Vellykket internasjonal konferanse med tema Fatigue hos brystkreftoverlevere

Behandlingen som anbefales er veksling mellom hvile og aktivitet, slik som trening og søvnterapi, og støtteprogrammer som lærer bort mestringsstrategier for å redusere stress og spare energi. Her gjør Aktiv mot kreft, Vardesentrene og Pusterommet en viktig jobb. Forskning på seneffekter og ikke-medikamentell behandling som akupunktur hos kreftoverlevende, har blitt utført i England, USA og Tyskland - og resultatene er lovende, understreker Alræk.

 Kreftfri, men ikke frisk
- Kreftforeningen bruker ofte ordene «kreftfri, men ikke frisk» og dette temaet ønsket vi å løfte frem på konferansen, fortsetter Alræk. Vi inviterte en rekke kunnskapsrike foredragsholdere som belyste temaet på ulike måter.

Administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind, åpnet konferansen og fortalte at temaet står hennes hjerte nær. Det skyldes at Lind selv har opplevd å være brystkreftpasient og nå kreftoverlever. Hun påpekte viktigheten av forskning og det å ta symptomer på alvor. «Fatigue er ikke noe du velger om du vil ha eller ikke. Du får det, eller så får du det ikke.» Hele Solfrid Linds historie kan du lese her.

Utryggheten etter behandlingsslutt
Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen delte erfaringer og tanker om kvinners helse og seneffekter etter kreftbehandling. Utne formidlet utryggheten mange føler på når de er ferdigbehandlet. Hun la særlig vekt på følelsen av å være alene og ikke vite hvor eller hvem man kan henvende se til.

– Når kreftbehandlingen er over blir du aldri slik du var, forteller Utne. Mange symptomer vedvarer og du må lære å leve med det. Brukerrepresentanten satte ord på dette og ga eksempler på hvordan hun hadde opplevd sykdomsforløpet og dette med å være ferdigbehandlet, men ikke føle seg frisk. Hun har fått fatigue etter brystkreftbehandlingen og har valgt å benytte akupunktur som gir god effekt på fatiguen. 

Bedre samhandling for bedre løsninger for pasientene
Bente Thorsen er Samhandlingsoverlege ved Oslo Universitetssykehus holdt innlegg om hvordan skape helhetlige forløp og god samhandling for kreftoverlevere. God samhandling mellom leger er avgjørende for pasientsikkerheten presiserte hun. Thorsen tok oss gjennom pakkeforløpet hjem for kreftpasienter. https://www.helsedirektoratet.no/horinger/pakkeforlop-hjem-for-kreftpasienter  

 Seksuell helse etter brystkreft
- Vi trenger mer kunnskap om seksuell helse etter brystkreft, hevder Ragnhild Emilie Åsberg som tar sin doktorgrad ved NTNU. Seksuelle problemer er av de hyppigste og mest langvarige seneffekter etter brystkreftbehandling. Når en kvinne rammes av brystkreft, kan både de fysiske og emosjonelle forandringene relatert til både sykdom og behandling påvirke seksualiteten og den seksuelle helsen.

- Vi vet at god seksuell helse er viktig for den totale livskvaliteten, understreker Åsberg.

Den beste tilgjengelige behandlingen - erfaringer fra USA
På Memorial Sloan Kettering Cancer Center (MSKCC) i New York jobber leger og forskere tett sammen for å gi pasientene den beste tilgjengelige behandlingen samtidig som det forskes på mer effektive behandlinger av kreft. Kunnskapen og erfaringen som bygges her har innvirkning på kreftbehandling og forskning i hele verden.

Jun James Mao, lege, akupunktør og leder av Integrative Medicine Service på MSKCC fortalte om bruk av akupunktur i rehabilitering av kreftoverlevere i USA, og hans kollega Gary Deng, lege og medisinsk direktør ved Integrative Medicine Service, MSKCC, holdt et flott innlegg om hvordan man kan inspirere og styrke mennesker med kreft. Han presenterte også forskning på akupunktur og hetetokter og munntørrhet som er vanlige seneffekter etter kreftbehandling.

Det beste fra to verdener
Ved Universitetssykehuset i Zürich på Institutt for komplementær og Integrativ medisin har de utviklet et behandlingsprogram som kombinerer effektiv konvensjonell behandling med komplementære behandlingsformer for brystkreftoverlevere med fatigue. Lege og akupunktør, Claudia Witt presenterte fremgangsmåte for utvikling av programmet og hvordan dette ble innlemmet i den allerede etablerte behandlingen.

