Hva gjør du om kollegaen din er en inkompetent skrytepave?

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Psykologi på jobben

Hender det at du tenker at en kollega eller leder er skråsikker på et fryktelig tynt faglig grunnlag? Og at de likevel blir lyttet til og får gjennomslag? Det er langt fra uvanlig at studenter, medarbeidere og ledere tror bedre om seg selv enn det er grunnlag for. Det gjør de fleste av oss.

• Les også: Har det noen hensikt å si fra til sjefen?

De inkompetente er ofte ikke klar over at de er nettopp det. Denne effekten omtales gjerne som «the unskilled-and-unaware»-syndromet eller Dunning-Kruger-effekten. Navnet er etter de amerikanske psykologene David Dunning og Justin Kruger.

I en artikkel i Journal of Personality and Social Psychology i 1999 redegjorde de for hvordan «de som er inkompetente, vil ha liten innsikt i sin egen inkompetanse».

• Les også: Åtte råd om hvordan du håndterer vanskelige medarbeidere

Menneskers selvvurdering er ikke til å stole på

Dunning og Kruger utførte flere kontrollerte studier av dette fenomenet. I en studie ga de studenter i oppgave å vurdere sine egne ferdigheter i tester.

Tema: Logisk resonneringsevne, engelsk grammatikk og sans for humor. Det viste seg at de de svakeste studentene overvurderte sine egne prestasjoner. De plasserte seg selv godt over gjennomsnittet. Dette illustrerer at menneskers selvvurdering ikke alltid er til å stole på.

Og hva så med de beste? Hadde de bedre selvinnsikt og realistisk selvvurdering?

Faktisk viste det seg at de beste undervurderte sine egne prestasjoner. Dette fordi de feilaktig antok at oppgaver som var enkle for dem selv å utføre, også var lette for andre.

• Les også: De beste til å lede, er de som er uvillige

De fleste tror de er bedre enn gjennomsnittet

Selv om de dyktigste undervurderte sin egen kompetanse noe, hadde de bedre selvinnsikt sammenlignet med de dårligste. De dårligste overvurderte evnene sine med bortimot 50 prosent. Samtlige studiedeltagere mente at de selv var over gjennomsnittet dyktige på alle de ulike testene.

Kanskje kan dette gi oss noen nyttige refleksjoner i møte med kolleger, jobbsøkere og ledere? De fleste tror altså at vi er bedre enn gjennomsnittet på de fleste områder.

Dette kan jo sees i sterk kontrast til denne normalfordelingen eller Gauss-kurven vi vanligvis finner når vi måler menneskelige prestasjoner og evner.

Hvorfor når mindre kompetente ansatte frem?

Kanskje handler det også om at de finner tvetydighet og usikkerhet ubehagelig, ivaretagelse av relativ maktposisjon, mulighet for å styre «lettvektere» eller ivaretagelse av eget selvbilde.

Dunning og Kruger oppsummerte funnene sine på følgende måte: «De med begrenset kunnskap på et domene, lider en dobbelt byrde: De kommer ikke bare til feil konklusjoner og gjør beklagelige feil, men deres inkompetanse frarøver dem muligheten til å innse det».

Dette viser at kunnskap om menneskelig adferd og kognisjon er relevant for å forstå hverdagen på arbeidsplassen. Fortsatt refleksjon rundt menneskers opptreden kan være svært berikende. Sannsynligvis også til tider være en kilde til irritasjon og forundring.

Slik takler du en inkompetent skrytepave

Har du en inkompetent skrytepave som kollega? Da kan du oppfordre vedkommende til å presisere kunnskapsnivået. Hvor mange års erfaring de har på feltet og så videre. De vil også gjerne bli «avslørt» i situasjoner hvor man må begrunne og drøfte faglige problemstillinger.

Be kollegaen komme med faglige argumenter og gjerne veie ulike hensyn opp mot hverandre, ikke bare presentere konklusjonen. Kolleger som latterliggjør «dumme spørsmål» eller unngår faglige diskusjoner, har gjerne et begrenset kunnskapsnivå.

Referanser:

Kruger, J., & Dunning, D. (1999): Unskilled and unaware of it: How difficulties in recognizing one’s own incompetence lead to inflated self-assessments. Journal of Personality and Social Psychology, 77(6), 1121–1134. https://doi.org/10.1037/0022-3514.77.6.1121.

Denne formidlingsartikkelen er basert på Helene Tronstad Moes svar på et spørsmål i Aftenpostens spalte «Jobbekspertene» 22. september 2020.

Tekst: Førsteamanuensis Helene Tronstad Moe, Institutt for organisasjon og ledelse ved Høyskolen Kristiania.

Foto: De fleste vurdere seg selv bedre enn det er grunnlag for, og det uten at vi er klar over det. Photo by Christina @ wocintechchat.com on Unsplash.