Gjenskapte raidet på Måløy

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstnerisk utviklingsarbeid

I demringen 27. desember 1941 brytes julefreden av et brak. I løpet av ti minutter faller 560 bomber over Måløy. De neste seks timene er det full krig på det lille fiskestedet; flybombardement, tunge gatekamper og skyting fra krigsskip. Nesten halve stedet bombes i stykker og brenner ned, mens mange hundre allierte og tyske soldater mister livet. Flere sivile får skader, men utrolig nok er det kun én sivil som mister livet i det dramatiske angrepet.

• Les også: Kunnskap Kristiania 2020/2021 (E-magasin).

I 2015 fikk interiørarkitekt Hanna Hilt og jeg i oppdrag å tegne et krigsmuseum i Måløy. Bygningen inneholder fire permanente utstillinger og formidler historien om Måløyraidet, Martin Linge, Kompani Linge og Shetlandsfarten.

• Les også: Å gjøre dansen til sin

Kunstnerisk utviklingsarbeid

Dette prosjektet defineres som et kunstnerisk utviklingsarbeid. Prosjektet var unikt, og det hadde få rammer. Forskningen har ikke fasitsvar, og resultatet ville ha sett annerledes ut om andre, ved hjelp av tilsvarende eller andre metoder, hadde utført det samme oppdraget.

Bygningen og utstillingene er resultatet av kvalitative metoder og subjektive refleksjoner som gav løsninger bygget på rammene av prosjektet, og på egne faglige erfaringer.

De overordnede forskningsspørsmålene i dette prosjektet var:

• Hvordan rehabilitere et historisk jugendbygg fra 1915 på en respektfull måte, og samtidig transformere det om til et museum?
• Hvordan bruke arkitektoniske virkemidler for å presentere historiske begivenheter på en måte som fremmer kunnskap, engasjement og skaper nysgjerrighet?

Første fase brukte vi til innhenting av teknisk underlag, befaring med oppmåling og registrering av eksiterende bygningskvaliteter. Vi satte oss i inn store mengder historisk materiale. Metodene vi brukte, varierte etter hva vi søkte svar på, og hvor langt i prosessen vi var kommet.

• Les også: Drømmen om strømmen

Visuell metode

Etter informasjonsinnhentingen, og når overordnede prinsipper for bygningsmessige grep og historiefortelling var satt, startet vi planarbeidet. Planskisser er en av de viktigste metodene i interiørfaget, og avgjørende for å få god flyt og hensiktsmessig arealutnyttelse.

Dette er en visuell iterativ metode som umiddelbart og effektivt genererer materiale for videre diskusjon og refleksjon.

I dette prosjektet, i motsetning til de fleste andre interiørprosjekter, måtte vi utføre denne øvelsen på alle veggflatene i museet for å sikre nøyaktig plassering av hundrevis små og store objekter, tekst og foto. For å kvalitetssikre løsninger før produksjon, blir det også gjort fullskalautprøvinger for å teste løsninger, og kartlegge hvordan de teknisk og funksjonelt fungerer. Dette gjelder både riktig målestokk, materialbruk, farger, lukt og lys.

Skaper opplevelser

Det grafiske uttrykket er en svært viktig del av den totale opplevelsen og formidlingen i dette prosjektet. Vi arbeidet tett sammen grafisk designer Maria Rønneberg for å finne et uttrykk som komplimenterte den romlige atmosfæren.

Vi samarbeidet om de overordnede prinsipper for hvilke flater/materialer forskjellige typer informasjon skulle formidles på. Eksempelvis ble krigsteknisk informasjon trykket på aluminiumsplater, et hardt og dødt materiale. De personlige skildringene ble trykket på finerplater, som er et mykt og sympatisk materiale. Dette øker lesbarheten og intuitivt leder den besøkende i utstillingene.

Skrifttyper og størrelser ble testet på fullskala prøvetrykk i bygningen for å undersøke lesbarhet, definere størrelse, tekstmengde og plassering/høyder. All tekst ble presentert på tre språk og på lydfiler.

Duften av krutt og røyk

Lys er alltid en viktig faktor, og i museumsprosjekter spiller lyset en svært viktig rolle for å dramatisere historiefortellingen. Noen deler av museet ble mørklagt for å forsterke og iscenesette de historiske hendelser ytterligere med lys, lyd og levende bilder, andre steder var det viktig å få inn dagslys for å varier opplevelsen, og motvirke museumstretthet.

I tillegg til de opplagte arkitektoniske virkemiddelene, brukte vi også lukt og lyd for å forsterke opplevelsen til besøkeren. For eksempel ligger det i trappen opp til utstillingene, et lydbilde av taktfast marsj (okkupasjon), og i rommet som skildrer selve raidet kan man kjenne en svak duft av krutt og røyk.

Måløyraidsenteret ble åpnet av kronprinsparet høsten 2018. Museet er nominert til Byggeskikkprisen i Kinn Kommune, og juryert inn i årboken til Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforbund.

Hva interiørarkitekter gjør

• En interiørarkitekt jobber med mange forskjellige prosjekter, fra oppdrag med ekstremt høyt funksjonelt fokus (for eksempel sykehus), til bygninger hvor brukerens opplevelse er det essensielle (som museum).
• Interiørarkitekten har faglig kompetanse innen bærekraftig design, universell utforming og byggetekniske forskrifter, samt verktøy og metoder for å analysere forskjellige oppdrag, og de menneskelige hensyn som må tas.

Referanse:

Artikkelen er skrevet for og publisert i Kunnskap Kristiania 2020/2021, en magasinutgave av Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin Kunnskap Kristiania. Du kan bestille trykt eksemplar av magasinet på E-post til kunnskap@kristiania.no.

Tekst: Høyskolelektor Linda Eirin Fosse Lien, Westerdals institutt for kommunikasjon og design ved Høyskolen Kristiania.