Forskningsetikk

Innhold på siden:

↳ Introduksjon til forskningsetikk

↳ God forskningsettikk

↳ Relevante lover, forskrifter og retningslinjer

↳ Kristianias forskningsetiske råd

↳ Rapportering av mulige brudd på forskningsintegritet

↳ Felles redelighetsutvalg ved Kristiania

Bred og vedvarende forskningsetisk refleksjon knyttet til alle deler av forskningen er viktig. Lover og forskrifter, samt interne retningslinjer, regulerer viktige forskningsetiske aspekter. De ti budene nedenfor synliggjør at forskningsetisk refleksjon må favne videre.

Alle forskere har et ansvar for at egen forskning er i tråd med god forskningsetisk standard. Som del av kravet om å sikre god kvalitet, har forskningsgruppelederne et særlig ansvar for at aktuelle forskningsetiske spørsmål i prosjektene blir diskutert i gruppene. Prodekaner FoU/KU har ansvar på schools-nivå.  

Ti bud for god forskningsetisk standard

God forskningsstandard krever videre refleksjon også utover spørsmål som er regulert i lov- og regelverk. Universitetet i Oslo har utviklet følgende ti bud til veiledning:

1. Du må overholde både rettigheter og plikter fastsatt i universitets- og høyskoleloven
2. Du må være bevisst på at ærlighet er en absolutt forutsetning for vitenskapelig arbeid
3. Du må handle i samsvar med de etiske retningslinjene som gjelder for ditt fagområde
4. Du må gi anerkjennelse til kolleger og kilder som er av betydning for din egen forskning
5. Du må, så langt det er mulig, delta i et kollegialt felleskap som kommuniserer og analyserer forskningsmetoder og resultater
6. Du må kunne forklare hvordan du forvalter midlene som er stilt til din disposisjon
7. Du må sikre at dine vitenskapelige resultater er solide nok til å støtte dine konklusjoner og at rådata/kildeinformasjon for publiseringer er tilgjengelig
8. Du må følge reglene for vitenskapelig publisering innen ditt felt
9. Du må legge til rette for nøytral formidling av forskning: konsekvensanalyse bør omfatte både mulige fordeler og mulige etiske dilemmaer
10. Du må opprettholde og videreutvikle dine vitenskapelige kvalifikasjoner 

Kristiania har to forskningsetiske organer: et internt Forskningsetisk råd og et felles Redelighetsutvalg i samarbeid med Høgskolen i Østfold. I tillegg har Kristiania generelle etiske retningslinjer, som inkluderer spesifikke retningslinjer for undervisning og veiledning.

Alle nivåer har ansvar for å bidra til at forskningen har god kvalitet og anerkjent forskningsetisk standard.

Hvem har ansvar for god forskningsetikk?

Hver enkelt forsker er ansvarlig for å gjennomføre forskning i samsvar med lover og forskrifter, anerkjent forskningsetisk praksis, og Kristianias etiske retningslinjer

• Lærere er ansvarlige for å undervise studenter i anerkjent forskningsetisk praksis der det er relevant
• Veiledere for studentoppgaver er ansvarlige for å lære opp sine studenter i anerkjent forskningsetisk praksis og god databeskyttelse i forskning
• Forskningsgruppeledere må som en del av kvalitetsoppfølgingen sørge for at forskningsetiske spørsmål i prosjektene blir diskutert i forskningsgruppen og sikre kompetanseutviklingen (jfr. gjeldende lover og forskrifter og anerkjente forskningsetiske praksiser)
• Instituttledere og pro-dekaner FoU/KU er ansvarlige for å veilede og sikre at forskning i deres egne enheter har god kvalitet og utføres i samsvar med lover, forskrifter og anerkjent forskningsetisk praksis. De skal også følge opp og sikre at eventuelle brudd blir rettet opp.
• Kristiania på institusjonsnivå har ansvar for å sikre at systemer og rammer er på plass for å sikre at forskning har god kvalitet og kan gjennomføres i tråd med anerkjent forskningsetisk praksis og i samsvar med lover og forskrifter. Institusjonen må sikre at faglig ansatte har tilstrekkelige forskningskvalifikasjoner
• Forskningsetisk råd ved Kristiania skal bidra til at all FoU/KU utført av eller i samarbeid med Kristiania, er i tråd med anerkjent forskningsetisk praksis. Rådet skal også fungere som en pådriver for forskningsetisk refleksjon og kompetanseutvikling
• Felles redelighetsutvalg ved Kristiania med Høgskolen i Østfold, har hovedansvar for å behandle rapporterte saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

I denne seksjonen: 

↳ Forskningsetikkloven og forskrifter som Kristiania er underlagt

↳ Andre forskningsetiske retningslinjer 

Kristiania er underlagt den norske forskningsetikkloven og tilhørende forskrifter og følger nasjonale og europeiske forskningsetiske retningslinjer.