- Det er flott å se at det jobbes med å integrere et tilbud om akupunktur til brystkreftoverlevere med fatigue i et europeisk land, forteller Alræk. Vi kan bare håpe at vi vil se noe tilsvarende i Norge i nærmeste fremtid.   

Nevrobiologiske mekanismer og potensiell behandling
Richard Harris fra Universitet i Michigan avdeling for kronisk smerte og fatigue forsker på hvilke spesifikke hjernekretsløp som er involvert i smerte og fatigue, og hvordan man ved en somatosensorisk tilnærming kan bedre disse tilstandene.   

Kompetansekrav til akupunktører i behandling av kreftpaienter
Weidong Lu fra Dana-Farber Cancer Institute i Boston, USA delte erfaringer og behovet for kompetansekrav for utøvere av akupunktur til kreftpasienter. Det er nødvendig med ytterligere kunnskap og kompetanse når man skal behandle denne typen pasienter, i tillegg til en kvalitetssikret grunnutdanning i akupunktur. Han presenterte en studie som undersøkte akupunktur for kjemoterapi-indusert perifer nevropati hos brystkreftoverlevere med lovende resultater.

Internasjonale kliniske retningslinjer som anbefaler akupunktur i rehabiliteringen  av kreftoverlevere, inkludert fatigue.
Stephen Birch fra Høyskolen Kristiania har gått igjennom anbefalinger om bruk av akupunktur i kliniske retningslinjer. Akupunktur er et interessant alternativ for mange kreftpasienter og kreftoverlevere, da akupunktur kan i noen tilfeller adressere mange forskjellige typer kreftrelaterte symptomer. Akupunktur kan ikke behandle kreft per se, men symptomer fra pågående- eller seneffekter etter avsluttet kreftbehandling. Akupunktur har lav risiko for bivirkninger; det tolereres godt og pasient tilbakemeldingene er gode. Videre forskning er nødvendig for å etablere bruken av akupunktur i symptombehandling for pasienter med kreft og hos kreftoverlevere.. 

Myeong Soo Lee fra Korean Institute of Oriental Medicine gjennomgikk en nylig utført systematisk oversiktsartikkel på akupunktur og fatigue hos brystkreftoverlevere. Konklusjonen er at det er lovende funn så langt, men det trengs i så måte en ny stor studie for å bekrefte eller avkrefte de «lovende funnene». Dermed er AcuBreast en  studie i rett tid.

Paneldebatt - Hva nå?
Flere av foredragsholderne tok frem den ofte vanskelige fasen når man er ferdigbehandlet. De fleste opplever at de får en fantastisk oppfølging på sykehuset, men når du er ferdigbehandlet så står du litt på egne ben - og dette kan være utfordrende.

Dette var temaet for paneldebatten der panelet besto av Brystkreftforeningens styreleder Ellen Harris Utne, en brukerrepresentant, lege og forsker Arne Johan Norheim og Terje Alræk, debatten ble ledet av Hilde Skjerve. Utne kunne fortelle at fatigue virker inn på både livskvalitet, arbeidsevne og relasjoner. Mange blir sykemeldte og uføretrygdede - og livet blir helt annerledes enn de har kunnet forestille seg. Dette kunne brukerrepresentanten kjenne seg godt igjen i. Hun beskrev også at tiden etter utskrivelsen fra sykehuset føltes som et tomrom – hva nå? Hvem skulle hun kontakte hvis hun lurte på noe, og det kunne være mye. Utne beskrev at de ulike kreftkoordinatorene spredt utover landet kan ha en viktig funksjon her. Arne Johan Nordheim understreket viktigheten av at fastlegen har en åpen forståelse for hva pasientene ønsker og kan informere om hva som finnes av hjelp i etterkant av kreftbehandling. Han nevnte spesielt at persontilpasset behandling er nødvendig når man behandler senskader som fatigue, og at AcuBreast-studien kan være et viktig bidrag her.

Positiv feedback
Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne og de uttrykker at er flott at Høyskolen Kristiania belyser et så viktig tema i kreftrehabiliteringen, forteller Alræk.

- Ser man på erfaringene fra USA, er det tankevekkende/synd at ikke akupunktur tilbys norske brystkreftoverlevere, sier Alræk. Behandlingsformen har lav bivirkningsprofil, og kan vise til økt livskvalitet for denne gruppen. Men det viktig at kreftoverlevere informerer fastlege og onkolog om behandlingen. De trenger ikke å «godkjenne» behandlingen, men de skal være informert om den.