Alternative medier og lokalvalget

‘Alternative medier’ er en samlebetegnelse på en type medieaktører som ønsker å være et korrektiv til og tar en strategisk motposisjon til den etablerte journalistikken. En slik posisjon kan uttrykkes på ulike måter og med ulik intensitet, f.eks. gjennom hvordan man presenterer seg selv i egen publikasjon, redaksjonelle praksiser og hvordan de posisjonerer seg i offentligheten. Alternative medier fremmer ofte en tydelig og politisert kritikk av samfunnets eliter og etablerte medier.

Tradisjonelt har ikke alternative medier blitt sett på som viktig aktører i politisk valgkamp, fordi de ofte har hatt en marginal posisjon i den bredere politiske offentligheten. Nyere internasjonal forskning har derimot vist at alternative medier i dag kan ha politisk innflytelse. Flere alternative medier har fått større rekkevidde og publikum, bedre økonomi og mer profesjonaliserte produksjons- og distribusjonsprosesser. Samtidig har det vært endringer i det politiske landskapet der populistiske politiske partier og kandidater i større grad har brukt og spilt på disse mediene. Det er et funn fra internasjonal forskning at alternative medier kan gi synlighet til mindre partier på de politiske ytterfløyene, som ikke får oppmerksomhet i de etablerte redaksjonene. Alternative medier kan også løfte fram noen fraksjoner og outsider-kandidater, som ikke blir prioritert i egen partiledelse og de store medieredaksjonene.

Internasjonale studier viser at alternative medier ikke nødvendigvis har en klassisk valgkampdekning. Alternativmedienes valgdekning vektlegger ofte kritikk av mediedekningen, politiske skandaler og kritikk av etablerte politiske partier. Videre viser forskning at alternative medieaktører kan gi oppmerksomhet til tematikker som er viktige for spesifikke politiske partier (der disse partiene har sakseierskap) eller kontroversielle enkeltpolitikere en talerstol, samt at de kan fungere som noder i digitale nettverk, noe som fikk mye oppmerksomhet i den amerikanske valgkampen.

I en norsk sammenheng er alternative medier relativ små målt i lesertall, men disse medieaktørene har likevel klart å sette agendaen i enkeltsaker og har lojale og engasjerte lesere. Alternativmediene har skapt debatt og kontroverser, og har flere ganger blitt kritisert for sine metoder, vinklinger og kommentarfelt. Blant en rekke norske mindre alternative medier på høyresiden har Document.no vært toneangivende, med omlag 58.000 følgere og flest delinger i sosiale medier. Document.no-redaktør Hans Rustad ble medlem av Redaktørforeningen i 2018. I tillegg til Document.no, er INyheter (6.100 følgere på FB) og Steigan.no (16.000 følgere) aktive alternative medier i dag. Steigan.no ledet av redaktør Pål Steigan, kan plasseres på ytre venstresiden. iNyheter er et nyoppstartet initiativ som ble lansert i kjølvannet av Resetts nedleggelse etter interne konflikter og svak økonomisk. Inyheter, ledet av redaktør Helge Lurås, har en mindre tydelig politisk profil enn sin forgjenger.

Til tross for at de er små aktører med begrensede ressurser og stab, har tidligere undersøkelser vist at alternative medier har vært dyktige til å skape engasjement og spredning i sosiale medier. For å få et inntrykk av hvordan alternative medier dekket det norske lokalvalget 2023 har vi sett på tall fra Crowdtangle og hvilke saker Document.no, INyheter.no og Steigan.no publiserte på Facebook siste uka før valget, samt hva slags engasjement sakene har skapt i form av delinger.

En observasjon er at alternative mediene ikke gikk inn i en klassisk valgkampdekning liknende det man finner i de etablerte mediene. Det var få saker som ble delt på Facebook som handlet direkte om kommunevalget, spesielt på Steigan.no og Inyheter.no. De alternative mediene la i stor grad ut saker innenfor sine kjerneområder. Høyreorientert Document.no deler ofte saker som bl.a. setter søkelys på konflikter knyttet til islam, manglende integrering, og gjengkriminalitet i Norge og utlandet, mens venstrevridde Steigan.no fremmer kritikk mot globale aktører, samt setter søkelys på energipolitikk og kritiske helsenyheter.

En annen observasjon er at aktiviteten og engasjementet i form av delinger gjennom uka er gjennomgående lav, men at det varierer mye mellom de alternative mediene. Av Steigans 65 poster i perioden, har kun ni saker mer enn ti delinger og sakene har også moderat med «likes». På Inyheter.no har kun to av 75 saker mer enn ti delinger, noe som kan sees i sammenheng med at de er relativt nyetablerte, deres noe uavklarte redaksjonelle posisjon og strategi, mens Document.no oppnår mer enn ti delinger for over en tredjedel av sine 197 poster. Document.no deler med andre ord også desidert flest saker og skaper høyest engasjement i form av kommentarer og reaksjoner. Saken som skapte mest engasjement på Document.no i perioden før valget, omhandler Anniken Huitfeldts habilitetssak, med tittelen «Løgneren Huitfeldt er tatt med buksa nede». Teksten er en kommentar skrevet av John Martin Johansen, og er en krass kritikk av Huitfeldt og Støre, vinklet på at Ap-ledelsen er handlefattige og fjernt fra folket. Document.no har også andre saker som tar en tydelig kritiske vinkling mot AP, valgkampsending og samt en konkret anbefaling til sine lesere om ikke å stemme MDG.

I sum har alternativmediene hatt lite søkelys på å dele saker som omhandler lokalvalget i Norge. Det må forstås i sammenheng med redaksjonelle prioriteringer og tilgjengelige ressurser. Hvorvidt dette vil gjenspeiles i det nasjonale valget i 2025, gjenstår å se.