Slik kom Marit Bjørgen tilbake på vinnersporet

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Idrettsvitenskap

«Mine prestasjoner var veldig ustabile. En dag kunne det gå ganske bra, og dagen etter ble det helsvart. Jeg hadde ingen energi, musklene var slitne og jeg slet med å komme meg igjen etter treningsøktene».

Slik oppsummerer skiløper Marit Bjørgen sesongen 2008/2009.

Etter mange suksessrike sesonger hadde hun stagnert. Bjørgen slet seg gjennom flere sesonger med negative prestasjoner, sykdom og dalende selvtillit. Det gikk også ut over motivasjonen for og gleden ved å gå langrenn.

I sesongen 2009/2010 gjennomførte hun en snu-operasjon som fikk henne tilbake på vinnersporet. De neste fem-seks sesongene ble de mest suksessfulle i hennes karrière.

Forsket på en av verdens beste langrennsløpere

– Den vellykkede snu-operasjonen skyldtes en tverrfaglig og helhetlig endringsprosess der Marit Bjørgen selv var i førersetet, konkluderer Espen Tønnessen, som er professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Tønnesen har sammen med forskerne Guro Strøm Solli ved Nord Universitet og Øyvind Sandbakk ved NTNU gjort en studie på Bjørgens snuoperasjon. De ønsket både å finne ut hva som forårsaket de dårlige prestasjonene og endringene som ble gjort.

Resultatene av studien er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Sports Physiology and Performance.

Fant årsaker til svake resultater

Etter den miserable konkurransesesongen i 2009 droppet Bjørgen systematisk trening i åtte uker. Hun brukte denne perioden til en grundig og helhetlig evalueringsprosess sammen med treneren og støtteapparatet.

Evalueringen ble brukt til å identifisere faktorer som kunne forklare hvorfor hun hadde underprestert, og hatt en negativ prestasjonsutvikling i flere sesonger.

Evalueringen resulterte i konkrete endringer i den fysiske, tekniske og mentale treningen, samt en optimalisering av oppfølgingen på kosthold og medisinbruk. Det handlet altså om mye mer enn treningsopplegget.

Bjørgen tok selv det helhetlige og overordnede ansvaret for endringene.

– Hun fikk dermed større eierskap til treningen og utviklingsprosessen, og tok større ansvar for å planlegge, evaluere og justere treningen sin, fremholder Espen Tønnessen.

Mindre trening på høy intensitet

I løpet av den vanskelige perioden i skisporet opplevde Bjørgen at hun aldri ble fullstendig restituert mellom harde treningsøkter og konkurranser.

Til tross for økning i intensiv trening, ble evnen til å utvikle energi basert på forbrenning av oksygen gradvis redusert.

– Mer høy intensiv trening ikke nødvendigvis var bedre, og at hun måtte finne en bedre miks mellom trening på lav, moderat og høy intensitet, forteller Kristiania-professoren.

Det førte til at Bjørgen under snu-operasjonen halverte treningen på høy intensitet. I gjennomsnitt ble antall høyintensive treningsøkter redusert fra 2,1 til 1,2 økter per uke. Til gjengjeld økte hun antall treningsøkter på moderat intensitet. I tillegg økte hun andelen med rolig trening og det totale antallet treningstimer.

Best når det gjelder

I snu-operasjonen endret Marit Bjørgen på treningsbelastningen gjennom året. I årene før snuoperasjonen var belastningen på sitt høyeste om sommeren. Det resulterte i at hun var i toppform på sommer og høst, men ikke når hun skulle vinne medaljer.

Under snu-operasjonen hadde hun en jevn økning i treningsbelastning, og med en månedlig økning i treningstimer og tid på moderat og høy intensitet. Dette gav en jevn og fin prestasjonsutvikling hvor motivasjon og prestasjon var på sitt beste i mesterskap.

I foregående år gjennomførte hun intensive treningen allerede fra første treningsmåned, og gjennomførte 6-12 intensive treningsøkter i løpet av en 8-10 dagers periode. Under snu-operasjonen valgte hun en tradisjonell periodisering av treningen med 2-3 ukentlige treningsøkter på moderat og høy intensitet.

For å kontrollere at treningen virket som den skulle, ble det gjennomført tester hver fjerde og sjette uke. Testresultatene ble, sammen med Bjørgens opplevelse av treningen, brukt for å justere treningsinnholdet den kommende fireukers perioden.

Bedre styrke, motorikk og teknikk

Evalueringen viste at Bjørgen hadde mye å gå på teknisk både i klassisk og skøyting. For å utvikle langrennsteknikken, fikk hun utarbeidet konkrete arbeidsoppgaver i treningen. Det ble lagt inn egne økter i sal med trening av spesifikk styrke og motorikk.

Med hjelp fra egen teknikktrener gjennomførte Marit Bjørgen spesifikk teknikktrening på ski- og rulleskimølle.

– Teknikktrening, økt fokus på motorisk trening og spesifikk styrketrening førte til at langrennsteknikken ble utviklet til et nytt nivå, forteller Espen Tønnessen.

De kommende årene ble teknikken langt mer stabil. Bjørgen fikk et mye bedre indre bilde av hvordan klassisk og skøyting skulle gjennomføres i praksis. Det ga resultater.

Endret kostholdet

Marit Bjørgens vellykkede snuoperasjon er et resultat av en tverrfaglig og helhetlig tilnærming.

Intervjuer med Bjørgen og treneren hennes viste at de også hadde sterkt fokus på bedret restitusjon, helse- og livsbelastning. Kostholdet hennes ble justert, og resulterte i at hun spiste mye mer fisk og grønt. Hun fikk ett ytelsesplanlagt kosthold som førte til en optimalisering av restitusjonsprosessen.

Det førte til at hun ble mer bevist på hva hun inntok av næring både før, under og etter trening og konkurranser. I tillegg fikk hun hjelp av en erfaren idrettspsykolog med systematisk mental trening.

Snudde og vant

Studien viser at Marit Bjørgen tok et sterkt eierskap i snu-operasjonen.

– Hun har i intervjuer påpekt at det tverrfaglige og helhetlige fokuset var den viktigste grunnen til at hun klarte å snu den negative trenden, og fortsette å videreutvikle seg som idrettsutøver de neste fem-seks årene, avslutter Espen Tønnessen.

Etter snuoperasjonen var Marit Bjørgen igjen tilbake på vinnersporet, og fortsatte medaljefangsten som har gjort henne til en av langrennssportens mestvinnende utøvere.

Referanser:

Solli GS, Tønnessen E, Sandbakk Ø.: The Multidisciplinary Process Leading to Return From Underperformance and Sustainable Success in the World’s Best Cross-Country Skier. International Journal of Sports Physiology and Performance. Volume 15: Issue 5, mai 2020. Sammendrag

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 11. mai 2020.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Artikkelen er skrevet i samarbeid med professor Espen Tønnessen, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Marit Bjørgen vinner olympisk gull i Vancouver i 2010 etter snuoperasjonen. Photo:  Ecthelioniii – Own work, CC BY-SA 3.0.