Ruset av smarttelefonen
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forbrukeratferd
Smarttelefonen har bidratt til mange fordeler knyttet til for eksempel sosial interaksjon, underholdning, shopping og trygghet. Men, bruken av smarttelefon har også en bakside.
Smarttelefonen er ikke bare en betydelig tidstyv for de aller fleste av oss. Studier viser også at det kan være sammenheng mellom bruk av smarttelefon og angst, depresjon og dårlig søvnkvalitet generelt.
Hva er det som gjør oss avhengige?
De fleste har vært inne på tanken om å bruke mindre tid på smarttelefonen. Men det viser å være vanskelig å gå fra ord til handling. Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å legge bort smarttelefonen? Det er i utgangspunktet ikke noe avhengighetsskapende med smarttelefonen i seg selv.
Det er konsekvensen av bruken som etablerer avhengigheten.
Forskning på hvordan vi oppfører oss (adferdsforskning) kan gi oss noen svar på hvorfor vi er blitt slaver av teknologien.
Suksessen bak sosiale medier
Den amerikanske psykologien Burrhus Frederic Skinner har studert hvordan konsekvenser av handlinger påvirker fremtidig atferd. Skinners eksperimenterte med laboratorierotter som fikk en liten matbit (pellet) når den trykket på en knapp. Det fungerte som en forsterkning av rottens atferd. Skinner laget pelletene selv, og i et typisk eksperiment kunne en rotte få opptil 300 pelleter.
- Les også: Kunnskap Kristiania 2020/2021 (E-magasin).
Skinner fikk en dag problemer med å lage nok pelleter og startet å gi forsterkning bare av og til. Dette ble starten på forskning på effekter av ulike måter å gi forsterkning på. Forsterkning kan gis ofte eller sjelden, hver gang en atferd forekommer (kontinuerlig), eller bare av og til (tilfeldig).
Atferdsforskning viser at når og hvor ofte atferd forsterkes kan ha en dramatisk effekt på fremtidig atferd. Det mest avhengighetsskapende forsterkningsskjemaet har forsterkning knyttet til atferden som utføres, men det er tilfeldig hva som utløser denne forsterkningen.
Dette er hjemligheten bak suksessen til sosiale medier som for eksempel Facebook. Vi sjekker sidene hyppig fordi vi aldri helt vet når vi får sosial oppmerksomhet i form av likes eller kommentarer på innlegg.
- Les også: Fem råd om smart digital læring
Vi får et lite «kick»
Sean Parker, en av grunnleggerne av Facebook, sier at når vi får likes eller kommentarer på et innlegg, får vi et lite «dopamin kick». Dopamin er en kjemikalie som produseres i hjernen. Dopamin spiller en viktig rolle i motivasjon. Det utløses når vi tar en bit av mat som vi liker veldig godt, når vi har sex, etter trening, og når vi har vellykkede sosiale interaksjoner.
I en evolusjonær sammenheng forsterker dopamin gunstig atferd, og derfor trigges vi til å fortsette. Dopamin har med andre ord en overlevelsesfunksjon.
Forskning viser at kroppen vår reagerer på samme måte på dopamin som på kokain, og det er den samme delen av hjernen som blir aktivert. Inntak av kokain vil kunne føre til unormalt høy dopaminkonsentrasjon i hjernen. Når bruken av kokain avsluttes, vil dopaminnivået bli unormalt lavt og brukeren kan noen ganger gå inn i en tilstand av depresjon og demotivering.
Hjernens belønningssystem
Forskerne James Olds og Peter Milner ved McGill University i Canada oppdaget i 1954 belønningssystemet i hjernen. Kort sagt består belønningssystemet av en nervebane som sender impulser i form av dopaminmolekyler til lystsenteret i hjernen.
Lystsenteret aktiveres når en person får en såkalt positiv forsterker for en atferd, og aktiveres både ved naturlig forsterkning som for eksempel spise mat, sex, trening og sosial interaksjon. Kunstig forsterkning er knyttet til for eksempel forbruk av sjokolade, kaffe og snus.
- Les også: Hjernens beste treningsarena
Atferdsforskning og hjerneforskning gir oss innsikt i hvorfor smarttelefonen kan etablere avhengighet. Sosiale medier er basert på forsterkningsskjema hvor det er tilfeldig når forsterkeren (les likes eller kommentarer) kommer. Dersom vi endelig får likes eller kommentarer etter hyppige besøk på Facebook, vil det kunne utløse en berusende følelse fra det lille dopaminmolekylet i lystsenteret.
Må utøve selvkontroll
Med kunnskap om forsterkningsskjema og dopaminmolekyler i hjernens lystsenter kunne vi konkludere med at vi er et offer for innholdsleverandørene som har benyttet atferdspsykologi og hjerneforskning til å gjøre oss til slaver av teknologien.
Tja, industrien har selvfølgelig samfunnsansvar i forhold til hvordan de designer teknologi som kan skape avhengighet.
Men, vi som brukere har like mye ansvar og stikkordet her er selvkontroll. På samme måte som forsterkningsskjema og dopaminmolekylet i lystsenteret har en overlevelsesfunksjon, så har selvkontroll også en overlevelsesfunksjon.
Vi må selv sørge for å legge til sides umiddelbare nytelse (sjekke likes og kommentarer på Facebook), og ha mer fokus på langsiktige forsterkerne som karrieremessige mål, studier, idrettsprestasjoner og familiemål.
Referanser:
Asle Fagerstrøm, Magne Johannessen, Nina Vogt og Ragnhild Eg (2020): Forbrukeratferd. Gyldendal.
Denne formidlingsartikkelen er publisert i Kunnskap Kristiania 2020/2021, en magasinutgave av Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin Kunnskap Kristiania. Du kan bestille trykt eksemplar av magasinet på E-post til kunnskap@kristiania.no.
Tekst: Professor Asle Fagerstrøm, institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Instituttet er en del av avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi.
Foto: Ruset av smarttelefonen. Illustrasjonsbilde. Photo by Eddy Billard on Unsplash.
