Industri- og næringspartiet – døgnflue eller varig partidannelse?

Ved lokalvalget for fire år siden ble bompenger en stor politisk sak; for velgere, men også for det etablerte partisystemet og helt inn i regjeringskontorene hvor FrP fikk konkurranse om en av sine viktigste merkesaker. Plutselig tok et ensaksparti – Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) – innersvingen og ble representert i flere kommunestyrer og fylkesting. På landsplan fikk FNB 2,4 prosent velgeroppslutning ved kommunevalget. Med tanke på at partiet bare stilte i elleve kommuner, var dette en valgsuksess. Snart skulle det vise seg at «høyt å fly, dypt å falle» også gjelder i politikken. FNB som partiorganisasjon og lokale partilag opplevde interne konflikter og representanter forlot partiet. Å skifte navn til Folkets parti skulle gi en bredere profil, men partiet endte opp med 0,2 prosent av stemmene ved årets kommunevalg. Bompengepartiet ble en døgnflue, men rakk likevel å sette avtrykk. 

Er INP en kopi av FNB?

Ved årets valg prøvde Industri- og næringspartiet (INP) seg som utfordrer til det etablerte partisystemet. Ved kommunevalget fikk partiet 3,0 prosent av stemmene på landsbasis, altså ikke så ulikt FNBs resultat for fire år siden. Det er lett å feste seg ved likhetene med FNB: partiet fremstår som et protestparti og en motvekt til mange av de etablerte partiene, og det konkurrerer med FrP om sakseierskap og velgere som er for olje, mot strenge klima- og miljøtiltak og spesielt vindmøller som rammer «folk flest». Som FNB, og i motsetning til FrP, er ikke INP opptatt av innvandring. Dermed er det lett å tro at INP overtok FNBs velgere. 

Men likhetene dekker over viktige forskjeller. For det første ble partiene stiftet på ulike måter. FNB var et desentralisert parti. Aksjonsgrupper mot bompenger i ulike byer hadde oppstått uavhengig av hverandre, og fant etter hvert sammen i ett parti. INB framstår derimot som et ganske sentralisert parti, der mye makt så langt samles hos en sentral partiledelse. 

For det andre har INP maktet å bygge en langt mer omfattende organisasjon med mer enn 11 000 medlemmer. FNB stilte til valg i fire fylker og i 11 kommuner i 2019. INP stilte ved årets valg lister i 123 kommuner og alle fylker med rundt 1300 kandidatnavn. Det må sies å være bemerkelsesverdig mange for et parti som ble stiftet i 2020. 

For det tredje er partienes geografiske profiler helt ulike. Bompenger finnes over hele landet, men skaper få protester langs riksveier der det er åpenbart at bilistene får bedre veier til gjengjeld. I 2019 stilte FNB dermed bare lister i noen storbyer med bomringer, samt omegnskommunene deres. Partiet fikk for eksempel hele 16,7 prosent av stemmene i Bergen, 9,2 prosent i Stavanger og 5,8 prosent i Oslo. INPs oppslutning er derimot mye jevnere fordelt ut over landet, inkludert Trøndelag og Nord-Norge der FNB ikke stilte lister. 

Det er likevel variasjon i INPs oppslutning. Partiet fikk gode resultater i industri- og kraftkommuner, men mindre suksess i storbyene. Går vi til storbyene der FNB slo gjennom, fikk INP 4,1 prosent i Bergen, 3,2 prosent i oljebyen Stavanger, og bare 1,1 prosent i Oslo – til og med slått av Partiet Sentrum. Ser vi derimot på industri- og kraftkommuner i Vestland fylke, fikk INP for eksempel 15,0 prosent i Kvinnherad, 11,5 prosent i Bremanger og 11,4 prosent i Høyanger. FNB stilte ikke lister i disse kommunene i 2019, men fikk henholdsvis 1,8, 1,6 og 0,9 prosent ved fylkestingsvalget. 

INPs skjebne 

INP har med andre ord bygd opp en organisasjon med en annerledes – og langt bredere – geografisk forankring enn FNB. Forskjellene i de to partienes geografiske profiler følger langt på vei av kjernesakene deres. Det er først og fremst i storbyene at bompenger oppfattes som et problem. Industri- og næringsvirksomhet er viktigere over store deler av landet, med unntak av den avindustrialiserte hovedstaden. Samtidig har INP et navn som gir en tydeligere profil enn det noe intetsigende «Folkets parti». Videre fyller INP også et tomrom i det politiske landskapet ved å kombinere økonomisk sentrumspolitikk med sterk motstand mot klimatiltak. 

En godt utbygd partiorganisasjon og et politisk særpreg kan gi håp om varig partidannelse. Samtidig vil INP kunne møte mange av de samme problemene som FNB. Nå rykker mange uerfarne INP-politikere inn i landets kommunestyrer, og må forholde seg til de veivalg og kompromisser som preger hverdagspolitikken. De er heller ikke nødvendigvis innbyrdes enige om spørsmål utenfor partiets kjernesaker. De kommende månedene vil vise hvordan INPs nyvalgte politikere vil takle denne rollen. Det kan avgjøre partiets skjebne.