Hvordan bilder og tekst sammen kan gi økt læring

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Multimedialæring

Den amerikanske utdanningspsykologen Richard E. Mayer, som er opphavsmannen til teorien om multimedialæring, hevder at vi lærer bedre av bilde og tekst sammen enn av tekst alene. Multimedialæring er kort fortalt læring fra flere ulike kilder, for eksempel ulike kombinasjoner av bilder, tekst, videoer og lydfiler (Mayer, 2005).

Men, det er ikke bare å pøse på med bilder og videoer for å få studentene eller publikum til å lære mer. Forskning viser at denne typen læring er belastende for arbeidsminnet, fordi man må knytte sammen informasjon fra tekst, bilder, lyd og eventuelt andre kilder.

Effektive multimediapresentasjoner

Derfor har Mayer utarbeidet noen prinsipper for utforming av multimediepresentasjoner, som både forelesere og foredragsholdere kan ha nytte av.

Prinsippene er laget for å ta hensyn til menneskers begrensede arbeidsminne, og skal derfor føre til at studentene kan lære mest mulig uten at arbeidsminnet blir overbelastet.

Her presenterer jeg tre av prinsippene om effektive multimediapresentasjoner, illustrert med konkrete eksempler.

1. Unngå artige, men irrelevante fakta

Når du skal lære fra flere kilder samtidig og for eksempel må prosessere både bilde og tekst, så bør både teksten og bildet bidra til økt læring av stoffet, altså være tematisk relevant. Ellers får du økt tankemessig (kognitiv) belastning ved at du må prosessere både bilde og tekst, men uten at det fører til økt læring.

Om jeg for eksempel skal forklare hjertets anatomi med en tegning, så kan det se morsomt ut å legge til en «fun fact»-tekstboks om at hvis man legger alle blodårene i kroppen etter hverandre, så ville de rekke mer enn to ganger rundt jorda.

Slik som her:

Det kan være artig å lese om, men det bidrar ikke til økt læring dersom det ikke er direkte relatert til bildet. Det er delvis relatert, siden vi snakker om blodårer når vi snakker om hvordan hjertet virker. Men, vi lærer ikke mer om hjertets anatomi av å vite hvor lange blodårene er. Tvert om tar det kapasitet fra arbeidsminnet som ellers kunne gått til å forstå det man faktisk skulle lære om her.

Det samme gjelder dersom stoffet du presenterer er en kombinasjon av muntlig stoff, bilder og skriftlig stoff, som det jo ofte er i videoforelesninger. Da bør også det muntlige, det skriftlige og det billedlige henge godt sammen. Det betyr at det ikke er særlig nyttig å erstatte all tekst i en slide med et bilde som ikke er selvforklarende (selv om bildet er relatert til det du snakker om).

Dersom det ikke øker forståelsen av stoffet, er det bare forstyrrende å sitte og se på et bilde som ikke forklarer stoffet, samtidig med at du hører på foreleseren. Da er det faktisk bedre å ha punkter som oppsummerer det foreleseren sier, siden det da er en tematisk sammenheng mellom det muntlige og det skriftlige.

2. Uthev det som er viktigst

Hvis du forklarer noe ved hjelp av en tegning, er det lurt å fremheve med piler eller fargebruk hva som er det viktigste. Slik som i dette eksemplet som forklarer det kardiovaskulære systemet:

Her vil det være enkelt å se at på den ene siden har vi oksygenrikt blod (farget rødt) som kommer fra hjertet (markert med pil), mens på den andre siden har vi oksygenfattig blod (markert med blått) som kommer til hjertet (markert med pil).

3. Plasser teksten som forklarer bildet, så nær bildet som mulig.

Her er ett eksempel på hvordan det kan gjøres:

Altså, ha teksten så nær mulig de delene av tegningen den omtaler, i stedet for å ha et bilde uten tekst for seg og så teksten for seg.

Felles for de tre rådene er at de tar hensyn til at vi ikke skal overbelaste studentenes arbeidsminne.

Så, oppsummert kan vi si at bilder og tekst sammen fører til dypere læring enn for eksempel tekst alene, vel og merke hvis bildet og teksten er tematisk relatert til hverandre.

Derfor: Du hjelper ikke studentene i læringen ved å pøse på med fine bilder som ser bra ut.

Gå heller ikke i fellen det er å undervurdere studentene. De tåler litt tekst. Husk Neil Postmans advarsel om at vi er i ferd med å more oss til døde med vårt fokus på å tilpasse alle budskap til den flyten som kjennetegner fjernsynsmediet.

Referanser:

Andresen, Anette (2019): Digital Natives With Reading Difficulties. A study of dyslexic adolescents’ integration of conflicting information across web pages and presentation formats. Doktorgradsavhandling fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mayer, R. E. (2005). The Cambridge Handbook of multimedia Learning. New York: Cambridge University Press. 

Postman, Neil. (1987). Vi morer oss til døde. Den offentlige samtale i underholdningsindustriens tidsalder. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Denne formidlingsartikkelen er skrevet spesielt for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 2. juni 2020.

Foto: Du hjelper ikke studentene i læringen ved å pøse på med fine bilder som ser bra ut, skriver Anette Andresen ved Høyskolen Kristiania. Illustrasjonsbilde. Photo by Wes Hicks on Unsplash.

Tekst: Førsteamanuensis Anette Andresen, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.