Videreutvikle forskningsaktiviteten og -kompetansen

Innhold på siden:

↳ 1. Forskning ved Kristiania

↳ 2. Velg et forskningstema

↳ 3. Nødvendig forskningskompetanse

↳ 4. Bli med i en forskningsgruppe

↳ 5. Skaff deg oversikt over fagfeltet

↳ 6. Organiser forskningen din

Ansvarlig: Avd. forskningsadministrasjon og internasjonalisering; Publisert 30.11.2024 Sist oppdatert: 13.12.2024

Undervisning og forskning henger sammen i en akademisk utdanningsinstitusjon. Grunnlaget for undervisningen skal være forskningsbasert, og doktorgradsutdanningen skal foregå i fagmiljøer med solid forskningsaktivitet. Undervisningen er en effektiv måte for å ta i bruk ny kunnskap fra forskning og inn i arbeidslivet. Involvering av studentene i diskusjon og gjennomføring av forskningsprosjekter kan bidra til rekruttering, nye innfallsvinkler og ideer om anvendbarhet av resultatene. For å få tid til både undervisning og forskning, er det viktig å integrere aktivitetene.

Kristiania følger prinsippet om akademisk frihet i valg av tema, metode, gjennomføring av forskning og publisering av resultater (jf Lov om universiteter og høyskoler $1—5(5) og (6) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata). Kristiania har likevel prioriterte fagområder basert på vår profil, der institusjonen har spesielle forutsetninger for å bidra i samfunnsutviklingen. Det er også blitt nødvendig å balansere forskningsfriheten med globale sikkerhetshensyn.

Forskning skal støtte oppunder langsiktige mål knyttet til utvalgte samfunnsutfordringer. Forskningen krever et langsiktig og systematisk arbeid, der fagfellevurdering og konkurranse om utlyste forskningsmidler skal bidra til å opprettholde kvaliteten. 

(Inter)nasjonale prioriteringer: EU har definert sine missions i de europeiske forskningsprogrammene, og Norge har prioritert sine prioriterte områder i Langtidsplan for forskning 2023-2032, og pekt på prioriterte samarbeidsland for Norge (Panoramalandene). 

Utlysningen av forskningsmidler innrettes mot disse områdene. Noen programmer er tematiske og kan fremstå som konkrete bestillinger av kunnskap, men det finnes også åpne utlysninger (f.eks. innen ERC og Forskningsrådets FRIPRO-utlysning) som åpner for andre tema som kan skape grunnlaget for nye metoder og anvendelse i fremtiden. De åpne utlysningene er ofte mer kompetitive.

For å kunne gjøre en forskjell, må Kristiania konsentrere innsatsen innen vår arbeidslivsnære profil og der vi har spesielle fortrinn. Viktige spørsmål er også hvilke avanserte metoder, spesielle data, infrastruktur eller samarbeidspartnere vi kan bygge på. Kristianias fortrinn bør du ha klart for deg og utnytte når du konkurrerer om forskningsmidler, og rekrutterer gode medarbeidere eller samarbeidspartnere.

Kontinuerlig videreutvikling av forskningskompetanse skjer gjennom samarbeid med gode forskere og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. I tillegg finnes ulike kurs, seminarer og konferanser. I slike sammenhenger bidrar du også selv med å videreformidle din egen kompetanse til andre. Kristiania oppfordrer til at du går i dialog med din leder og lager en plan for hvordan du vil utvikle din kompetanse, og hvordan du kan alliere deg med gode forskere for læring og prosjektsamarbeid. 

3.1 Kristianias forskningsadministrative kurs

Flere avdelinger tilbyr ulike typer forskningsstøtte (Avd. Forskningsadministrasjon og internasjonalisering, biblioteket, Avd. forskningskommunikasjon og innovasjon) og samarbeider om å planlegge, utvikle og tilby kursmoduler for fagansatte.

Kursene fungerer også som møteplasser for forskere på tvers av schools.

Forskningsadministrasjonen informerer også om tilgjengelige kursplasser ved andre UH-institusjoner, som annonseres på intranett og via Outlook-innkallinger.

3.2 Fora for forskningsledelse

Kompetanse i forskningsledelse kan utvikles ved å delta i ulike fora:

• Prosjektgrupper

Gode ferdigheter i å organisere, gjennomføre og lede prosjekter er viktig, og relevante tema innen faglig-, administrativ- og personalledelse skal adresseres i prosjektgruppemøter. 

