Hver leder må finne sin vei

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I dagligtale snakker vi ofte om forskjellen mellom teori og praksis, så også i ledelsesfaget. Det er fint det vi lærer på kurs eller høyskoler, men i praksis derimot, er det noe annet som gjelder, hevder mange ledere.

De senere år har forskere prøvd å lukke gapet mellom teori og praksis, og innen fagområder som filosofi, sosiologi, psykologi, antropologi og teknologi har det de siste tiårene vært en økende interesse for praksisbegrepet og å studere praksis som sosialt fenomen.

Ledelse er en praksis

Den kanadiske ledelsesforskeren Henry Mintzberg var tidlig ute med å hevde at utøvelse av ledelse er en praksis. Ikke en kunstart, ikke en vitenskap, men en praksis på lik linje med det å være kirurg, advokat eller håndverker.

Hva mener han med det? Jo, ofte antar vi at ledere påvirker andre for å oppnå bestemte mål og at ledelse primært er en funksjon av enkeltindivider. Disse enkeltindividene har helt bestemte trekk, kunnskaper, ferdigheter eller egenskaper som brukes til å lede. Det er antagelser som ligger til grunn for mye ledelsesforskning, så vel som når mange diskuterer ledelse i hverdagen.

Ledelse samskapes

Men i realiteten er det ikke så enkelt. Det er et økende volum av studier som tilsier at ledere har mindre innflytelse enn det mange teorier tilsier og det er vanskelig å forklare hvorfor ting går som de går i organisasjoner ene og alene på bakgrunn av handlinger fra ledere og lederegenskaper de har.

Det at noen leder andre er et resultat av dynamiske, sosiale prosesser hvor både kontekst, ledere, følgere, relasjoner dem imellom, og situasjoner, har noe å si.

Ledelse samskapes når mennesker jobber sammen og følgere skaper rammebetingelser for ledelse. Ledelse kan gå på omgang, men noen leder, enten lederen eller andre. Formelle ledere har ansvaret, men påvirkning kommer fra mange kilder og er avhengig av blant annet menneskers handlinger, makt, gruppeprosesser og internpolitikk.

Hva ledere har

Hva gjør så at det ledes? Jo, det at noen, enten ledere eller andre, over tid, og i gitte situasjoner, og da særlig når andre trenger lederskap, har:

• … kunnskaper, ferdigheter og kompetanser nødvendig for de oppgavene som løses. Det kan være at de har god menneskekunnskap eller er gode til å kommunisere. De kan ha analytiske evner eller være flinke til å løse problemer. Eller de mestrer viktige «små ting»: De holder ord, leverer, møter til tiden, er forberedt i møter, sier noe fint til andre, strekker seg litt ekstra for noen, er oppmerksomme, er mentalt til stede eller deler mye kunnskap.
• … gjort seg fortjent til å bli fulgt fordi de har gjort noe som gir de status og legitimitet.
• … prototypiske egenskaper som gruppen eller andre verdsetter.

Ingen formel for å lede

Det finnes ingen formel for det å lede, det finnes ingen hellig gral eller universelt konsept som kan rulles ut, uansett hva foredragsholdere, kursholdere eller lederutviklere måtte mene. Hver leder må finne sin vei.

Han eller hun må utvikle kunnskaper, ferdigheter og/eller evner som passer til dennes personlighet, bakgrunn, og styrker, gitt relasjonene de er en del av, samt den organisasjonen og den bransjen de jobber i. Det som fungerte en dag fungerer kanskje ikke en annen dag. Det som er bra for en person er kanskje ikke bra for en annen.

Evnen til å lære

Ledelse er således en lærings- og utviklingsprosess hvor ledere over tid utvikler sin egen, spesifikke og unike profesjonelle praksis, sitt håndverk, ved at de prøver seg frem – og finner sin måte å lede andre mennesker på.

I den grad egenskaper hos enkeltindivider predikerer om noen er mer egnet til å lede tror jeg det i vår samtid forklares best med størrelser som har vært viet mindre oppmerksomhet i ledelseslitteraturen, så som evnen til å lære, jobbe hardt, ikke gi seg så lett, kunne takle stress, være robust, og ikke minst, være et godt menneske.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 5. november 2018 (og i dn.no dagen før).

Hver leder må finne sin vei, hevder Tom Karp. Illustrasjonsbilde. Photo by Jehyun Sung on Unsplash.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.