Protestvalget 2023: Melkøya, Bybanen og tilliten

Hva protesterte velgerne mot?

Men hva var innholdet i protesten? Hva protesterte velgerne mot? Og hvor protesterte de? En indikasjon på protesten er en lave valgdeltakelsen (62 prosent, til sammenligning var den 65 prosent i 2019). Når dette skrives, noen dager etter valget – eller rettere sagt valgene i alle 356      kommuner og 14 fylker – er det en analyse basert på det vi kan tolke ut fra lokale og regionale valgresultater.       Valgene ga      svært forskjellige resultater: mens Ap gikk fram med 29,1   i Bindal og fikk 79,5 prosent av stemmene, gikk partiet tilbake med 6,8 prosent i Sarpsborg til 27,6 prosent, og dermed ble det ikke-sosialistisk flertall i byen for første gang på 110 år. På Røst og Utsira hadde de tradisjonelle politiske partienes prioriteringene svært liten betydning for valget, der var det kun lokale lister.

Underveis i valgkampen 2023 var det mange etterlysninger av valgets sentrale saker, både fra kommentatorer og velgere. Hvilke saker ville dra valget i en retning, hvor ville slagene stå? Vi må umiddelbart skille mellom de nasjonale tendensene, som for det første er at regjeringspartiene mistet oppslutning. En enkel tolkning kan være at  store velgergrupper har mistet tilliten til at disse partiene har gode løsninger på sakene de var opptatt av. En kvalifisert gjetning er at prisstigning, strømpriser, lakseskatt og hvordan det grønne skiftet skal gjennomføres var blant de viktigste.Blant de sentrale sakene som spilte rett inn i lokalvalgkampen, var Melkøya, altså regjeringens beslutning om å elektrifisere gassterminalen på Melkøya i Hammerfest for å få ned nasjonale CO2-utslipp. Denne beslutningen, kombinert med kunngjøringen av storstilt kraftutbygging i Finnmark og Nord-Norge, ble offentliggjort bare noen uker før lokalvalget. Beslutningen om å elektrifisere Melkøya har store implikasjoner for kraftforsyning i nord og vil kunne bety – om den blir gjennomført – kraftmangel for annen industri, storstilt kraft- og linjebygging, store naturinngrep, og dermed store konflikter mellom reindrift og naturverninteresser på den ene sida og kraftindustriinteresser på den andre. Sentrale AP-politikere i Nord-Norge, som ordførerne i Tana og Narvik, har kritisert regjeringen ikke bare for beslutningens innhold, men også for tidspunktet den ble offentliggjort på. Helga Pedersen, tidligere nestleder i Ap og ordfører i Tana, var blant de hardeste kritikerne og sa rett ut at Melkøya ødela sjansene til å vinne valget. Ser vi på resultatene fra Finnmark, er det likevel ikke Ap, men Sp som ble hardest rammet av protestene med en nedgang på 6 prosent i fylket totalt. Lokalt var endringene mye større: f.eks. gikk Ap ned med 25,7 prosent i Hammerfest, der Sp også mistet 7,1. Etter valget sa også Trygve Slagsvold  Vedum, leder i Sp, at timingen for Melkøya-vedtaket var dårlig. Sannsynligvis har både Melkøya og de pågående konfliktene på Fosen i Trøndelag, Øyfjellet i Nordland og andre steder hatt innflytelse både i valget og i forhandlingene om fordelingen av makt i kommunestyrene.

Lokalvalgene handlet om tillit

I etterkant av de 371 valgene ser vi også andre trekk. Lokalt har valgene dreid seg om velgernes tillit til sittende makthavere, som i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Sarpsborg, Bærum og Vadsø, for å nevne noen av stedene der sittende partier enten er blitt kastet eller fått nytt mandat. Man kommer ikke utenom en analyse av sakene i lokalvalget 2023 uten å snakke om Bybanen i Bergen. Etter at saken tilsynelatende var lagt til ro av det avgående bystyret, viser valgresultatet at denne saken fremdeles har nok energi til å ikke bare riste verdensarven på Bryggen i grunnvollene, men til å få enhver utenfor Bergen til å lure på om byen kan styres. I skrivende stund er det ikke klart hvilken konstellasjon som vil styre byen de neste fire årene. 

I noen kommuner ser det ut til at enkeltpolitikere har vært så populære at de avgjorde valget nesten på egenhånd, som ordførerne Torbjørn Klungland (Frp) i Flekkefjord, Kari Nordtun Nessa (Ap) i Stavanger og Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø. Men sannsynligvis underspiller fokuset på enkeltpersoner det helt sentrale, nemlig at store deler av velgerne hadde tillit til løsningene og koalisjonene disse enkeltpolitikerne har stått for, og oppfattet dem som troverdige og tillitvekkende. Det gir ikke nødvendigvis valgseier, som i Stavanger, der den borgerlige sida vant en knapp seier til tross for at AP gjorde et svært godt valg.