• Forskningsgrupper

Her diskuteres bl.a. forskningsstrategiske tema. Kollegial veiledning skjer gjennom diskusjon av forskningsprosjekter.

• Schools ledergrupper og rektoratet

På institutt-, schools- og institusjonsnivå utøves strategisk og administrativ forskningsledelse. 

• Kristianias forskningsstrategiske fora

Kristiania har etablert følgende faste møteplasser for å diskutere forskningsstrategiske spørsmål:

Nettverk forskningsledelse som inkluderer prodekanene FoU/KU
Forskningsgruppeledersamlingen
Workshop om FoU/KU for alle ledere i faglig linje

• Kurs i forskningsledelse

Kristiania nominerer årlig deltakere på UiOs forskningslederprogram (start- og viderekommende nivå).

3.3 Forskningstermin kan gi deg sammenhengende tid til forskningsprosjekter

Fagansatte som har vært fast ansatt i en førstestilling ved Kristiania i minst tre år, kan søke sin school om forskningstermin (sabbat).

Formål og innhold

Forskningsterminen skal bidra til å videreutvikle FoU/KU-virksomheten ved Kristiania. Fagansatte kan med en forskningstermin få sammenhengende tid til et langsiktig utviklingsarbeid utover den enkeltes eksisterende forsknings-/KU aktivitet, for eksempel:

• Utvikling av forskningsprosjekter innen FoU/KU eller forskningsbasert innovasjon
• Utvikling av kvalifiseringsgrunnlaget for stillingsopprykk (særlig aktuelt mtp professoropprykk)
• Utvikling av forskningsaktiviteten og -kompetansen gjennom samarbeid med sterke fagmiljøer, gjerne internasjonalt 

I Kristianias Personalhåndbok på intranett finnes retningslinjer & skjema (norsk og engelsk) for å søke om forskningstermin. Kristiania har også en veileder for søknaden om forskningstermin og gjennomføringen av denne.

Ta kontakt med din leder for mer informasjon om hvordan du går fram for å søke.

3.4. Fagansatte og stipendiater kan reise på et internasjonalt forskningsopphold

Kristiania vektlegger ansattmobilitet. Temaet skal berøres i medarbeidersamtaler og vektlegges i opprykksøknader. Resultatene skal etterspørres i lederoppfølgingen.

Du kan lese om Kristianias muligheter for internasjonale undervisnings- og forskningsopphold.

Formelle krav

Det må foreligge en invitasjon fra samarbeidsinstitusjonen. Den fagansatte eller stipendiaten må ha arbeidsplass i et fagmiljø ved denne institusjonen. Oppholdet kan vare fra tre til tolv måneder.  For kortere opphold (for eksempel deltakelse på konferanse), må fagansatte eller stipendiatene bruke egne driftsmidler.  

Stipendiater som er tilsatt i prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, kan søke om utenlandsstipend. Ta kontakt med din forskningsrådgiver hvis du planlegger en slik søknad.

Forskning skal primært foregå i forskningsgrupper. Dette har vist seg å bidra til god kvalitet og fremmer etterlevelse av god forskningsetisk standard. Forskningsgruppene er viktige møteplasser for å drøfte ideer, metoder, analyser, tolkninger og etiske spørsmål i en kritisk og respektfull akademisk dialog.

Schools har utpekt forskningsgrupper med en gruppeleder, og en prosess for nyopprettelse. Se oversikten over Kristianias forskningsgrupper. Kristianias forskningsgrupper er i utvikling og det er formulert kjennetegn ved forskningsgruppene.

Alle fagansatte med forskningsaktivitet bør delta i en forskningsgruppe, enten ved Kristiania eller evt en annen forskningsinstitusjon. I tillegg kan man være assosiert medlem i flere forskningsgrupper. Stipendiater, postdoctorer og studenter skal inkluderes i forskningsgruppene for å sikre utviklingen av god forskningskompetanse. Dette gjelder også for teknisk og annet støttepersonell.

Ta kontakt med din leder for å diskutere hvilken gruppe du bør delta i. 

