Fem råd om smart digital læring

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Digital læring

Økt bruk av digital teknologi gir flere muligheter, både for undervisningen og måten vi studerer og lærer på. Teknologien gjør utdanning mer tilgjengelig og gjør det mulig å legge til rette for en mer fleksibel studiehverdag.  

Selv om teknologien gir oss flere nye muligheter, byr den også på noen nye utfordringer. Det er viktig å være bevisst over at teknologien i seg selv ikke kan skape nye pedagogiske praksiser – ei heller fungere som en “quick fix” for læring.

Multitasking gir dårligere resultater

Tenk deg at du tar med deg kaffekoppen bort til skrivebordet for å ta en digital studieøkt. Du klikker deg inn for å følge en videoforelesning samtidig som blar i pensumlitteraturen i en annen fane. Mens foreleseren beskriver sentrale begreper, går fingrene dine med jevne mellomrom innom Snapchat, Instagram, Facebook og LinkedIN.  

Dette gjør du i trygg overbevisning om at du behersker kunsten å gjøre flere ting samtidig, såkalt multitasking. Det stemmer som oftest ikke. Forskning viser at studenter som multitasker, utfører oppgavene dårligere og oppnår svakere læringsresultater enn studenter som løser oppgavene i tur og orden. Heller ikke de som er født og oppvokst med digital teknologi, er gode til å gjøre flere ting samtidig.

Selv om «digitalt innfødte» studenter viser en intuitiv forståelse for selve teknologien, er det ingenting som er intuitivt med de kognitive ferdighetene og forutsetningene som trengs for å studere smart. 

Selvregulering – «nøkkelen» til læring?

Det er store variasjoner i hvordan studenter lærer best, uavhengig av om læringen skjer digitalt eller i et klasserom. Noen foretrekker ulike studiesettinger og tilnærminger til læringsprosessen, de benytter forskjellige strategier i læringsarbeidet og de jobber med faglitteraturen på forskjellige måter.

Gjennom forskningslitteraturen kan vi likevel finne noen fellestrekk ved de studentene som lykkes med å studere på nett. Fellesnevneren for studentene som lykkes, er evnen til selvregulering.

Selvregulering beskriver prosesser der studenten fokuserer sin tenkning, motivasjon og oppførsel inn mot det å lære og oppnå faglig framgang. Enkelt sagt handler det om å ha innflytelse og kontroll over egen læringsprosess.

Selvregulering kan innebære selvovervåking, målsetting, planlegging, kontroll av innsats og strategibruk, reflekterende tenking og vurdering av egen innsats.

Fem råd om smart digital læring

Forskningslitteraturen om digital læring og selvregulering kan gi et godt grunnlag for «smartere læring».

Her presenterer vi fem tips som kan hjelpe deg på veien:

1. Sett deg egne mål for læringsarbeidet. En sentral del av det å være selvregulert, handler om evnen til å planlegge læringsprosessen. Dette inkluderer også å definere mål for arbeidet. Målene må være tydelige – for generelle mål gjør det vanskelig å vite akkurat hvor du skal og det er derfor enklere å gå seg «vill» og bli avledet av distraksjoner. Det er også vanskelig å bedømme om målet er oppnådd.

Mål bør kunne måles – både før og etter arbeidet – slik at du kan se progresjonen din. Samtidig bør de være tidsavgrenset og oppnåelig. Det betyr blant annet at du bør sette en tidsfrist på når målet skal være nådd, og du bør sette realistiske rammer for det. Det er forskjell i å tenke at du skal lese og forstå en hel pensumbok på én dag og det å tenke at du skal kunne beskrive og diskutere ett teoretisk konsept.

Til sist må målet være relevant – det må ha sammenheng med hva du skal oppnå med studiene.

2. Lag egne sekvenser med definert arbeidstid og pauser. Å ha et godt forhold mellom arbeidstid og pauser er viktig for å få best utbytte av læringsarbeidet. For lange økter gjør det vanskelig å opprettholde fokus og effektivitet i arbeidsøkter.

En metode som kan fungere som et rammeverk for studiehverdagen din er Pomodoro-teknikken. Gjennom denne metoden lager du et system med arbeidsøkter med fast varighet (25 minutter). Du setter opp en plan med hva du vil gjøre og hvor lang tid du vil bruke. På denne måten strukturerer du både faglig innhold og selve arbeidsdagen, samt gir tid til tankemessig (kognitiv) bearbeidelse av stoffet.

En tilpasning av denne teknikken kan innebære å prøve ut forskjellige lengder av arbeidsøkter, etter individuelle behov og preferanser. Eksempelvis 20 minutter lesing og 10 minutters pause. Bruk helst noe annet enn mobiltelefonen din til å måle tiden. Du kan benytte alarmfunksjonen på mobiltelefonen din, men legg den gjerne langt vekk under arbeidsøkten. På denne måten slipper du å sjekke klokka, eller andre frister i løpet av arbeidsøkten. Husk at poenget er at du skal bruke minst mulig tid og oppmerksomhet på andre ting enn selve arbeidet. Samtidig viser forskning at det å ha mobiltelefonen i nærheten, gjør at hjernen er «parat» og du bruker derfor unødvendig kapasitet på å tenke på den bare fordi den kan ringe eller vibrere.

