Ledere som skaper stress

KOMMENTAR: Se opp for destruktiv ledelse

Ledere som skygger banen når medarbeiderne signaliserer at arbeidsmengden virker uoverkommelig, utøver destruktiv ledelse. Ledere som ikke vet hvor mange timer de ansatte jobber i løpet av en uke, utøver destruktiv ledelse. Ledere som ikke er til stede, utøver destruktiv ledelse.

Det kalles la-det-skure-ledelse. Og det er farlig å lede medarbeidere med en slik la-det-skure tilnærming. Destruktive og passive ledere er spesielt lett å få øye på; De gjør folk syke.

Destruktiv ledelse kjennetegnes ved ledere som ikke tar vanskelige valg og overlater til medarbeiderne selv å prioritere. Gode ledere kommuniserer klart og tydelig til sine medarbeidere hva som skal prioriteres innenfor de timene som er til rådighet i løpet av en arbeidsuke. Gode ledere tør å velge bort noen oppgaver til fordel for andre.

De overlater ikke dette til medarbeiderne selv. La-det-skure-lederen holder seg unna, og håper medarbeideren tar alt ansvar selv.

Gode ledere forebygger stressopplevelser, fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne forstyrrende elementer som kan forvirre den enkelte i sine prioriteringer. Destruktiv ledelse hvor lederen ikke er til stede eller ikke tar ansvar defineres i faglitteraturen som «helsefarlig ledelse». 

Har ikke medarbeideren et ansvar selv?

Da må vi skille på ansvar og medvirkning. Ansvaret er enkelt. Der er arbeidsmiljøloven helt uomtvistelig: ansvaret i en slik situasjon tilhører lederen.

På fransk kalles det «Laissez-faire» ledelse å løpe fra lederansvaret sitt. På norsk «la-det-skure-ledelse».

La-det-skure-ledelse kjennetegnes ved at det er lederens manglende handlekraft og tilstedeværelse som gjør medarbeiderne syke. Det er ikke medarbeiderne selv som er årsaken til at arbeidsmengden oppleves uhåndterlig. En slik opplevelse kan forebygges lenge før medarbeideren blir syk av det.

Ulike typer medarbeidere

Vi har alle lagt merke til forskjellene mellom ulike typer medarbeidere.

• Noen blir stresset bare ved tanken på å måtte gjøre en ekstra oppgave i tillegg til jobben de vanligvis gjør. De signaliserer dette med høye skuldre, hodepine, generell misnøye og kort lunte.
• Andre medarbeidere håndterer lekende lett både ti og tolv ekstraoppgaver – uten nevneverdig stress – og blir gjerne ferdig med dem før lunsj. Den destruktive lederens konklusjon vil være at stress skyldes ulike egenskaper ved de ansatte, og at det ikke har noe med ledelse å gjøre.

Roten til stress

Jeg er flere ganger blitt engasjert som rådgiver for ledere som opplever stress og fravær blant sine ansatte, men som ikke klarer å finne årsaken.

Ofte kommer jeg fram til samme resultat: Mange ledere er ikke tydelige nok – eller vet ikke – hva som er viktigst å prioritere for den enkelte medarbeideren i løpet av en arbeidsuke. De vil gjerne ha gjort alt, og tør ikke prioritere mellom hasteoppgaver mer langsiktige prosjekter som den ansatte skal utføre.

Når sjefen ikke kjenner den enkeltes arbeidsmengde og heller ikke vil prioritere hasteoppgaver opp mot langsiktige oppgaver sammen med den ansatte, blir det fort konflikter og utrygghet internt i en avdeling.

Hver enkelt oppgavene er i seg selv ofte håndterlige og kontrollerbare for de ansatte. Men når sjefen ikke har signalisert hva som er viktig, hva som haster og hva som kan vente, så blir alt like viktig. Resultatet for den enkelte blir en opplevelse av kaos.

Ledere kan forårsake stress

Tydelige ledere er gode ledere. Det å være tydelig på oppgaver og prioriteringer bidrar både til å styrke den enkelte medarbeiders opplevelsen av kontroll over arbeidsdagen og forsikrer medarbeideren om at det viktigste blir gjort på jobben.

Det som skiller medarbeidere som er stressa fra dem som ikke er det, er ofte ikke antall oppgaver som skal løses i løpet av dagen, men i hvilken grad den enkelte opplever mestring og kontroll i jobben sin.

Om medarbeiderne er stresset eller ikke har derfor ikke så mye med personlige egenskaper hos medarbeiderne å gjøre, men med lederens evne til å gi medarbeiderne en opplevelse av kontroll i hverdagen.

Ledere som er gode på å forebygge og håndtere stressopplevelser fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne forstyrrende elementer. Destruktiv ledelse defineres i faglitteraturensom helsefarlig ledelse.

Det som skiller en la-det-skure-leder fra en god leder er å engasjere seg.

Referanse:

Artikkelen er redigert utdrag av et blogginnlegg som er publisert i Kjetil A. Vedøys fagblogg om HR og ledelse 1. februar 2020 med overskriften «La-det-skure-ledere skaper stress».

Foto: Årsakene til stress kan ligge hos lederen. Photo by Hunters Race on Unsplash.

Tekst: Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.