Sosial inkludering gjennom idrett

Dette prosjektet utforsker hvordan idrett kan bidra til sosial inkludering av mennesker med rusutfordringer. Siden prosjektet samarbeider med Norges Rytterforbund (NRYF) og Idretten skaper sjanser (IDS), baserer det seg derfor på følgende forskningsspørsmål: I hvilken grad fører samarbeidet mellom IDS, NRYF, og lokale klubber til at de rusutsatte opplever a) inkludering, b) mestring og c) medvirkning?

KONTEKST

En norsk kontekst er valgt fordi inkluderingsprosjekter mellom det offentlige, det private og frivilligheten står sterkt her til lands. Årsaken til at prosjektet samarbeider med nettopp NRYF er at forbundet har et eksplisitt mål med engasjementet i IDS: å gi deltagerne en bedre hverdag og å skape en organisatorisk rollemodell for framtidige samarbeid. En annen årsak er at tidligere forskning fokuserer på klinisk bedring, som vektlegger objektive målinger av deltagernes helseforbedring og er i mindre grad opptatt av sosiale omstendigheter. I et personlig bedringsperspektiv er det imidlertid deltagernes mulighet til å oppleve mening, autonomi og verdighet som er i fokus. Organisatoriske faktorer og rammevilkår spiller her en sentral rolle for å levere bedringsbaserte tjenester.  For å utforske disse aspektene er prosjektet inndelt i i tre større (1-3) og én mindre arbeidspakke (4).

PROSJEKTSTRUKTUR

Arbeidspakke 1 heter INKLUDERING. Ved å inkludere brukerne i idrettens fellesskap er NRYFs mål å vise hva slags ressurser som bor i både rusutsatte og idrettsorganisasjoner. Men hva ligger i begrepet inkludering – og det å føle seg inkludert i samfunnet? 

Arbeidspakke 2 heter MESTRING. NRYF ønsker å tilby en arena der samspill med hesten gir mestringsfølelse for mennesker med det de kaller «psykisk uhelse» og rusavhengighet. Det handler om å finne seg selv som noe annet enn pasient, og om å skape mening med tilværelsen. Men i hvilken grad fører dette samarbeidet til mestring og bedre selvfølelse? 

Arbeidspakke 3 heter MEDVIRKNING. NRYF ønsker med engasjementet i IDS å utvikle en ny standard mellom det offentlige, private og frivilligheten når det gjelder hva NRYF (2022) omtaler som «Co-creation». Men hvordan foregår denne samskapningen? 

Arbeidspakke 4 heter IMPLEMENTERING. Mens arbeidspakke 1-3 vektlegger vitenskapelig «impact», er samfunnsmessig «impact» betinget av at NRYF og IDS nyttiggjør seg våre funn. I AP4 vil vi derfor lage en plan for erfaringsdeling underveis for å sikre prosjektets praktiske betydning og lage en sluttrapport i et brukervennlig format.

Dette forskningsprosjektet har utgangspunkt i forskningsgruppen Workplace, Inclusion, and Diversity