Etter flere økter tar du en velfortjent pause med en bestemt varighet. I pausen kan du belønne deg selv for godt gjennomført arbeid.

3. Bruk belønning. Både små og store belønninger motiverer oss – i alle fall på kort sikt, og det kan være et meget effektivt verktøy i læringsprosessen. Belønningen kan være materielle goder, men det kan også være i form av aktiviteter. Løp en tur, lag deg en god kaffekopp eller se noen minutter av din favorittserie. Husk at tiden flyr når man ikke jobber, så her er det også være lurt å huske å sette en tidsgrense.

4. Aktivér eksisterende kunnskap. Den kunnskapen vi har, påvirker hva vi får ut av nye informasjonssnuter og tekster. Dette fordi våre «forkunnskaper» påvirker hva vi legger merke til og vår forståelse av ny informasjon. Det henger også sammen med hvordan hukommelsen vår fungerer. Hjernen vår er utsatt for store mengder informasjon i løpet av en dag, og den er nødt til å kvitte seg mye av dette. Derfor glemmer vi majoriteten av ny informasjon innen de første 24 timene hvis vi ikke anvender informasjonen.

Å anvende informasjon kan gjøres på flere ulike måter. En vanlig strategi er å ta egne notater underveis, i møtet med den nye informasjonen.

Å notere vil i seg selv ikke hjelpe; uten struktur og orden vil det være en unyttig aktivitet. Vi må ha et mål for vår forståelse og notatskriving. Her finnes det flere metoder vi kan benytte.

Cornell-metoden er en forskningsbasert metode som er utarbeidet på bakgrunn av det vi vet om hjernens funksjon og hva som fremmer læring. Metoden gjennomføres ved å notere på et ark, enten digitalt eller ved hjelp av penn og papir. Del siden i to, en del for notater, og en marg hvor du kan skrive ned begreper, konsepter og eventuelle spørsmål.

I notatdelen skriver du notatene under forelesningen eller gjennom lesing av pensumlitteraturen. Etter økten skriver du ned temaer og begreper i margen. Skriv også ned eventuelle spørsmål du har, og hva du bør øve mer på.

Lag så en ny seksjon nederst på siden, hvor du skriver et sammendrag av notatene dine. Her er det viktig at hovedpoengene kommer frem. Dette er en fin måte å repetere og reflektere over fagstoffet på, samt koble det til hva man vet fra før.

5. Sett ord på egen forståelse. En ting er å vite hva du har lært, en annen ting er å gjøre det kjent for andre. Å sette ord på egen forståelse kan hjelpe deg å reflektere over hva du tror du har lært, kontra det du faktisk har lært.

Samtidig vil det være nyttig å dele dette med andre da du vil få mulighet til å få tilbakemeldinger på egne oppfatninger. Dette kan hjelpe deg å korrigere og videreutvikle din forståelse av fagstoffet.

I ditt digitale klasserom vil det som oftest finnes muligheter for deltakelse i forum. Forumet kan være en gunstig plattform for å dele og utvikle kunnskap og forståelse. Samtidig kan det bidra til å fremme det sosiale aspektet ved studiehverdagen som ikke er like fremtredende ved nettbaserte studier som ved studier som gjennomføres på Campus.

En «bonus» her er at du også vil kunne oppleve sosial støtte og mestring, som er viktige motivasjonsfaktorer i læringsarbeidet.

Referanser:

Broadbent, J., Poon, W.L. (2015) Self-regulated learning strategies & academic achievement in online higher education learning environments: A systematic review. The Internet and Higher Education, 2015 (27) 1-13

Bråten, Ivar (2007). Leseforståelse: Lesing I kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen.

Cirillo, Francesco (u.å.) The Pomodoro Technique

Cornell University (u.å.) The Cornell Note-taking System

Kirschner, P.A., De Bruyckere, P., (2017). The myths of the digital native and the multitasker. Teaching and Teacher Education, 2017 (67), 135-142.

Wilmer, H. H., Sherman, L. E., & Chein, J. M. (2017) Smartphones and Cognition: A Review of Research Exploring the Links between Mobile Technology Habits and Cognitive Functioning. Frontiers in Psychology, 2017 (8), Artikkel 605.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 8. juni 2020.

Foto: Stadig flere tar digitale studier. Illustrasjonsbilde. Photo by Avel Chuklanov on Unsplash.

Tekst: Høyskolelektor Lotte Furuvik Sand og professor Leila Ferguson, begge tilknyttet avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.