4 prosent oppslutning. En trend med kontinuerlig nedgang er brutt for partiet. Miljøpartiene SV og Venstre gjorde også gode valg, men ikke MDG. Selv om klimasaken nok var mindre viktig ved årets valg enn ved de to foregående, er det all grunn til å tro at saken har betydning, særlig blant unge velgere, og i særdeleshet unge kvinner.

Valgforskningen fra 2023-valget vil etter hvert gi oss sikrere svar både på hvilke saker som var viktige for velgerne, på velgerbevegelser mellom partiene og ikke minst et større fokus på lokale forhold og lokal variasjon i valget. Stay tuned!