Prosjektleder for AcuBreast-studien Terje Alræk i Kunnskapsmagasinet. Blir akupunktur anbefalt i det norske helsevesenet?

Tekst: Professor Terje Alræk, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Les artikkelen i Kunnskapsmagasinet.

Den 22. januar 2020 godkjente «Medicare», den amerikanske offentlig helseforsikringen, akupunktur som behandling for kroniske lave ryggsmerter. Denne type informasjon om kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur, finner ikke norske helsearbeidere med søk i medisinske databaser.Helse og omsorgsdepartementet i Norge har lagt til grunn at helsetjenesten i Norge skal være basert på evidensbasert medisin og faglige retningslinjer som er basert på best tilgjengelig kunnskap. I praksis betyr det at de kliniske retningslinjene gir systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge å passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling (Hayward 1995).En kunnskapsbasert retningslinje, veileder, prosedyre eller handlingsprogram, anbefaler tiltak og behandling basert på vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn. Denne vitenskapelige dokumentasjonen skal også være kritisk vurdert.

Du kan lese mer om faglige retningslinjer i Helsebiblioteket.no.  

Anbefaler akupunktur

Finnes det kliniske retningslinjer for bruk av akupunktur? Ja, både nasjonale og utenlandske retningslinjer inkluderer akupunktur for en rekke sykdomstilstander. 

I Norge er det i dag fire nasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur som behandling. Akupunktur anbefales som behandling ved kronisk lave ryggsmerter, ved kjemoterapi- og anestesiindusert kvalme, ved svangerskapskvalme og i behandling av kjevesmerter. Du finner lenker til de fire nasjonale kliniske retningslinjene i referanselisten nederst i artikkelen.

40 av 50 norske sykehus oppgir at de tilbyr akupunkturbehandling i en studie fra 2011 som undersøker bruk av komplementær og alternativ medisin i Norge og i Danmark (Salomonsen et al., 2011). Denne behandlingen er som oftest knyttet til smertebehandling- kroniske og ved fødselssmerter.

Forskerne skriver blant annet at: “In Norway […] it was the interest of a hospital employee, except for acupuncture where the introduction is more often initiated by the leadership and is more based on scientific evidence of effect.” Det er altså sykehusets ledelse som oftest introduserer akupunktur, og da på bakgrunn av at det foreligger vitenskapelig evidens på effekten av behandlingen. 

Studie av kliniske retningslinjer

Fra før vet vi at det finnes internasjonale kliniske retningslinjer som ikke anbefaler akupunktur som behandling. Akupunktur hjelper ikke for alt.

De siste årene har flere studier vist positive effekter av å bruke akupunktur som behandling mot en rekke sykdomstilstander. Gjenspeiles dette i de kliniske retningslinjene?

Jeg har sammen med en internasjonal forskergruppe undersøkt om det finnes internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur. Hva fant vi? 

Mer enn 2000 anbefalinger

Studien har identifisert 2189 internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur som en av flere behandlinger for ulike sykdomstilstander. Retningslinjene er ført i pennen av ekspertgrupper satt sammen av helsedepartementet i de ulike landene, eller internasjonale ekspert grupper eller forsikringsselskap.

Anbefalingene i retningslinjene er basert på tilgjengelig forskning som er kritisk evaluert. Det gjenstår å dokumentere om alle er vurdert etter tilgjengelig verktøy (GRADE, AGREE II).

To tredjedeler av anbefalingene (1486) er relatert til 107 forskjellige smertetilstander, mens en tredjedel (703) er relater til 97 andre tilstander (uten smerte).

Effektstørrelsen fra akupunkturbehandling kan variere fra liten til moderat. Det er i tråd med hva annen behandling kan tilby for enkelte tilstander hvor det er ukjent patologi.

Akupunktur kommer godt ut selv med en liten effektstørrelse. Behandlingen er trygg for pasienter. Det er en ikke medikamentell behandling, som er gunstig siden overdreven og unødig medisinbruk ofte forkommer hos enkelte pasientgrupper med kroniske lidelser. 

Referanser:

1. Lærum EH. Korsryggssmerter med og uten nerverotaffeksjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2007. https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/FORMI,%20forskningsenhet%20for%20muskel%20og%20skjeletthelse/Brosjyrer/Fullversjon_nasjonale%20kliniske%20retningslinjer%20for%20korsryggsmerter.pdf
2. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/symptomer-og-tilstander/kvalme
3. Klovning A. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Oslo: Sosial- og helsedirektorate, 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf(2.11.2017)
4. Behandlingstiltak ved TMD. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd/behandlingstiltak-ved-tmd
5. Salomonsen, L.J., Skovgaard, L., la Cour, S. et al. Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals. BMC Complement Altern Med 11, 4 (2011). https://doi.org/10.1186/1472-6882-11-4
6. Stephen Birch, Myeong Soo Lee, Terje Alraek, and Tae-Hun Kim. Overview of Treatment Guidelines and Clinical Practical Guidelines That Recommend the Use of Acupuncture: A Bibliometric Analysis The Journal of Alternative and Complementary Medicine. Aug 2018.752-769 http://doi.org/10.1089/acm.2018.0092