En evig valgkamp i feeden
Alle har snakket om TikTok i lokalvalgkampen, men hva skjedde på Instagram?
Tekst: Carina Torvmark Herrud
Herrud er tredjeårsstudent i journalistikk ved Høyskolen Kristiania. Hun har vært aktivt medlem av Radio Nova siden 2020. Herrunds tekst ble plukket ut som den beste i en intern skrivekonkurranse blant bachelorstudentene som går tredjeåret i journalistikk.
Hvordan har egentlig de forskjellige partiene drevet markedsføring via denne plattformen i forkant av kommunevalget? Hvordan har de presentert sine synspunkter, og evnet de å vekke engasjement og interesse hos følgerne sine?
For de som skulle være i tvil, er Instagram en bildedelingsapp som er eid av Meta. En oversiktlig og iøynefallende hjemmeside har vist seg å ha positiv effekt på følgerskaren til de største profilene i nyere tid. Det er ikke bare innhold som trekker til seg tilskuere, estetikk er også en viktig faktor for mange.
Det er mange å velge mellom blant partiene. La oss ta en kikk på hvordan Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har brukt sine Instagramprofiler under valgukene.
Høyre først; partiet stiller med en kort og leken biografi, her selges humoren inn ved første øyekast. Bildene som er postet på profilen er like i utforming og design, hvorav Solberg er avbildet på de fleste. Det er i tillegg en kort tekst øverst i bilderammen over bildene. Kan kanskje oppfattes noe ensporet, men samtidig er det en ryddig profil.
Profilen har et ungdommelig preg med det som kan minne om memes, som potensielt har vært en promoteringsstrategi for å treffe de yngre følgerne. Det publiseres innhold nesten daglig i perioden frem mot valget. Profilen har 42 800 følgere.
Neste parti ut er Arbeiderpartiet. Her møtes leseren med AP sitt slagord: «Vi får til mer sammen enn hver for oss». Støre er å se på de fleste av bildene, og det er en del poster av typen «Ti gode grunner til å stemme Arbeiderpartiet» listet opp punktvis mot en rød bakgrunn.
Siden oppleves veldig profesjonell, men mangler noe blikkfang. Den siste tiden er preget av oppfordring til å bruke stemmeretten, samt korte informative videoer og bilder med tekst om AP sine kampsaker. Profilen har svært hyppige publiseringer opp mot valgdagen med flere poster daglig. Arbeiderpartiet har 28 700 følgere.
Siste parti ut er Miljøpartiet De Grønne. Profilen lister opp tre korte kampsaker i sin biografi, her nevnes blant annet klimakampen og det skrives om en fremtid man kan glede seg til. Her blir man møtt med flere bilder av MDG sine representanter og støttespillere. Grønt er å se i hver post.
MDG-profilen er preget av flere publiseringer om hvorfor du bør velge dem, tekstposter med skrift og nedtelling fra 9 dager før valget. Også denne siden oppleves ryddig og profesjonell, men med en del repetitive bilder. Partiet har postet hver dag opp frem til valgdagen. Profilen har 27 100 følgere.
Instagramprofilene til både AP og MDG har post på post med bilder av partienes representanter, blandet med tekstplakater om hvorfor de er partiet som fortjener din stemme. De har begge svært profesjonelle og ryddige profiler, og dette er nok helt sikkert et bevisst valg og en klar strategi. Dette appellerer til de som ønsker seg nyttig og relevant informasjon om hvorfor deres parti er verdt en stemme. De er begge informative og lett tilgjengelige for positiv informasjon.
På den negative siden fremstår begge profilene noe fattige på innholdsfronten. Det er en tung dyne av politikk og statistikk som hviler over begge profilene. Det mangler en lekenhet i det profesjonelle landskapet.
Høyre sin profil stikker seg mer ut da den stort sett legger ut innlegg som er humoristiske. Profilen er ikke like partipolitisk, som partiene nevnt ovenfor. Den kan potensielt oppfattes som en støtteprofil på grunn av mengden humor som er representert i feeden. Dette appellerer trolig godt til de som er opptatt av humor og lave skuldre. Siden oppleves svært folkelig og morsom. Det er tenkelig at dette oppfattes positivt av den yngre generasjonen, da den ikke er like politisk tung som de to andre.
Instagramkontoen til Høyre er politisk lettbeint, men dette er ikke nødvendigvis bare en positiv faktor. Noe mer innhold om konkrete kampsaker og strategier kunne beriket profilen.
Høyre var en av de store vinnerne i skolevalget denne høsten, og deres strategi og bruk av sosiale medier i denne valgperioden kan ha hatt konsekvenser i positiv retning for partiets del. Høyre har valgt en nokså annerledes måte å fremme seg selv på i sosiale medier i tiden før valget, og er det noe unge er opptatt av, er det nettopp det: sosiale medier. Om det er grunnen til seier blant de unge er dermed nærliggende å tro.
AP er solide og bærer en profesjonalitet gjennom alle sine poster. MDG gjør det samme, de er sterke promoteringsmessig og kjører en trygg strategi. Men med valgkampseier og skolevalgseier for Høyre er det tenkelig at some-strategien har vært en faktor som har bidratt til synliggjøring og velger-rekruttering for sistnevnte parti sin del.
Må partiene se nærmere på hvem som er some-ansvarlige ved neste valg? Er det egentlig mulig å vinne en valgkamp på nettet? Sosiale medier er ikke lenger bare til for underholdning, men har vist seg å spille en nokså viktig rolle i det som er kampen om førsteplassen i demokratiet vårt. Det pågår en evig valgkamp i feeden vår.
Alle tekster fra Valganalyse 23:
Velgerne
Lokalvalget 2023: Pendelen svinger mot høyre (Johannes Bergh)
Misnøyevalg (Elisabeth Ivarsflaten)
Partiene
"Many shades of red”: Trondheim etter Ottervik-epoken (Stefan Geiß & Melanie Magin)
Skandalenes tidsalder (Ketil Raknes)
Industri- og næringspartiet – døgnflue eller varig partidannelse? (Jo Saglie & Signe Bock Segaard)
Demokrati vs. dickpics: Hets, trusler og plagsomme henvendelser mot kvinner i lokalvalget (Elin Strand Larsen)
Sakene
Tapte regjeringspartiene kommunevalg på lakseskatten? (Jonas Stein & Troy Saghaug Broderstad)
Protestvalget 2023: Melkøya, Bybanen og tilliten (Eli Skogerbø)
Fremskrittspartiets problematiske innvandrere (Sharam Alghasi)
Da SV fikk laksen pisket (Runar Døving)
Mediene
Skikk og bruk i politiske fjernsynsdebatter (Jens E. Kjeldsen)
Lokalavisenes betydning for valgdeltakelse (Steen Steensen)
Alternative medier og lokalvalget (Tine U. Figenschou & Karoline A. Ihlebæk)
Den digitale valgkampen
Herr och Fru Larkins tar emot på Instagram (Anders Olof Larsson)
FrP dominerer på Facebook under kommunevalget i 2023 (Roy Aulie Jacobsen)
Prisen for en velger: Politisk målretting på Facebook (Bente Kalsnes)
En evig valgkamp i feeden (Carina Torvmark Herrud)
Valget sett fra Sverige
Det är något i Norge som Sverige inte förstår (Lars Nord)