Kunsten å presentere en knallgod idé

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Pitching av ideer

Enten du skal presentere en løsning på et samfunnsproblem, en dings ingen har sett før eller et tv-konsept, eller søke om penger til et bokprosjekt eller en utstilling, må du overbevise noen andre om at du har en knakende god idé..

Måten du legger frem ideen på, må svare på de spørsmålene mottaker har eller får underveis.

Du skal få dem til å nikke og skjønne at din ide er løsningen de er på jakt etter. Da må alt stables i riktig rekkefølge, slik at du oppnår det du kom for, nemlig å selge inn ideen og få oppdraget, det være seg en frilansjobb til å leve av, eller problemet du fikk i oppgave å løse for en oppdragsgiver.

Finn noen du kan prøve-presentere for

Noen ganger kan det være lurt å sette mottaker i riktig stemning, før du går videre og konkretiserer ideen. Andre ganger er det helt essensielt at mottaker skjønner hvilken innsikt du du baserer arbeidet ditt på, for å kunne forstå ideen. Å prøve-presentere for noen og stable rekkefølgen er viktig, du skal jo overbevise noen som ikke vet alt det du vet.

Det er lett å bli sittende i idebobla si, eller i det lille ekkokammeret gruppa opparbeider seg. Du må utsette deg for de kritiske spørsmålene, de er ofte relevante. Skjønner ikke test-mottaker greia, kan du være sikker på at de samme spørsmålene kommer opp under selve presentasjonen. Det kan være en logisk brist i ideen, at presentasjonen har feil fokus eller rekkefølge, eller at noen påstander mangler substans.

Sju ting du må tenke på

På Westerdals Art direction har vi gjennom mange år utviklet en enkel syv-punkters presentasjonsmal. Malen skal og bør tilpasses etter behov. Du velger de punktene som passer ideen og ut fra hvem mottaker er.

1. Målgruppe: Opplys om hvem dere vil lage ideen eller konseptet for. Noen ganger er målgruppe gitt, men oppdragsgiver kommer til deg ikke bare for å få fine ideer, men også for å få forslag til nye kanaler eller områder og grupper de treffer der.
2. Behov: Ut fra innsikten, formuler behovet dere har kommet frem til, og forklar hvordan dere kom frem til det. Her skal dere overbevise om at dere har funnet en unik sannhet om målgruppen. Behovet ideen skal dekke kan underbygges av innsikt dere har fått fra kvalitative og/eller kvantitative undersøkelser.
3. Idé: Det kan ofte være lurt åha et navn eller en tittel på ideen. Er ideen innenfor en konkret kulturell sjanger eller et visuelt formgrep, skal det tydeliggjøres. Navn, logo, tittel, eller et enkelt moodboard er grep som får mottaker inn i riktig univers. Du må også beskrive, eller vise hvilket format, hvilken foretrukken plattform eller publiseringskanal som passer ideen, hvis ikke det er gitt på forhånd. Forsøk å beskrive ideen så kort og konkret som mulig. Du skal overbevise mottaker om at akkurat denne ideen er den beste måten å nå målet eller løse problemet på.
4. Konkurranse: Hvilke lignende ideer eller konsepter finnes allerede? Dersom de finnes, overbevis om at denne ideen dekker behovet bedre. Gjør grundig research! Det er ikke særlig lurt om mottaker sier: Ja men, er ikke dette helt likt som …, og dere ikke har peiling. Det er krise, og alt arbeid kan være bortkastet. Vær djevelens advokat, og still de kritiske spørsmålene, eller få noen utenforstående til å se kritisk på det du har gjort.
5. Dummy/skisse: Dette avhenger av hva ideen går ut på, men lag alltid noe visuelt. Det er ikke det du sier, men summen av det du presenterer som blir sittende. Det kan være en introsekvens, en moodtape eller en pilot hvis ideen din et nett/tv-konsept, eller en digital eller fysisk prototype eller dummy. Det kan også være et moodboard, eller en skisse som viser noen viktige detaljer som tydeliggjør ideen eller konseptets profil, stemning, stil og tone. Og, hvis ideen skal kunne publiseres, bør du eie materialet, eller ha gjort avtaler angående opphavsrett, det være seg lyd, bilde eller tekstmateriale. Dersom du baserer ideen din på materiale som er hinsides oppdragets omfang og budsjett, vil alt du kommer med etterpå har et umulig utgangspunkt. Å være så konkret og diffus som mulig gir deg rom til å utvikle ideen videre uten at oppdragsgiver har hengt seg opp i for mange detaljer. Å låne fra noen eller å bli inspirert av noe eller noen, er et valg du må vurdere kritisk.
6. Budsjett: Hva vil dette koste?Finn ut så mye som mulig. Det er bedre for mottaker å få et visst kostnadsbilde enn at ideen går i vasken fordi du underkommuniserer hva den koster å gjennomføre. Men, ikke legg på for mye, slik at rullegardina hos mottaker går ned. God ide, men kostnadsmessig helt uaktuelt for oss. Igjen vær passe konkret og passe vag! Det skal jo jobbes videre med ideen etter ideinnsalget, det vil si pitchen.
7. Tid: Du skal bruke av noens tid. Så … øve alltid i forkant, vit hvor lang tid du trenger for å få frem ideen. Ikke gå i for mange detaljer, de kommer siden, men signaliser at du har mer! Ikke bruk unødvendige slides. Har du mye tekst og detaljer, print ut på eget ark og del ut i etterkant. Gyllen regel er ingen slides med tekst under 30 punkt, og helst ikke mer enn 5-8 setninger pr slides. Presenter alltid ideen for folk du stoler på og som kan gi deg ærlig feedback. Presenter både til noen som kjenner ideen, og for noen som ikke har hørt/sett ideen tidligere. Kutt alt unødig, kort ned så mye du kan. Gjør grundig research på organisasjonen, byrået og oppdragsgiver. Vit hva de står for, og hvilke verdier de har. Og, hvis du vet hvem du skal presentere for, google mottakers preferanser. Alle triks er lov i jungelen, bortsett fra å juge.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Astrid Brodtkorb og Liv Evjan (2019): Kreativ yrkesvei. Ideer og oppgaver til talentutvikling. Fagbokforlaget.

Illustrasjon: Hans Gerhard Meier.

Tekst: Førsteamanuensis Astrid Brodtkorb og førstelektor Liv Evjan, begge tilknyttet Westerdals institutt for kommunikasjon og design ved Høyskolen Kristiania.