Det er en forventning at fagansatte skal ha oversikt over kunnskapsstatus innen sitt fagområde. Dette gjelder også for lærere, og spesielt dersom man har forskningsaktivitet. Forskningsprosjekter og eventuelt søknader om forskningsmidler skal bygge på det eksisterende kunnskapsgrunnlaget.

Ta eventuelt kontakt med biblioteket for veiledning om litteratursøk.

Forskningsgruppene skal også skaffe seg oversikt over hvilke fagmiljøer som jobber nasjonalt og internasjonalt innen fagfeltet, og hvilke av disse som er ledende.

En nyttig øvelse er å undersøke om det finnes kontakter eller eksisterende samarbeid. Man kan delta på konferanser og andre møteplasser, i et europeisk COST-nettverk, takke ja til invitasjoner eller selv ta initiativ til samarbeid. Det er mulig å forespørre om man kan komme på et mobilitetsopphold for å lære spesifikke metoder. Dette kan føre til senere prosjektsamarbeid.

Innhold på denne siden:

↳ 6.1 Planlegg forskningsaktiviteten som et prosjekt

↳ 6.2 Inngå nødvendig samarbeid

↳ 6.3 Sikre kompetent prosjektledelse

↳ 6.4 Utvikle et fruktbart forskningsmiljø

6.1 Planlegg forskningsaktiviteten som et prosjekt

Forskning og alt annet utviklingsarbeid, skal organiseres i prosjekter med et tydelig formål, metodevalg, prosjektdeltakere, fremgangsmåte, forventet utfall, avsatte ressurser og en tidsramme.  En prosjektbeskrivelse bør utvikles også dersom man ikke har andre ressursbehov utover egen arbeidstid og driftsmidler. Søknader om forskningsmidler skal alltid inkludere en prosjektbeskrivelse.

6.2 Inngå nødvendig samarbeid

Samarbeid er nødvendig for å adressere komplekse problemstillinger og fordi mange spørsmål i dag berører flere fagområder. Større prosjekter gir også større tyngde og muligheter for å finne resultater av mer generell betydning. Samarbeid bidrar til økt kvalitet fordi det åpner for fruktbare faglige diskusjoner og muligheter for gjensidig inspirasjon og støtte. Samarbeidspartnere kan være andre forskningsmiljøer, privat arbeidsliv eller partnere i offentlig sektor.

6.3 Sikre kompetent prosjektledelse

Forskningsprosjekter skal gjennomføres under ledelse av en forskningskompetent prosjektleder. Dersom man ikke har denne kompetansen, kan man utvikle den ved å delta som prosjektmedarbeider eller ved å få ansvar for en arbeidspakke under ledelse av en forskningskompetent prosjektleder.

6.4 Utvikle et fruktbart forskningsmiljø

Ved Kristiania kan du som forskningskvalifisert prosjektleder utvikle et forskningsmiljø ved å:

• Invitere kolleger til å delta i et prosjekt, eventuelt som arbeidspakkeleder. Dette kan være kolleger både med og uten forskningskompetanse. Mange lektorer er motivert for å utvikle forskningskompetanse og delta i forskning.
• Rekruttere stipendiater eller postdocer til ditt prosjekt. Dette forutsetter intern- eller eksternfinansiering av en stilling. Rekruttene kan få ansvar for en arbeidspakke.
• Involvere studenter i forskningsprosjektet. Du kan legge frem prosjektideer eller pågående prosjekter og resultater for diskusjon i undervisningen. Studenter kan også bidra i datainnsamling og praktisk gjennomføring, evt som forskningsassistent.
• Koordinere dine prosjekter med kollegers prosjekter og f.eks. adressere ulike spørsmål innen samme fagfelt. Det er også mulig å koordinere eller samarbeide om datainnsamling, eller evt gjenbruke andres data.
• Delta i et annet større prosjekt som arbeidspakkeleder, gjerne i samarbeid med eksterne gode forskningsmiljøer nasjonalt eller internasjonalt
• Lede et større prosjekt med flere arbeidspakker og som kan inkludere eksterne samarbeidspartnere nasjonalt eller internasjonalt. Det er viktig at du inkluderer den nødvendige fagkompetansen i prosjektet, både når det gjelder metoder og tverrfaglighet.

Ta kontakt med din leder for å lage en plan for hvordan du kan utvikle et forskningsmiljø.

Utviklingen av et forskningsmiljø krever normalt eksternfinansiering av FoU/ KU.