Hvilken rolle spiller auksjoner?

Økonomi enkelt forklart: Øyvind Aas om auksjoner

Mange av oss har praktisk erfaring med auksjoner gjennom å kjøpe og selge boliger. Kunst og sjeldne viner blir solgt på auksjoner som arrangeres av Christie’s, Sotheby’s, Blomqvist og andre auksjonshus. Men, auksjoner er så utrolig mye mer enn kunst og bolig.

Reklameplass ved Google-søk, utslippskvoter i EU, plasseringen av fengsel og avfallsplasser og lisenser til mobilnett (4G og 5g) er andre eksempler på ting og tang som auksjoneres bort.

• Les også: Hvilke økonomieksperter skal du lytte til?

Omgitt av auksjoner

TV-reklame, forfremmelser på jobben, valgkamp, vaksineutvikling og lobbykampanjer kan vi også tenke på som auksjoner.

Både Merzedes og BMW har betalt for reklamen i pausen i Champions League-finalen, men de færreste av oss kommer til å kjøpe mer enn en bil. Det vil bare da være et av selskapene som faktisk får et salg, selv om begge har betalt for reklamen.

Det samme gjelder er forfremmelse på jobben. Du og en kollega jobber begge effektivt og har gode resultater, men det er bare en ny opprykkstilling ledig og bare en av dere vil få forfremmelsen, selv om dere begge har lagt ned mye tid og ressurser. Disse aktivitetene er spesialtilfeller av en auksjonsform som kalles for «alle-betaler»-auksjon.

• Les også: Reiselivet bør fikse overkapasiteten selv

Hvorfor auksjoner er viktige for oss

Sveriges riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne, populært omtalt som «nobelprisen i økonomi», ble i år tildelt forskerne Robert Wilson og Paul Milgrom «for deres bidrag til forbedringen av auksjonsteori og oppfinnelsen av nye auksjonsformater». Dette er den tredje «nobelprisen i økonomi» som er relatert til auksjoner.

Auksjoner er en mekanisme som gjør at prisene i et marked reflekterer den tilgjengelige informasjonen som potensielle kjøpere og selgere har. Markeder alene har ikke lykkes i å samle all nødvendig informasjon. Da trengs det en mekanisme som kan korrigere markedssvikt. Her spiller altså auksjoner en rolle som den usynlige hånd i markedet. Auksjoner er enkelt forklart prisoppdagelse i praksis.  

• Les også: Jakten på politisk suksess

Hva er auksjoner?

En auksjon er en mekanisme med et sett regler som bestemmer fordelingen av en vare og prisen på bakgrunn av bud fra deltagere.

En auksjon består av tre grunnleggende byggesteiner: 1) antall enheter som auksjoneres bort, 2) reglene for budgiving og 3) verdien av varen.

1. Antall enheter som auksjoneres bort. I auksjoner er det typisk enkeltobjekt eller flerobjekt. Edvard Munchs Skrik som ble solgt på Sotheby’s i 2012 er et eksempel på en enkeltobjekt-auksjon. Et Google-søk på flybilletter fra Oslo til Trondheim gir fire reklamer for lavpris fra Norwegian, Bravofly, Wizzair og Eskytravel. Det er et eksempel på en auksjon der flere objekter skal selges.
2. De fire vanligste reglene for budgivning: a) I en auksjon med åpen, økende pris («english») skjer budgivingen gjennom å øke prisen. Budene er offentlige. Den som kommer med det høyeste budet, vinner auksjonen og må betale det høyeste budet. Det gjelder for eksempel når et maleri av Edvard Munch selges på auksjon. b) I en auksjon med åpen, fallende pris («dutch») blir en høy åpningspris annonsert, og blir trinnvis satt ned helt til det er noen som aksepterer den annonserte prisen. Den som først aksepterer en annonsert pris, vinner auksjonen, og må betale budet sitt. Det gjelder for eksempel salg av blomster på auksjon. c) I en lukket førstepris-auksjon blir budene gitt i en lukket konvolutt. Den som har gitt det høyeste budet vinner, og må betale budet sitt. Det gjelder for eksempel i offentlige innkjøp. d) I en lukket andre-pris-auksjon blir også budene gitt i en lukket konvolutt. Den som byr best, vinner auksjonen, og betaler prisen for det nest høyeste budet i auksjonen. Det gjelder for eksempel i auksjoner av søkeord på Google.
3. Verdien av varen. En vare kan ha en privat verdi eller en felles verdi. a) I auksjoner med privat verdi, kjenner budgiver sin egen verdi, men ikke hvilken verdi varen har for andre budgivere. Verdien den enkelte budgiver tillegger varen er uavhengig av hva andre mener det er verdt. Et eksempel kan være en veldedighetsmiddag med Tom Cruise. b) I auksjoner med felles verdi, kjenner ikke budgiver den sanne verdien av varen. Et eksempel er et oljefelt hvor det er størrelsene på oljefeltet og den fremtidige oljeprisen ikke er kjent. Alle budgivere vil møte samme oljepris og samme størrelse på oljefeltet. Det er av interesse for oljeselskapene å vite hvor mye konkurrentene tror det er i bakken.