3.1 Forskningsetikkloven og forskrifter som Kristiania er underlagt

Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven).
Forskrift om forskningsetiske komiteer (forskringsetikkforskriften).
Nasjonale generelle forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Les Kristianias interne forskningsetiske retningslinjer.

3.2 Andre forskningsetiske retningslinjer 

Forskning ved Høyskolen Kristiania må gjennomføres i samsvar med:

• De fagspesifikke forskningsetiske retningslinjene som er utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene.
• The European Code of Conduct for Research Integrity (ALLEA) utarbeidet av All European Academies. Den europeiske kommisjonen bruker disse retningslinjene som grunnlag for forskningsintegritet i EU-finansierte forskningsprosjekter og som en modell for forskningsinstitusjoner og forskere i hele Europa.
• Helsinki-deklarasjonen, som klargjør de etiske prinsippene for menneskelig eksperimentering og ble utviklet av Verdens medisinske forening. Sist revidert i oktober 2013.
• Vancouver-konvensjonen: Anbefalinger for gjennomføring, rapportering, redigering og publisering av vitenskapelig arbeid i medisinske tidsskrifter utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). Anbefalingene spesifiserer krav som de fleste medisinske tidsskrifter bruker som grunnlag for publisering av vitenskapelige artikler. Anbefalingene gir både praktiske og etiske retningslinjer for forfattere.

I denne seksjonen: 

↳ Formål

↳ Sammensetning

↳ Møter

↳ Oppgaver

↳ Rådgivende funksjon knyttet til forskningsprosjekter 

↳ Hvordan sende forespørsler til Forskningsetisk råd?

4.1 Formål

Forskningsetisk råd er et uavhengig rådgivende organ. Det bidrar til å sikre at all forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid utført av eller i samarbeid med Kristiania følger god forskningsetisk praksis. Rådet gir anbefalinger innen sitt avgrensede virkeområde.

4.2 Sammensetning

• Leder: Prorektor for forskning og kunstnerisk utvikling (vara: viserektor for utdanning).
• Medlemmer: En vitenskapelig ansatt med personlig vara per skole.

Medlemmene må ha forskererfaring og god forståelse for forskningsetiske spørsmål. Eksterne eksperter kan bistå i etiske vurderinger og kan inviteres ved behov. 

4.3 Møter

Rådet holder regelmessige møter basert på aktuelle behov (minst 2 per semester).

4.4 Oppgaver

• Gi råd til Kristianias ledelse om hvordan forskningsetiske utfordringer kan håndteres og forebygges på institusjonsnivå.
• Samarbeide med relevante enheter ved Kristiania for å fremme en god forskningsetisk kultur gjennom opplæringsprogrammer, diskusjoner, og bevisstgjøringsinitiativ.
• Gi råd til vitenskapelig ansatte om forskningsetiske utfordringer og spørsmål.
• Utarbeide en formell uttalelse ved behov i forbindelse med vitenskapelig publisering. Forskningsetisk råd rapporterer årlig til Kristianias ledelse.
• Rapporten skal være tilgjengelig for offentligheten og skal bl.a. ta hensyn til databeskyttelse. 

4.5 Rådgivende funksjon knyttet til forskningsprosjekter

Forskningsetisk råd skal gi råd i forbindelse med:

• Prosjekter med etiske utfordringer knyttet til mennesker, som innebærer risiko for skade eller byrde utover et rimelig nivå og som ikke faller inn under helseforskningsloven.
• Prosjekter med etiske utfordringer knyttet til dyr eller miljø, som innebærer risiko for skade eller byrde utover et rimelig nivå.

Forskningsetisk råd skal ikke gi råd i forbindelse med:

• Prosjekter som krever godkjenning fra de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
• Prosjekter som kun omfatter spørsmål om personvern/GDPR som bør rapporteres til SIKT.
• Studentprosjekter, inkludert bachelor- og masteroppgaver.

Rådets anbefalinger er endelige. Råd skal gis på søkerens foretrukne språk.

4.6 Hvordan sende forespørsler til Forskningsetisk råd? 

Alle henvendelser til rådet vedrørende forskningsetisk veiledning i forbindelse med forskningsprosjekter må sendes via et elektronisk skjema (Nettskjema).

• Forskere må tydeliggjøre spørsmålet eller hensikten med henvendelsen (dvs. råd, diskusjon eller opplæring).
• Tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. prosjektbeskrivelse, godkjenninger, informasjonsskriv, osv.) må vedlegges.
• Rådets sekretariat gjennomfører en forhåndsvurdering og avviser henvendelser som faller utenfor rådets mandat.
• Forespørsler som faller innenfor rådets mandat blir evaluert av rådet. 

