Lite penger? Bruk Twitter til å påvirke politikerne

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Lobbyisme

Både interesseorganisasjoner, bedrifter, pressgrupper og enkeltpersoner ønsker å få gjennomslag for egne interesser gjennom å påvirke politikere og andre beslutningstagere. Dette kalles for lobbyisme eller lobbyvirksomhet.

– Lobbyvirksomhet er omstridt i den offentlige debatten, sier Ketil Raknes. Han er høyskolelektor og doktorgradsstudent ved Høyskolen Kristiania.

Det hevdes gjerne at sterke interessegrupper har mest å vinne på sin lobbyvirksomhet. De får for mye makt og innflytelse på bekostning av svakere og mindre ressurssterke grupper.

Spesielt næringslivet får uforholdsmessig stor innflytelse i politikken, viser flere studier av lobbyvirksomheten i EU og USA.

Twitter som lobbyverktøy

Fremveksten av sosiale medier har gitt lobbyister et nytt verktøy i kampen om oppmerksomheten.

Ketil Raknes har sammen med professorene Øyvind Ihlen ved Universitetet i Oslo og Anders Olof Larsson ved Høyskolen Kristiania gjort en studie for å finne ut hvilke interessegrupper som lykkes best med å få politikernes oppmerksomhet på Twitter.  

Twitter er en mikroblogg der hvem som helst kan opprette en profil og dele innhold på inntil 280 tegn. Meldingene kan adresseres til både partier og navngitt enkeltpolitikere.

Er det også slik at det er de med mest penger og ressurser som dominerer på Twitter?

Sjekket stortingspolitikeres tvitring

For å finne ut av det, gransket forskertrioen twitteraktiviteten til stortingspolitikere i tre ulike komiteer på Stortinget. Disse var energi- og miljøkomiteen, helse- og omsorgskomiteen og finanskomiteen.

Forskerne så på alle twittermeldingene disse stortingsrepresentantene sendte og videresendte i løpet av 2018.

Som et mål på innflytelse så forskerne på hvilke meldinger stortingsrepresentantene hadde sendt videre (retweetet) til sine respektive nettverk. Videresendte meldinger (retweets) er en god indikasjon på at du har fått en politikers oppmerksomhet, men det betyr ikke nødvendigvis at du får det som du vil.

– Vi antok at interessegrupper som får mye retweets fra politikere, er en del av den politiske samtalen og at de et budskap som politikerne setter pris på, forklarer Raknes.

Frivillige organisasjoner mest aktive

Studien viser at stortingspolitikerne i de tre komiteene først og fremst videresender meldinger fra hverandre. Det er sjelden de vier interessegrupper fra utsiden noen særlig oppmerksomhet.

Forskerne var overrasket over at mange av de største og mektigste interessegruppene ikke ble retweetet av politikerne. De mektigste gruppene glimret rett og slett med sitt fravær i datamaterialet. Til gjengjeld skilte de frivillige organisasjonene seg ut som de mest aktive på Twitter.

– En mulig forklaring kan være at ressurssterke organisasjoner allerede har god dialog og direkte tilgang til de politikerne. Det kan også være at de ikke har oppdaget Twitter som et lobbyverktøy, sier Raknes.

De ressurssvakes lobbyverktøy

Twitter fremstår i denne studien som de ressurssvakes lobbyverktøy.

Men stortingspolitikerne videresendte ikke meldinger fra de offisielle kontoene til de frivillige organisasjonene, som Naturvernforbundet, Zero og Kirkens Nødhjelp. De retweetet meldinger fra privatpersoner som jobber i disse organisasjonene.

Raknes mener Twitter åpner for en mer personlig lobbyisme.

– Alt tyder på at Twitter er en god måte for mindre ressursterke organisasjoner å gjøre seg relevante for politiske beslutningstakere. Kunnskapsrike medarbeidere i disse organisasjonene kan bruke Twitter til å bygge relasjoner med politikere, sier han.

Men om de skal bli hørt, må budskapene passe inn i og forholde seg til den pågående politiske debatten, sier Ketil Raknes.

Forskertrioen offentliggjorde resultatene av studien av lobbyisme på Twitter på årskonferansen til den europeiske organisasjonen for utdanning og forskning i PR-faget (European Public Relations Education and Research Association, forkortet EUPRERA) høsten 2019. Studien ble belønnet med en pris for beste konferansebidrag (Best Paper Award).

Referanser:

Ihlen, Ø, Raknes, K og Larsson. A. O. (2019): The Democratic Success of Twitter as a Lobbying Tool. Studien ble presentert som konferansebidrag på årskonferansen til European Public Relations Education and Research Associations (EUPRERA) 2019, som ble arrangert 26. – 28. September 2019 i Zagreb i Kroatia. Artikkelen vant en pris for beste konferansebidrag (Best Paper Award).

Denne artikkelen er publisert som formidlingsartikkel i nettavisen forskning.no 25. juli 2020.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Lobbyverktøy for de ressurssvake. Twitter kan brukes til å påvirke politikere, viser studie fra Høyskolen Kristiania. Photo by Luis Villasmil on Unsplash.