Optimal budgiving kommer an på auksjonsreglene

Tenke deg at du og jeg er på auksjon for å legge inn bud på en vase. For deg er vasen verdt opp til 10.000 kroner, mens jeg er villig til å by opp mot 7.000 kroner. Du vet hvor mye vasen er verdt for deg, men du vet ikke hvor mye den er verdt for meg-

• Budgiving i en lukket andrepris-auksjon: Prisen du må betale, hvis du vinner, vil være hva jeg byr (andre-pris). Anta at jeg byr 7.000 og du byr 10.000 Du vinner og betaler 7.000, mitt bud. Det at du betaler mitt bud betyr at du ikke trenger å tenke på hva jeg byr. Du trenger bare å fokusere på hvor mye du er selv villig til å betale. Optimalt bud er derfor å by din verdi. Du har ingen insentiver for å skjule prisen din eller by mindre enn du verdsetter vasen til.
• Budgiving i en lukket førstepris-auksjon. Prisen du må betale, hvis du vinner, vil være ditt eget bud. Anta igjen at jeg byr 7.000 og du byr 10.000. Du vinner og betaler 10.000. Du kunne ha bydd 8.000 og fremdeles vunnet. Du forutser dette og vil derfor ikke by 10.000. Du ønsker å justere budet ditt nedover. Men hvis du byr 6.000, så vil jeg vinne. Det optimale budet er nå en avveining mellom enten å miste produktet eller å få et overskudd ved kjøp. Den optimale budgivingen avhenger derfor av auksjonsformatet.

Hva nobelprisvinnerne har bidratt med

Robert Wilson var den første som karakteriserte optimal budgiving i en førstepris-auksjon med felles verdi. Budgiverne vil typisk by mindre enn sitt estimat for å unngå at de har det mest optimistiske estimatet.

Paul Milgrom var den første som karakteriserte optimal budgiving i auksjoner som er en blanding av privat og felles verdi. For eksempel er en bolig både et gode som du skal bo i, og det er en investering som du kan realisere en gevinst av.

De ulike auksjonstypene gir forskjellig informasjon om budgiverene.  I en åpen auksjon får budgiverne informasjon om de andres estimater. En «English» auksjon gir budgiverene informasjon om de andres estimater. En «Dutch» auksjon gir ingen ny informasjon for budgiverene fordi den første som aksepterer prisen blir vinneren. Den som vinner, står derfor i fare for å ha bydd for mye, såkalt vinneren’s forbandelse.

Budgiverene vil være mer forsiktig med budene sine for å unngå vinnerens forbannelse, som igjen gir lavere pris. Inntekten fra auksjonen vil derfor være mindre fra en Dutch enn en «English» auksjon fordi en «Dutch» auksjon gir mindre informasjon.

Hvordan by på en kontrakt fra Statens Veivesen?

Her er et praktisk eksempel som viser hvordan du kan ta i bruk innsikt fra en av årets nobelprisvinnere.

Tenk deg at Statens Veivesen har lagt ut en totalentreprise på en gangbro ved kommunehuset i Førde. Du er ansatt som prosjektøkonom for Skanska og skal by på denne kontrakten.

Du kjenner ikke den faktiske kostnaden ved gangbroen fordi det kan være oppstå endringer på prisene av innsatsfaktorene eller uforutsette forsinkelser. Fordi kostnadanslagene er et estimat på en feilmargin, og alle selskaper vil møte de samme uforutsette forsinkelser, så antar vi at gangbroen har felles-verdi for alle selskaper. Skanska anslår kostnadene til å være 25 millioner, og legger inn et bud på 27.5 millioner for å få en margin på 10 prosent. Veidekke anslår at kostnadene vil være 30 millioner og med samme kostpluss-margin vil budet være 33 millioner. Skanska byr lavest og får kontrakten. Når prosjektet er ferdig, er den realiserte kostnaden 29 millioner og Skanska ender med 1.5 millioner i tap.

En generell regel vil være at når du vinner en jobb som er konkurranseutsatt, så vil det ofte være fordi kostnadsestimatet ditt var for lavt (vinnerens forbannelse). Du bør derfor sette et anslag, så justere anslaget oppover for å korrigere for uforutsette hendelser, og deretter legge på en fortjenestemargin.

Tommelfinger-regelen for budkonkurranser er «vær pessimistisk og øk presisjonen». Bruk tid og ressurser for å øke presisjonen i kostnadsestimatene for da kan du by mer aggresivt uten større risiko, samtidig som du kan skape et rykte for god prosjektprosjektering som reduserer insentivene til konkurrentene dine å by hardt mot deg.

«Men, du vinner jo ikke hvis du ikke satser», tenker du kanskje?

Avkastningen i budgivning kommer fra konkurransefortrinn i kostnader og informasjon. Naiv budgivning ødelegger disse fortrinnene. Budgivere uten et konkurransefortrinn har liten sjanse til å få stor gevinst, men du kan potensielt få store tap av små feiltrinn.

Godt auksjonsdesign er god konkurransepolitikk

Auksjoner kan være problematiske fordi de kan være manipulerbare av deltagerene. Åpne auksjoner bidrar til å gi informasjon om hva konkurrentene byr. Det er gunstig for å få bedre bud. Samtidig vil det gjøre det lettere for selskaper å samarbeide i budrunden.

Godt auksjonsdesign er derfor det samme som god konkurransepolitikk: Mange budgivere og liten mulighet for samarbeid mellom budgiverene.

Referanser:

• Krishna, V. (2010) Auction theory, Academic press
• Klemperer, P. (2004) Auctions: theory and practive, Princeton university press.
• Klemperer, P. (1999) Auction theory: a guide to the literature, Journal of Economic Survery, Vol. 13(3): 227-286.
• Klemperer (2002) How (not) to run auctions: the european 3G telecom auctions, European Economic Review, Vol. 46(4-5): 829-845
• Milgrom, P. (1989) Auctions and bidding: A primer, Journal of Economic Perspective, Vol. 3(3): 3 – 22
• McAfee, P. og McMillian, J. (1987) Auctions and Bidding, Journal of Economic Literature, Vol 25: 699 – 738.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 30. oktober 2020. Kunnskap Kristiania er et kunnskapsmagasin fra Høyskolen Kristiania som publiserer nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt.

Tekst: Førsteamanuensis Øyvind Aas, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.