Jakter du på «likes» i sosiale medier? Hva gjør det med deg?
KOMMENTAR: Arne Krokan om sosiale medier
La oss starte med antakelsen om at mennesker er sosiale vesener og at sosial aksept er en viktig ingrediens i livene våre. Sosial aksept er en bekreftelse på tilhørighet, på anerkjennelse og at vi blir verdsatt for ett eller annet av våre med mennesker.
Sosiale medier kan forstås som infrastruktur for å kunne iscenesettelse sosial aksept i sosiale nettverk. De synliggjør hvem vi er, eller kanskje rettere: hvordan vi ønsker å fremstå overfor andre.
Skaper god-følelse
Derfor har profiler i sosiale medier som oftest en positiv slagside, -de formidler idealer og overser hverdagene og morratrynene (som oftest).
Hvis vi ser på hvordan dette fungerer i våre hjerner, finner vi at det å få likes på egne bilder, aktiverer de samme områdene i tenåringers hjerner som når de spiser sjokolade eller vinner penger. Dette fungerer som en dopaminsprøyte og skaper en behagelig stemning, en god-følelse.
Andre undersøkelser har også vist at ved å se bilder med mange likes får vi noe av den samme følelsen. Vi finner også at det skaper forskjellige effekter dersom en ser de samme bildene uten likes sammenlignet med om de har mange likes.
Forskerne bak studien skriver at når ungdom ser at deres egne bilder får mange likes, ser vi aktivitet i mange områder av hjernen. Når de skulle bestemme seg for om de skulle like andres bilder, bl de sterkt påvirket av hvor mange likes bildet hadde fått.
I tenåringenes virkelig liv er påvirkningen fra vennene trolig enda sterker, sier professor Mirella Dapretto ved UCLA’s Semel Institute of Neuroscience and Human Behavior.
Risiko for å utvikle negative selvbilder
Forskere har også funnet ut at særlig jenter er i risikosonen for å utvikle negative selvbilder når de sammenligner seg selv med bilder de finner på nett. De fant også at dette er unikt for sosiale medier (spesielt Instagram) og at effekten ikke oppstod når de ser tilsvarende bilder i magasiner eller på TV.
Dette siste kan skyldes at en da ikke får noen nettverkseffekt, at opplevelsen de har hatt vil være ukjent for de nærstående i det sosiale, mens hensikten med sosiale medier i stor grad er å dele opplevelser og erfaringer.
- Les også: Instagram skaper ny arkitektur
Kan skape en følelse av ensomhet
En annen effekt en har funnet er at omfattende bruk av sosiale medier, som innebærer mer enn to timer per dag, kan bidra til å skape en følelse av ensomhet.
Professor Brian Primack, ved University of Pittsburgh School of Medicine, sier i en kommentar at det er viktig å studere dette nærmere fordi mentale helseproblemer og sosiale isolasjon er på et epidemisk nivå blant unge. Vi er født som sosiale skapninger, men moderne liv tenderer til å separere oss i stedet for å bringe oss sammen, ifølge Promack.
Mens sosiale medier kan se ut som noe som representerer en mulighet til å fylle våre sosiale behov, indikerer denne studien at sosiale medier kanskje likevel ikke er løsningen vi håper på, fremholder han.
Mennesker og maskiner som influensere
Oppmerksomhet er den nye valutaen. Professor og forfatter Shoshana Zuboff skriver om dette i «Surveillance Capitalism» og om de store verdiene oppmerksomhet skaper. Mediakix har funnet at annonsører brukte 1.6 mrd dollar bare på Instagram i 2018 og at influensermarkedet vil være i størrelsesorden 5-10 milliarder dollar de neste årene. Så motivasjonen for å trykke på like-knappen kommer fra mange aktører.
I tillegg til de virkelige influenserne, som genererer mange likes, har vi også fått robotinfluencere, som Miquela Sousa, med over 1.5 millioner følgere på Instagram. Dette kan ses på som en kynisk måte å utnytte de effektene som følger av sosiale medier, der en ser en skala over hvor stor påvirkningskraften er med Instagram i den ene enden og Youtube i den andre, og de andre sosiale mediene i mellomposisjoner.
Ved å bruke kunstig intelligens til å skape «automatiske influensere» skapes det rett og slett en pengemaskin, en som bare mener og gjør det andre bestemmer at den skal gjøre.
Vurderte å skjule «likes»
Instagram vurderte i 2019 å skjule hvor mange likes et bilde har for andre enn dem som selv eier bildet. Så hvorfor ville Instagram skjule «liksene»? Det er jo dem de tjener penger på? Kan det være fordi de ser at kritikken kommer, og de vil være i forkant av utviklingen og fremstå som positive? Kan det være fordi de har genuin omsorg for unge menneskers helse?
Eller kan det være fordi de rett og slett ønsker at innholdet skal få mer fokus enn spredningen, slik de selv oppgir? Det er det ikke så lett å svare på.
Referanse:
Artikkelen er en redigert versjon av et innlegg Arne krokan har publisert på sin fagblogg 26. april 2019 med overskriften «Hvorfor likes?».
Tekst: Arne Krokan, professor ved NTNU og professor II ved Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.
Foto: Jakten på likes. Illustrasjonsbilde. Photo by Pratik Gupta on Unsplash.