Her kan du rapportere et mulig brudd på forskningsintegritet ved Kristiania:

• Skjema for rapportering av mulige brudd på anerkjente forskningsetiske standarder ved Kristiania (inkluderer muligheten til å rapportere anonymt).
• Du kan også skrive en e-post til forskningsetikk@kristiania.no

I denne seksjonen: 

↳ Mandat

↳ Sammensetning

↳ Vurderinger i Felles redelighetsutvalg

↳ Møter og referater

↳ Rapportering til Granskingsutvalget

6.1 Mandat 

Kristiania har et Felles redelighetsutvalg i samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) siden 2024.

Felles redelighetsutvalgebehandler rapporterte saker om mistanke om brudd på anerkjent forskningsetisk praksis. Behandlingen av rapporterte saker gjennomføres i henhold til “Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Høgskolen i Østfold og Kristiania”.

Basert på definisjonen av vitenskapelig uredelighet i forskningsetikkloven, kan påstander om avvik fra god vitenskapelig praksis i form av plagiat, fabrikkering, og forfalskning av data sendes til utvalget. Dette inkluderer også andre mulige alvorlige brudd som uberettiget forfatterskap, bevisste feilrepresentasjoner og tolkninger av data, eller datamanipulasjon.

Utvalget kan også ta opp andre saker der det er mistanke om grove brudd på god vitenskapelig praksis, men det understrekes at påståtte brudd på integritetsnormer eller avvik fra god vitenskapelig praksis alltid må fremstå som bevisste eller grovt uaktsomme.

For at en sak skal behandles av Felles redelighetsutvalg, er det en forutsetning at saken er knyttet til vitenskapelig aktivitet ved minst en av disse institusjonene. Felles redelighetsutvalg er oppnevnt av og rapporterer til sine respektive høgskolers styrer. Styrene mottar en årlig rapport om utvalgets arbeid (oppnevning er delegert av styret til prorektor for FoU/KU). 

6.2 Sammensetning

Forskningsetikkloven krever at forskningsetiske utvalg skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus, og inkludere minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen. Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder for utvalget. Felles redelighetsutvalg består av fem faste medlemmer:

• En ekstern leder
• To eksterne medlemmer
• To interne medlemmer

Utvalgets medlemmer oppnevnes av rektor ved Høgskolen i Østfold og rektor ved Kristiania for en periode på tre år hver. Utvalget kan invitere tilleggsmedlemmer basert på sakens art. Kjønnsbalanse skal tilstrebes. Utvalget støttes av et sekretariat, som er representert av begge institusjonene og består av en sekretær og en administrativ ressurs.

6.3 Vurderinger i Felles redelighetsutvalg

Felles redelighetsutvalg skal avgi en skriftlig uttalelse om:

1. hvorvidt forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke
2. hvorvidt det er systemiske feil ved institusjonen
3. om det vitenskapelige arbeidet skal korrigeres eller trekkes tilbake.

Utvalget er et responsivt organ som tar for seg spørsmål som presenteres i individuelle saker. Saksbehandlingen skal følge 'Retningslinjer for behandling av individuelle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Høgskolen i Østfold og Kristiania'. Faktum og spørsmål i saken skal avklares av viserektor for forskning (Østfold)/prorektor for forskning og kunstnerisk utvikling (Kristiania), og det skal ikke være kontradiktoriske forhandlinger i utvalget. Redelighetsutvalget er faglig uavhengig i henhold til § 3 i forskningsetikkloven og kan ikke instrueres.

6.4 Møter og referater 

Utvalget holder to møter hvert semester (og kan ha flere møter ved behov). Sekretariatet innkaller til møter, forbereder saksliste og fører referater. Styret mottar årlige rapporter om utvalgets arbeid.

6.5 Rapportering til Granskingsutvalget

Kristiania skal kontinuerlig rapportere alle tilfeller av "mulige alvorlige brudd" på anerkjente forskningsetiske normer til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget). Dette gjelder saker der vitenskapelig uredelighet er blitt identifisert, samt saker hvor det ikke er blitt det.

Granskingsutvalget kan håndtere saker på eget initiativ. Utvalget er ikke autorisert til å innføre sanksjoner for brudd på etiske normer.

Medlemmer av Felles redelighetsutvalg (2023-2026):

• Leder: Prof. Ellen Karine Grov, Fakultet for helsefag, OsloMet.
• Fast ekstern medlem: Emeritus Prof. Matthias Kaiser, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
• Fast ekstern medlem: Advokat Julie Dessen, Septer
• Fast internt medlem: Professor Anna Lydia Svalastog, Fakultet for velferd, ledelse og organisering, Høgskolen i Østfold
• Fast internt medlem: Førsteamanuensis Erik Thorstensen, Fakultet for lærerutdanning og språk, Høgskolen i Østfold 

Kristiania og Høgskolen i Østfold har avtalt at frem til mars 2026, skal dagens sammensetning av utvalget forbli uendret. I denne perioden skal minst ét medlem fra Kristiania oppnevnes i alle saker som involverer denne institusjonen. Ved oppnevning av nye faste medlemmer av Felles redelighetsutvalg (i mars 2026) vil et fast medlem fra Kristiania oppnevnes.