20 faktorer som kan påvirke strategisk HR

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Strategisk HR

Det finnes allerede i dag mange praktiske bruksområder av kunstig intelligens.

Vi kan for eksempel nevne søkemotorer (Google), økonomiske beslutninger, børsinvesteringer, førerløse biler og busser, diagnostisk utstyr på sykehus, i omsorgssektoren, roboter i industrien, spillindustrien, overvåking, markedsføring, prosjektplanlegging, sikkerhetssystemer, møbeldesign, flydesign, arkitektur, logistikk, transportsystemer, og energisystemer. 

Hva vil skje videre? Hvordan vil dette endre arbeidslivet og arbeidet med strategisk HR?

Når kunstig intelligens blir en del av hverdagen

Kunstig intelligens vil ikke nødvendigvis skape en superintelligent «menneskelig robot». Det er derimot sannsynlig at intelligente roboter vil føre til en form for globalisering, der informasjon globaliseres, mens varekjeder skrumper inn, det kan for eksempel bety at vi produserer mer i Norge og importerer mindre fra Kina. Dette er også også en sannsynlig utvikling i kjølvannet av koronapandemien.

Når, ikke hvis, kunstig intelligens blir en del av vår hverdag, vil dette påvirke hvordan vi skaper verdier, hvordan vi distribuerer og forbruker varer, samt hvordan vi bygger opp organisasjoner, institusjoner og samfunn.

Slike endringer vil påvirke hvordan vi arbeider, og det vil endre vår forståelse av sysselsetting.

Vi kan se for oss et scenario der roboter og kunstig intelligens fører til et samfunn uten arbeid, hvor roboter utfører produksjon, og folk lever det gode liv. Vi kan også se for oss et annet scenario, med arbeidsledighet og fattigdom for de aller fleste, mens en liten velstående elite lever i luksus, omtrent som overklassen i det gamle Romerriket.

Når kunstig intelligens tar av for alvor

Det er vanskelig å forutsi hvilken type samfunn som vil dukke opp når kunstig intelligens virkelig tar av. Det vi imidlertid vet, er at robotisering, globalisering og kunstig intelligens vil føre til store endringer i samfunnet.

Kunstig intelligens har blitt diskutert av filosofer, økonomer, informatikere og teknologer.

Bruken av kunstig intelligens og intelligente roboter kan komme enkeltpersoner og samfunn til gode.

Men den nye teknologien kan også resultere i et helt nytt og ukjent samfunn. I en slik situasjon vil en liten rik elite kunne ta kontroll over samfunnsutviklingen. For å forhindre en folkelig oppstand eller revolusjon, kan eliten vedta en lignende strategi som Romerrikets elite i sin tid gjorde; de tilbød gratis eller sterkt subsidiert korn til befolkningen. Vi kan se for oss at denne strategien tar form av en slags universell grunninntekt (borgerlønn), som også vil bidra til å opprettholde befolkningens kjøpekraft.

20 mulige utviklingstrekk som vil påvirke strategisk HR

Vi har i en ny fagbok om automatisering, innovasjon og arbeid identifisert 20 mulige utviklingstrekk som vil påvirke organisasjoners arbeid med strategisk HR.

1. Det vil skje en stor produktivitetsøkning, men liten eller ingen lønnsøkning.
2. Teknologi og innovasjoner har i seg en kraft som kan føre til et samfunn uten arbeid for folk flest.
3. Endringer og innovasjoner blir det grunnleggende ved samfunnsutviklingen.
4. Små innovasjoner fører til små økonomiske kriser. Store innovasjoner fører til store økonomiske kriser.
5. En ny type integrering av produksjon og distribusjon utvikles. Dette betyr at det vil komme prosessorkraft, lagringskapasitet, kunstig intelligens og ikke-synlige roboter i kunstig intelligens-nettverk og 3D-skrivere i nærheten av kundene. Det vil innskrenke den globale produksjonskjeden.
6. Det utvikles et kunstig intelligent nettverk som blir en del av det nåværende internettet.
7. Teknologi og kodingskompetanse blir en del av all utdanning.
8. Det blir like viktig å kunne kode data som å kunne lese.
9. Det vil utvikles sosiale roboter med kunstige emosjoner.
10. Kunstige relasjoner designes inn i intelligente roboter.
11. Digitalisering er en nødvendig forutsetning for fremtidens arbeidsliv. De tilstrekkelige forutsetningene er imidlertid intelligente roboter og kunstig intelligens.
12. Utvikling av intelligente roboter i nettverk vil føre til at «den globale hjernen» utvikles.
13. Med ny kunstig intelligens og teknologiske enheter som implanteres i menneskers hjerner, nærmer vi oss personlig kunstig intelligens.
14. I dag utdanner vi ungdom til en profesjon eller et kunnskapsområde. I nær fremtid vil dette bare være en mindre del av universitetenes oppgaver. Livslang læring går over fra å være et slagord til å bli en praktisk realitet. Arbeidslivsuniversiteter blir det normale, dvs. all utdanning skal være arbeidslivsrelevant. 
15. Fire kompetanseområder vil bli etterspurt i fremtiden, nemlig kodingskompetanse, kommunikasjonskompetanse, samarbeidskompetanse og problemløsningskompetanse.
16. De fleste nasjonale og internasjonale universiteter, som ikke har topp omdømme, får en rolle som veilederinstitusjoner.
17. Fem trender utvikler fremtidens universiteter. Disse er demografi, urbanisering, informasjons-struktur (info-struktur), turbulens og ny organiseringslogikk.
18. Det utvikles fire typer universiteter i den fjerde industrielle revolusjon, nemlig klassiske universiteter, fokusuniversiteter, globale konglomerat-universiteter og globale fokus-universiteter.
19. I fremtidens universiteter vil de ansatte i all hovedsak veilede og forske, mens intelligente roboter tar seg av kunnskapsformidlingen (forelesninger).
20. Når undervisningsproduktiviteten eksploderer på grunn av intelligente roboter som overtar kunnskapsformidlingen, får vi en bieffekt på grunn av den globale konkurransen. Denne bieffekten kan benevnes vinneren tar alt. Dette betyr at små og mellomstore universiteter i verden blir campus for eliteuniversitetene, som for eksempel Harvard, M.I.T., Stanford osv., og sammenslutninger av disse.

Bilder av en mulig fremtid

Det som kan se ut som spådommer, er ulike scenarier om en mulig fremtid. Vi vet ikke hvordan den fjerde industrielle revolusjon vil utvikle seg, men vi kan bruke historisk innsikt og innovasjonsteori, samt økonomisk forståelse og trendanalyse, for å antyde noen utviklingstrekk. 

På mange måter ligner fremtidsforskning litt på historikerens fremgangsmåte. Man har en teori, en hypotese eller en modell som man organiserer stoffet rundt. Deretter prøver man å finne mønster og sammenhenger i data, signaler og fragmenter.

Fremtiden dukker i hovedsak opp som følge av hendelser og handlinger i fortid og nåtid. For å forstå fremtiden, må vi derfor finne årsaker i fortid og nåtid relatert til problemer og spørsmål vi vil undersøke.

Referanse:

Johannessen, Jon-Arild & Sætersdal, Helene. (2020): Automation, innovation and work: The impact of technological, economic and social singularity, Routledge.

Foto: Superintelligente roboter og kunstig intelligens endrer arbeidslivet. Illustrasjonsbilde. Photo by Robynne Hu on Unsplash.

Tekst: Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon og dekan Helene Sætersdal, avdeling for kommunikasjon, ledelse og markedsføring. Begge er tilknyttet Høyskolen Kristiania.